Utsatt for vold og rus? Send en sms til sykehuset og få tilbud om hjelp!

Hver mandag i høst har åtte kvinner benket seg rundt et bord på Avdeling for rus og avhengighet, Oslo Universitetssykehus. Der har de fått undervisning og snakket om hvordan rus og vold har satt seg i kroppen. Inngangen til fellesskapet har vært ubyråkratisk. Kvinnene sendte selv en sms til telefonnummer 902 66 585. Henvisning fra lege var ikke nødvendig.

I 2024 vedtok Stortinget å satse ekstra på kvinner som har eller har hatt både rus- og voldserfaringer. Alle helseregionene fikk øremerkede bevilgninger. Helse Sør-Øst valgte å gi Avdeling for Rus og avhengighet ved OUS ansvaret for å utvikle et nytt og tilpasset tilbud for utsatte kvinner i hele regionen.

Første kurs i dette pilotprosjektet er over. Gruppen som starter i januar, er fulltegnet, men det er bare å melde seg for nye grupper. 

Favner også kvinner som aldri har vært i behandling

Prosjektleder Maren Mikkelsen Ellingsen er engasjert og stolt av at de har gått nye veier for å rekruttere deltagere. En av utfordringene var å få informert de aktuelle kvinnene om tilbudet. 

– Vi ønsket spesielt å nå kvinner som ikke tidligere har vært i spesialisert behandling. Derfor tok vi kontakt med krisesentre, bydelsoverleger, fastleger, familievernkontorer og helsestasjoner. Samtidig som vi fikk informert, fikk vi kartlagt hvilke behov kvinnene der ute har, forteller prosjektlederen.   

De ansatte på krisesentrene fortalte at enkelte kvinner kom med mye medisiner som de må bruke for å klare hverdagen og for å sove.
– Dette kan være aktuelle deltagere for gruppen. Man trenger ikke å ha fått en rus- eller voldsdiagnose av en lege for å ta kontakt, forsikrer Ellingsen.

Får snakke med terapeuten på direkten

Psykologspesialist Ingvild Øglænd svarer på sms eller oppringing på telefonnummer 902 66 585. Hun informerer om prosjektet og snakker med kvinnen om hennes livssituasjon.

Hvis kvinnen og Øglænd tenker at kurset kan være aktuelt, avtales det et timelangt fysisk møte på poliklinikken på Ullevål. I denne timen gjør psykologspesialisten en enkel kartlegging.

– Det er viktig å vite at man ikke må være utsatt for fysisk eller seksuelle overgrep for å benytte tilbudet. Psykisk vold er mer enn nok, understreker hun.  

Andre instanser i helsetjenesten kobles ikke automatisk inn og det føres ikke lange journalnotater utover at deltageren har deltatt i behandlingen. Det formelle er underordnet.

– Kvinnene som melder seg, er fra rundt 20 til vel 60 år.  Noen lever i fortsatt voldsrelasjoner. Andre bærer på traumer fra mange år tilbake. Også rusbruken er svært forskjellig. For noen er det et tilbakelagt kapittel, for andre er de i aktiv rus med ulike rusmidler, forteller Øglænd.

Hun understreker at også kvinner som «betaler» med seksuelle tjenester for å få tilgang på rusmidlene de er avhengige av, er velkomne på kursene.

Nok av kvinner som ønsker hjelp

I begynnelsen av november hadde Øglænd snakket med 20-25 kvinner som ønsket å delta. Det er omtrent 50/50 av kvinner som tidligere har vært i behandling og kvinner som kommer til spesialisthelsetjenesten for første gang. 

– Hovedpoenget med de to samtalene er å finne kvinner som vil ha utbytte av kurset og som samtidig har såpass ordnede liv at de vil klare å møte opp. Noen har jeg dessverre måttet si nei til fordi de aldri har slitt med rus. Andre har kanskje vært for ustabile psykisk eller har for liten rusmestring til å kunne gjennomføre kurset nå, forteller Øglænd. 

 Da har hun funnet andre alternativer de kan henvises til. Et par er også henvist til tilrettelagt hesteassistert behandling, som er en del av det nye prosjektet.

Kursdeltagere testes ikke for rusmidler, men det er et poeng at ingen skal være synlig ruset når gruppen samles. Det er en forutsetning for at gruppen skal føles mest mulig trygg.

Mulighet for å skjule at man er med i behandlingen

Det er lagt til rette for at kvinner som lever under streng overvåkning for eksempel av en partner, likevel kan være med i behandlingen.  Slike situasjoner gjør det ekstra vanskelig å være åpen. Kvinnene kan derfor reservere seg fra å få regninger og brev fra sykehuset sendt til postkassen hjemme. De kan også fritas fra betaling hvis partneren eller andre har innsyn i kvinnens bankkontoer eller hvis man har felles bankkonto.

Ikke vanlig gruppeterapi

– Dette er ikke egentlig terapi, men en såkalt psykoedukativ gruppe. Det betyr at det primært handler om å formidle og reflektere over konsekvensene ved å være utsatt for vold og hvordan vold og rus henger sammen. Videre utforsker vi ulike måter å stabilisere livet på. Deltagerne trenger ikke å dele egne erfaringer, forklarer Øglænd.

De fleste velger likevel å dele noe - også de som opprinnelig ikke tenkte de ville gjøre det.

– Det betyr at vi allerede halvveis i kurset har oppnådd en stor grad av trygghet i gruppen. Deltagerne forteller at utveksling av erfaringer føles godt, og at det er tydelig at andre føler mye av det samme som det de selv gjør.  Det kan være første gang noen vet hva de står i. Den doble skammen med både rus og vold kan være spesielt heftig.

Setter seg i kroppen

Noe av målsetningen er å kjenne til hvordan traumer setter seg i kroppen og hvordan de ulike mekanismene i en voldsspiral innvirker på hverandre. En rustilstand gjør en ekstra utsatt for nye voldsepisoder. Samtidig kan det være lett å ty til rus når de psykiske ettervirkninger av vold gjør hverdagen vanskelig.

Sammenhengen mellom rus og regulering av følelser blir sentralt. Det snakkes også om årsaker til at man forblir i en relasjon med vold, selv om man innerst inne vil gå.

Hoveddelen av kurset er undervisning, men det er også tid for litt øvelser.  

– Vi prøver å jobbe litt lekent, ved å tegne eller drive med sanselige øvelser. Ikke være for mye oppe i hodet, men kjenne etter hva kroppen formidler til oss.

Noen ganger jobber deltagerne to og to, andre ganger alene. Fysiske øvelser, der spesielt pusten kan være en regulerende faktor for følelser, er en vesentlig del av opplegget.  

Hver av de åtte gangene gruppen møtes varer halvannen klokketime og har et definert tema. 

Hesten som stabilisator

Noen av kvinnene er ikke stabile nok for å kunne delta i gruppene. Da kan det være aktuelt med hesteassistert behandling. Prosjektlederen har valgt å prioritere en ekstra 20 prosent stilling i Stallen på Gaustad. 

Målet med hesteassistert terapi er å øke tryggheten i hverdagen ved å stabilisere symptomene på psykisk sykdom og få til en bedre rusmestring.

– Vi har tidligere sett at rusavhengige kvinner med traumer etter vold ikke mestrer å stille opp i behandlingen. De klarer ikke å møte opp til første time eller faller fra underveis.

Det skjer både i det vanlige behandlingsopplegget innenfor tverrfaglig, spesialisert rusbehandling (TSB) og hos oss i Stallen. Derfor tilrettelegger vi ekstra for denne gruppen i den hesteassisterte behandlingen, forteller Marianne Borge Solvam, lederen for Stallen.

Behandlerne må være nærmere pasienten og hesten. Gruppen halveres i forhold til vanlig hesteassistert terapi. Det betyr to deltagere, to av de mest stabile hestene, en terapeut og en assistent fra stallen. Alle de ansatte bør være kvinner.

Tettere på

– I vanlig hesteassistert behandling bruker vi mye tid for eksempel på å observere,  sanse og oppleve en flokk med hester. Det kan bli for åpent for disse kvinnene. Vi bør være mye tettere på slik at vi kan oppnå stabilisering på alle plan, forteller Solvam.

– Pust, kropp, nærhet, avstand, hest, meg, relasjon. Kontakt. Det kan bety å bare stå helt stille med hesten. Kjenne hestens nærhet. Kunne lene seg på den. Bruke sansene. Være her og nå. Bli kjent. Kanskje man etterhvert kan være i stand til å ri og bli båret av et trygt, språkløst individ, forteller Solvam.

Hun understreker at det hele tiden er det ikke-språklige som bærer hele terapien.

– Det handler om å være nær noen som ikke krever noe tilbake. En som ikke dømmer deg eller spør vanskelige spørsmål. Målet er å kunne føle at hesten bare er der, stoler på deg og tåler deg. Se at hesten speiler den du er akkurat da - med dine tanker og følelser.

Hesten plukker opp deltagerens indre tilstand og signaler. Den responderer på dette på en finstemt måte. Relasjonen til hesten gjør at man kan jobbe med å justere seg selv som en respons på det hesten signaliserer.  

– Hva om kvinnen er ruspåvirket når hun kommer til Stallen?

– Det skjer sjelden. De får beskjed om at det ikke er bra verken for hestene eller for dem selv. Det blir for utrygt for begge parter. Men hvis det likevel skjer, må vi sette ned foten. Er kvinnen ruset, vil hun ikke klare å forstå kroppsspråket til hesten. Det er faktisk farlig for begge to. Det forklarer vi til kvinnen.

Målet er å klare å ta tilbake kontrollen over eget liv - både sammen med hestene og i livet der ute. For noen vil det kanskje etterhvert være aktuelt å sende en ny sms for å komme med på et nytt psykoedukativt kurs.

Videre planer for det nye prosjektet

Gruppelederen Øglænd opplever at første runde med kurs har vært vellykket, men en ordentlig evaluering skal først gjøres når kurset er ferdig. Erfaringene vil hun ta med seg til neste gruppe som starter etter nyttår.

– Den neste gruppen kan se helt annerledes ut. Ved å rekruttere slik vi gjør, får vi en stor variasjon når det gjelder alder, livserfaring og behandlingserfaringer. Det kan gi ekstra viktige samtaletemaer i gruppa.

Deltagelse i kurset kan bli et springbrett inn i en terapi som kvinnene kanskje ikke tidligere har turt å spørre etter, eller ikke har visst om. Andre har gått i terapi tidligere, men har ikke hatt tilstrekkelig fokus på relasjonen mellom vold og rus slik som man gjør her. 

Erfaringer fra pilotgruppene vil danne grunnlag for videreutvikling av behandlingstilbudet i hele nedslagsfeltet i helseregionen (Helse Sør-Øst.) Blant annet vurderes det om tilbudet treffer kvinner med minoritetsbakgrunn. Også digitale løsninger kan bli aktuelt.