Trump legger press på Mexico i kampen mot narkokriminalitet

Oaxaca, Mexico

Narkohandel og spesielt flyten av fentanyl er argumentet Donald Trump legger til grunn for å innføre straffetoll mot Mexico. USAs president  kunngjorde en betydelig økning i tollsatsen for en en rekke land 2. april, men Mexico var ikke med på listen. Landet forblir beskyttet av frihandelsavtalen inntil videre.

Trump vedtok to ganger en straffetoll på 25 prosent på alle meksikanske varer, og to ganger har han gitt en måneds utsettelse. Den siste utsettelsen gjaldt alle varer som går inn under frihandelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico, USCMA.

Trump uttalte imidlertid at USCMA-avtalen ikke gagner USA og at den bør avsluttes. Det vil gi ham friere tøyler for å bruke toll som press på Mexico for å gjøre mer i kampen mot den organiserte kriminaliteten og for å komme produksjon og smugling av fentanyl til livs.

Fentanyl er et syntetisk opioid som er opptil 100 ganger sterkere enn morfin og 50 ganger sterkere enn heroin.

–  Kan ikke løses over natten

– Trump vil ha en umiddelbar stans i fentanylet som føres inn i USA fra Mexico. Men dette er ikke en situasjon som kan løses over natten, påpeker Tony Payan.

Payan er leder for Center for the U.S. and Mexico ved Rice University’s Baker Institute for Public Policy i Houston.

Det er ikke slik at den meksikanske presidenten kan vifte med en tryllestav og all fentanyl vil forsvinne

Han mener derfor at Trumps straffetoll som strategi for å presse Mexico til å gjøre mer for å bekjempe narkokartellene, ikke vil fungere.

– For kampen mot narkohandelen mellom Mexico og USA har pågått i over 50 år, og dette er ikke noe Mexico kan få slutt på alene, sier han. Og legger til:

– Det er ikke slik at den meksikanske presidenten kan vifte med en tryllestav og all fentanyl vil forsvinne. Vi trenger en ramme for et samarbeid, etterretning og samkjørte operasjoner mot narkotikasmuglingen.Vi må ta tak i både tilbud og etterspørselen av de narkotiske stoffene.        

Straffetoll vil gi store ringvirkninger

    Over 80 prosent av den meksikanske eksporten går til USA, og en straffetoll kan får store ringvirkninger for den meksikanske økonomien.

– Mexicos president, Claudia Sheinbaum, befinner seg derfor nå i en svært vanskelig situasjon hvor hun må forhandle med Trump for å redde landets økonomi samtidig som hun er tvunget til å gjøre noe for å bekjempe narkokriminaliteten i landet, fortsetter Payan.

Sheinbaum begynte sin presidentperiode 1. oktober i fjor, og hun tilhører det samme  venstreorienterte Morena-partiet som sin forgjenger Andres Manuel López Obrador.

I forhold til landets narkokarteller videreførte Sheinbaum i utgangspunktet politikken til López Obrador, «Abrazos no balazos», det vil si «Klemmer, ikke kuler».

«Klemmer, ikke kuler»-politikken slo feil

– Denne politikken fokuserte på de strukturelle årsakene til den organiserte kriminaliteten via sosiale programmer og økonomisk støtte som skulle bekjempe fattigdom og mangelen på muligheter, forteller Luz Celina Camarena Romero.

Camarena Romero er meksikansk forsker med spesialisering innen internasjonale relasjoner og organisert kriminalitet, sikkerhet og forsvar. For tiden tar hun en doktorgrad i krigsstudier ved universitet i Salamanca i Spania.

Hun sier videre at «Klemmer,ikke kuler»-politikken slo kraftig feil.

– For i perioden 2018 til 2024 økte mord- og kriminalstatistikken ytterligere i Mexico, påpeker forskeren.

200.000 drept på seks år

Tall fra det nasjonale statistikkinsituttet, INEGI, indikerer at 200.000 personer ble drept i denne perioden, det høyeste drapstallet for en meksikansk president i nyere tid.

– Dessuten er vi mange, meg selv inkludert, som mener denne politikken bidro til at myndighetene i enda større grad inngikk en pakt med den organiserte kriminaliteten, de lot dem operere fritt, hvilket gjorde at de utvidet territoriene sine og de kriminelle aktivitetene, uttaler Camarena Romero.

Etter at Trump inntok Det hvite hus, påpeker forskeren at diskursen fra president Sheinbaum har forandret seg. Hun har iverksatt tiltak for å imøtekomme Trumps krav om at Mexico må gjøre mer for å stoppe strømmen av fentanyl inn til USA.

Så lenge det er etterspørsel...

Blant annet sendte Sheinbaum 10 000 soldater i den nasjonale garden til grensen mot USA for å hindre transporten av fentanyl, og Mexico utleverte i mars 29 fengslede narkobosser til USA.

I følge U.S. Customs and Border Protection ble det i februar i år konfiskert 40 prosent mindre fentanyl sammenlignet med februar 2024. Et argument som også ble avgjørende når  Sheinbaum forhandlet med Trump om og fikk en utsettelse på ytterligere en måned for innføringen av straffetollen.

– Selv om Mexico har tatt grep for å redusere handelen av fentanyl over grensen til USA, så har de ikke gjort det i forhold til å redusere produksjonen, påpeker Camarena Romero og utdyper:

– Det har kun vært noen få politiaksjoner mot fentanyl-laboratorier i Mexico. Og så lenge det er etterspørsel etter fentanyl i USA, så vil de meksikanske narkokartellene lete etter måter å tilfredsstille denne etterspørselen.

Ingen nedgang i gatesalget i USA

Payan på sin side tror ikke det at det er blitt konfiskert mindre fentanyl på grensen nødvendigvis betyr at det innføres mindre fentanyl i USA.

– Det kan være at kartellene transporterer mindre fentanyl fordi de ser an situasjonen med Trump og vurderer hvordan de skal svare, sier han. – Men vi vet at de også bruker både tunneler og droner for å få stoffet over grensen, så en annen mulighet er at de har funnet alternative veier.

En indikasjon på om det er mindre fentanyl i omløp, presiserer han, er tilgjengeligheten av stoffet på gata og hvor mye det koster.

– Og vi har ikke sett at prisene på gata stiger eller at det er vanskeligere å få tak i, påpeker han. – Så det er ingenting som tyder på at det er mindre fentanyl på den nordamerikanske markedet.

Kan flytte produksjonen

En annen mulighet han ser for seg er at kartellene flytter deler av produksjonen til USA.

– Det er lett og enkelt å produsere fentanyl, så derfor er det godt mulig for dem å flytte deler av produksjonen over grensen.

Både Camarena Romero og Payan trekker frem at narkokartellene er svært tilpasningsdyktig.

– De er fleksible og omstiller seg raskt, hvilket de også nå vil gjøre for å forsyne markedet i USA med fentanyl, sier Payan.

Mer vold på kort sikt

Nettopp det at fentanyl er et billig og lett stoff å produsere for kartellene, og at det er en meget god business for dem, mener Camarena Romero bidrar til at de vil svare på tiltakene fra myndighetene for å bekjempe dette. Samt at kampen mellom dem for å kontrollere produksjonen og handelen vil fortsette og intensiveres.

– Presset fra USA i forhold til den organiserte kriminaliteten vil derfor føre til at vold og mordstatistikken i Mexico på kort sikt kommer til å øke enda mer, antar hun. – Men intet land er tjent med organisert kriminalitet, så dette er en kamp Mexico må ta.

For å imøtekomme situasjonen sier hun det trengs et mer effektiv samarbeid mellom USA og Mexico hvor det utveksles mer informasjon og etterretning.

Mexico må gi tilgang

Payan understreker også at det er helt nødvendig.

– Mexico må gi tilgang til nordamerikanske droner, fly og skip i meksikansk territorium for å samle informasjon om narkokartellenes virksomhet, mener han.

Den forrige meksikanske presidenten kastet ut alle agentene fra USAs Drug Enforcement Administration, DEA.

– Sheinbaum må la dem komme tilbake, uttaler Payan.

Spent situasjon

Javier Oliva Posada er leder for gruppen for demokrati, sikkerhet, forsvar og etterretning ved Det autonome universitetet i Mexico by, UNAM. Han ser for seg at forholdet mellom USA og Mexico når det gjelder narkotikakriminaliteten vil bestå av samarbeid, men også av mye press fra Trumps side.

– Men det er ikke til å stikke under en stol at situasjonen mellom USA og Mexico er spent, sier Oliva Posada. – I dag er det 10 000 soldater på hver siden av grensen, og i følge mine egne studier er det første gang siden 1945 at det er så store militærstyrker på begge sider.

At Trump har erklært meksikanske narkokarteller som terrorister, åpner også opp for at USA kan angripe dem på meksikansk jord.

– Jeg ser riktignok ikke for meg et militært angrep fra USAs side, uttaler han. – Men det USA bør gjøre, er å kontrollere våpensalget til Mexico, for i Mexico dreper de hverandre med våpen fra USA.

På den meksikanske siden trekker han spesielt frem behovet for å styrke kommuneadministrasjonene og de lokale politistyrkene.

– Mexico har ikke økonomi eller personell til å styrke det føderale politiet nok til å kunne ta seg av sikkerheten i alle landets kommuner, mener han.

Dette er en kamp som kommer til å bli smertefull. Men den må tas

Videre peker han på at Trump ikke bare vil ha utlevert narkosjefer.

– Han vil også at Mexico skal utlevere politikere med tilknytning til narkokartellene.

Hvilket Oliva Posada mener må skje, men som Payan tror han det vil bli meget komplisert for den meksikanske presidenten å gjøre det.

– Fordi hun arvet fra sin forgjenger et styringssystem som er gjennomsyret av samarbeidet med narkokarteller, påstår han. – Og begynner hun å stille narkopolitikerne for retten og å utlevere dem til USA, som Trump krever, så kommer hun til å berøre sentrale nerver også i sitt eget politiske parti.

Samtidig ser han på situasjonen som en gyllen mulighet for president Sheinbaum til å vise at hun virkelig har til hensikt å ta tak i korrupsjon og den organiserte kriminalitetens innflytelse i meksikansk styre.

– Og dette er en kamp som kommer til å bli smertefull. Men den må tas, konkluderer Payan.