URO gjør noe ingen andre i verden gjør

URO er verdens første prosjekt i sitt slag. Et prosjekt der norske fagfolk og folk med utviklingshemming - ekspertene - sammen underviser om rusutfordringer for personer med utviklingshemming.

Den rosakledde gjengen består av to eksperter, en leder og en kommunikasjonsansvarlig. De har alltid med seg fargerike informasjonsbrosjyrer med enkle setninger og figurer. Under overskriften «Faren når du drikker alkohol», står det kort og greit: «Du blir ustø, svimmel og kan falle».

I en snakkeboble et annet sted i folderen er det skrevet: «Hva vil du gjøre hvis du opplever at noen har drukket for mye?» Boken er laget slik at den kan være et godt utgangspunkt for viktige samtaler. Refleksjonskort gjør samme nytten. Disse kan man laste ned via nettsiden til URO.

Prosjektgruppen URO har jobbet sammen i snart tre år. De kjenner hverandre veldig, veldig godt. Det er lett å observere under den livlige samtalen på kontoret i Tønsberg sentrum. På veggene rundt oss henger det tidslinjer med utallige oppdrag som er gjort og som skal gjennomføres. Både leder og ekspertene er fulle av latter, idéer og pågangsmot. Er det noe som kan misforståes i samtalen, oppklares det fort. Her er fagfolk og folk med utviklingshemming virkelig på ett og samme lag.

 Et tema få har snakket om

Det hele startet da leder Lise Holm jobbet i rusfeltet. Hun skulle lage en fagdag sammen med en kollega som kunne mye om utviklingshemming. Under forberedelsene gikk det opp for dem at det manglet kunnskap om hvordan mennesker med utviklingshemming forholdt seg til rusmidler. Før fagdagen var over, ble det tydelig at det var flere som aldri eller sjelden hadde tenkt at rus kunne være en problem for denne gruppen.

Med penger fra Stiftelsen Dam startet URO første trinn; kartlegging. Lise fant ferske forskningstall som viste at 8 prosent av pasienter under behandling i norske rusinstitusjoner, har utviklingshemming. Inkluderte man borderline intellektuell fungering (IQ mellom 70 og 85), var totalandelen omkring 30 prosent. Dette er tall som tidligere er omtalt i Rus og Samfunn.

Lise ville finne en måte å møte problemkomplekset på.  Da trengte hun folk som visste noe om hvordan mennesker med utviklingshemming forholdt seg til rus.

Camilla Melvoll Berntsen (42) ble tatt ut til å svare på spørsmål i en pilot-undersøkelse. Derfra ble hun plukket ut til selv å bli en ekspert i URO-prosjektet.

På det tidspunktet var allerede Erik Johan Steenbuch (35) ansatt som ekspert. Han hadde endelig fått avsluttet videregående skole etter en lang kamp om å få skoleplass noen år før.

Kartleggingen ble til en sluttrapport med følgende hovedfunn:

• Det mangler kunnskap om rus og utviklingshemming både blant de som arbeider innenfor rusfeltet og de som arbeider med mennesker som har utviklingshemming
• Personer med både utviklingshemming og rusproblemer går i ordinær rusbehandling, men uten tilstrekkelig tilrettelegging
• Lettfattelig informasjon og tilpasset undervisning om rus ble etterlyst
• Kartleggingsverktøy for å avsløre rusbruk fungerer dårlig for mennesker med utviklingshemming
• Manglende samarbeid mellom ulike etater og instanser vanskeliggjør behandlingen
• Isolasjon og ekskludering fra sosiale arenaer gir risiko for økt rusbruk
• Utviklingshemming gir økt risiko for å bli lurt og utnyttet i rusmiljøer
• Det tilbys for dårlig støtte til pårørende og personer med utviklingshemming som bruker for mye rusmidler
• Flere respondenter etterlyste tvangsbruk for personer med utviklingshemming og rusproblemer

Bratt læringskurve

Begge ekspertene forteller at starten på prosjektet var tøff.

– Den gangen var det nok å sitte i døra for å si velkommen på en fagdag vi arrangerte. Det er ganske rått å tenke på nå, smiler Erik.

Etterhvert skulle han og Camilla intervjue andre med utviklingshemming om deres hverdag og kunnskap om rus. Nå driver ekspertene gruppesamtaler og står på store og små scener for å undervise opp til mange hundre personer samtidig.

–Vi er nesten alltid sammen alle fire når vi er på oppdrag. Kommer det spørsmål jeg ikke helt forstår, kan Lise svare eller forklare, forteller Camilla og ser på prosjektlederen.

Fjerdemann i gruppen, kommunikasjonsansvarlig Julie Marie Rasmussen, er ikke på jobb i dag. Hennes arbeidsoppgaver er blant annet markedsføring og å lage nettside og   informasjonsmateriell.

– Vi trenger enkel tekst og lang tid på å lære. Blir det for mange ord og for komplisert, renner det over, forteller Erik.

Gruppen reiser over hele landet. De har nylig vært i Bergen, Alta og Lofoten. Hvis det blir forandringer med transport med fly, buss, tog eller ferge, kan det fort bli litt vanskelig. Uforutsigbarhet kan stresse ekspertene. 

– Da bruker jeg URO-hunden, eller reserveløsninga med enhjørningbamsen, eller at noen holder meg i handa, forteller Camilla.

Noen ganger er det Erik som kommer henne til unnsetning:

– Du ser når jeg trenger pauser. Da gir du oppmuntrende ord eller viser omsorg. Det setter jeg så innmari stor pris på. 

Gruppesamtaler om hverdagslivet

Når URO-gruppen er på undervisningsoppdrag, inviterer ekspertene tilhørerne inn for å snakke om hvilke erfaringer de har med rus. I tillegg spør de deltagerne om hvilke følelser som er knyttet til eventuell ekskludering eller ensomhet samt hvilke drømmer de har for livene sine.

Åpenhet rundt ulike sider ved hverdagslivet vil kunne forebygge rusmiddelavhengighet, mener alle i URO. Totalavhold kan være greit for noen, mens andre ønsker noe annet. At alle skal få ta selvstendige valg og være i stand til å beskytte seg mot skade og farer, står sentralt i budskapet.

De viser fram en filmsnutt fra en samtale Erik og Camilla nylig hadde sammen med fire mennesker som jobber på en vernet arbeidsplass.

Skaper trygghet

Erik og Camilla tør begge å spørre rett fram og konkret om hverdagen til gruppedeltagerne. De skaper trygghet, slik at de andre i gruppen åpner seg.

– Jeg vil si at vi er mennesker, vi også……. Noen av oss trenger bare tid til å lære ting, sier en ung mann i samtalegruppen. Han har en t-skjorte med påskriften: «Norge er ikke skapt for å sitte på ræva».

En annen deltager sier:

–Utviklingshemming er noe man må leve med. Man kan ikke se det på alle sammen ……. Man blir fortere lurt til å kjøpe sånne drikkevarer.  

I en intervjusituasjon senere i videosnutten, sier en annen ung mann følgende: 

– Det har skjedd at jeg har blitt spurt om å drikke mot at jeg får penger.

Ekspertene forteller om sine erfaringer

Camilla har helt andre erfaringer. Når hun tidligere var på fest med venninner, ble hun ofte sittende alene for å passe på de andres mobiler og vesker mens de var på dansegulvet, skålte og hadde det gøy. Camilla var edru og ble stadig sittende i en situasjon som kan gi en følelse av utenforskap.  

Erik forteller om hvor vanskelig det var å være ungdom og ikke få plass på videregående skole eller få jobb. Før han startet i URO gikk den sosiale og blide, unge mannen i byen for å ha noen å prate med på formiddagene. De rusavhengige ville slå an en prat. Da hendte det at han ble tilbudt hasj. Innimellom prøvde han å røyke litt.  Det var en uheldig utvikling som han er ute av nå.

– Det kan være en ganske kort vei fra å begynne å bruke rusmidler til man har ganske store problemer, forteller Lise.

Det kan blant annet skyldes tankekaos, manglende struktur i hverdagen, ensomhet, kjedsommelighet, utenforskap i arbeidslivet og i hverdagen og problemer med å si nei. Vansker med å forstå det sosiale spillet gjør at man fortere kan bli presset, utnyttet eller lurt. Det er derfor dette er så ekstra viktig å snakke om. Lettfattelig skriftlig informasjon som kan gi større forståelse, blir også avgjørende.

Slik gir URO lett skriftlig informasjon under overskriften «Drikkepress»:

Undervisningen som en begynnelse                                                                     

– Hva vet dere om effekten av den jobben dere gjør?

– Vi skulle gjerne hatt følgeforskning, men mangler både tid og penger. Et par timer med undervisning og samtaler vil neppe ha stor effekt alene. Det er noe av årsaken til at vi prøver å ha felles undervisning for de med utviklingshemming og de som jobber på deres arbeidsplass eller andre som er nære i deres hverdag. Undervisningen kan gjøre det lettere å holde fokus på temaet også etter at vi har vært på besøk.

Lise er spesielt fornøyd hvis både de som jobber i rusfeltet og de som jobber med mennesker med utviklingshemming, er tilstede på samme undervisning. Det kan øke sjansen for at de vil lære av hverandre og samarbeide bedre om de utfordringene som finnes. Målet er å øke gjenkjenningskompetansen innenfor begge fagfelt. 

Prosjektgruppen URO jobber også langsiktig. For å engasjere studenter som senere skal møte på mennesker med utviklingshemming og rus i sin yrkeskarriere, underviser de på helse- og sosialfagutdanningene på høyskole- og universitetsnivå. Innholdet i infomateriellet viser tydelig at studentene må gjøre språktilpasninger for at innholdet skal oppfattes av målgruppen.

Korte og enkle setninger

Informasjonsmateriell er kvalitetssikret av en egen gruppen med mennesker med utviklingshemming. Det er korte setninger med enkle ord og bare få budskap i hver setning. Likevel legges det ikke skjul på noe. Under overskriften «Fyllesyk» står det følgende:  

Avtalen med Sparebankstiftelsen Sparebank Sør går ut i mars 2026. Nå jobbes det med å komme inn på statsbudsjettet eller få andre offentlig midler.  Særlig Erik og Lise har jobbet tett opp mot rikspolitikerne. Under Stortingshøringen om Rusreformen del 1 holdt de et tre minutters innlegg. Det som stod om utviklingshemming i reformteksten, er sakset direkte fra deres høringssvar om de utviklingshemmedes ekstra utfordringer knyttet til rus.

– Vi jobber på mange fronter, oppsummerer Lise og sier i en bisetning at det lages en dokumentarfilm om URO.

Dokumentarfilmskaper Daniel Howlid har fulgt Erik, Camilla, Lise og Julie gjennom de siste to årene. Filmen kan kanskje bli en like stor suksess som A-laget eller Team-Pølsa, begge vist på NRK sist vinter. På mange vis kan URO betegnes som en krysning av de to prosjektene.

I den nye dokumentaren vil man få se en gruppesamtale om livets store drømmer. Der avslører Camilla sin drøm. Hun drømmer om å få fortsette i URO-prosjektet.