Femundløpet skaper begeistring: – Verden trenger flere bål

Det sier aktivitetsleder Ingvar Trollerud ved Kirkens bymisjon, Kongsberg. Trollerud og to deltakere var med under Femundløpet på Røros for første gang.

– For meg som har jobbet 11 år i feltet, ser jeg at dette er oppskriften på tilhørighet inn til samfunnet, sier han.

Femundløpet ble avsluttet søndag etter en hektisk og fartsfylt uke med 450 deltagere, 1400 frivillige og 3200 hunder. Sammen med over 80 frivillige fra rusfeltet har de tre fra Kongsberg bidratt til trygg og god gjennomføring av løpene.

– Vi ser at folk finner hverandre på tvers av geografi og organisasjon. Alle blir likestilt. Noen forteller at det er fint å ha på seg vest og holde vakt. De kjente at de plutselig hadde en stemme og en tilhørighet. Det er mestring de kan ta med seg hjem. Mestring som kan gi dem motivasjon til å gjøre endring og få et nytt spor i livet, sier Trollerud.

Han synes det var lett å være seg selv sammen med andre under Femundløpet.

– Det er en kraft, jeg får gåsehud og det er så vakkert. Jeg går med en klump i magen og føler på en ufattelig stolthet fordi alle er stolte.

Heftig begeistring

Jørgen Hattemaker Søberg er også med for første gang. Han er begeistret, og sier han garantert blir med neste år.

– Det er utrolig gøy. Vi står sammen, om vi er slitne og helt under bakken eller høyt oppe i skyene. Vi får det til, så og si knirkefritt. Det er så godt å være med på dette. Jeg får gode opplevelser og er glad hele tiden. Jeg har også fått flere aha-opplevelser og forstår at jeg kommet langt i tilfriskningen, sier Søberg.

Første dag i behandling på Tyrili tilbake i 2016 fikk han seks hundeseler og beskjed om å sele opp hunder.

– Så skulle vi kjøre. Det kilte i magen, men det var gøy. Da jeg var ferdig i behandling kjøpte jeg to huskyer, forteller han.

På Røros har han knyttet mange nye vennskap.

– Å stå sammen med andre i gleder og vanskelige ting er helt fantastisk. Blir man sliten kommer det følelser fram som man kanskje ikke har jobbet med tidligere. Likevel klarer vi å få det til sammen. Vi får hjulene til å gå rundt, sier Søberg.

Han har vært rusfri i mange år og er aktiv i A-larm Innlandet.

– Jeg har jobbet konstruktivt med å stå i vanskelige ting. Nå dykker jeg ikke inn i skilpaddeskallet og tyr til rus for å døyve det som gjør vondt, sier han.

Tyrili-pasient ble nr 4 

Pasienter og ansatte ved Tyrili Frankmotunet har deltatt på Femundløpet siden 2000. Egen hundegård med 70 hunder legger mulighetene godt til rette for å delta i selve løpet.

– I år deltok fire av våre pasienter på den korteste distansen på 200 kilometer. De har bare trent bikkjer i to-tre måneder, forteller sykepleier Bjørn Kenny Skomakerstuen.

Av de fire kom Runar Sundet Rønning i mål som nummer 4.

– Han var utrolig stolt og ydmyk for at han fikk lov og anledning til å bli med i VM. De andre tre gjorde det også bra, forteller Skomakerstuen.

Gjennom årenes løp har pasienter fra Frankmotunet hevdet seg ganske høyt oppe. I hundekjørermiljøet lurer folk på hva de driver med.

– Noen kjører like bra som garvete hundekjørere. Det er kjempegøy, sier Skomakerstuen.

På Frankmotunet jobbes det mye med å komme utenfor komtfortsonen. Å lære og takle utfordringer bidrar til å mestre det virkelige livet etter behandling. Erfaringene fra mange år med Femundløpet er gode.

– Pasientene våre har vært ute en vinterdag før. Å kjøre i mye vær, alt fra vind, storm og mørke til sol og vindstille gjør mye med dem. De skriver historie og får ny identitet. De blir stolte. Det er rørende å se dem komme i mål til jubel, fanfarer og masse folk, forteller Skomakerstuen.

I tillegg til hundekjørerne deltok totalt 25 pasienter og ansatte under Femundløpet som hjelpere og heiagjeng.

Stadig flere blir med

Are Lerstein var sentral i grunnleggelsen av Medvandrerne i 2017. Året etter dro de til Røros.

– Vi var 25 totalt. I det lille lokalsamfunnet på Røros var det nok mange som lurte litt på hvordan det skulle gå med de gamle røverne fra hovedstaden. Det gikk bra fra første dag. Nå kommer flere og flere og bidrar under samme fane, forteller Lerstein.

Han deltok i Femundløpet da han var på Tyrili Frankmotunet i 2002. Nå jobber han med naturen som metode og utendørsterapi i KORUS Bergen (Kompetansesenter for Rus).

– Jeg har personlig erfaring med Femundløpet og ville at folk skulle oppleve magien, samhandle med andre og føle seg som en ressurs. Der har vi virkelig truffet som hammeren på spikeren. Det skjer voldsomt mye på kort tid, så man rekker ikke å kjenne på ambivalens, angst eller alt det andre man har med seg. Man blir kastet ut i det og satt rett inn i oppgaver og ansvarlige roller, forteller Lerstein.

Primært jobber de som funksjonærer og har folk inne på fem av sjekkpunktene. I tillegg har de mange andre oppgaver som å ivareta sikkerheten til både tilskuere og kjørere. 

– Det kraftfulle med denne plattformen er at man blir likestilt med andre. Her er det frivillige fra Veteranforbundet som sliter med traumer etter krig og skoleklasser er her for å mestre og bidra inn. Mange folk fra ulike samfunnslag samles rundt dette bålet, som Femundløpet er. Det er fint å se, og definisjonen på virkelig god folkehelse, sier Lerstein.

Tildelt årets frivillighetspris

Mange aktører er involvert, det handler ikke bare om rusfeltet. På Røros kommer man i kontakt med et stort nettverk. Man møter andre, får felles opplevelser og bygger relasjoner.

– De første kom 7. februar. Dagen etter var vi alle samlet helt til det hele ble avsluttet 16. februar. Først jobbet vi med forberedelser før løpet. Vi satte opp gjerder, hindringer, reklameskilt og kameraer. Det var tross alt verdensmesterskap, og det er ufattelig stort, sier Lerstein.

– Det er helt rått, og gøy å se. Alt gikk på skinner under starten av 650 kilometersløpet. De sto der med gule vester og store smil, sier Trollerud.

Samling rundt bålet

Om kvelden er det samling rundt bålet, som står sentralt i alt Medvandrerne gjør. Mange forteller om mestring og mening.

– Vi står midt i en varslet krise. Det er høyere overdosetall og selvmordstall enn noensinne. Dette er vårt bidrag og supplement inn til tjenestene som et aktivitetsbasert rehabiliteringstilbud. Jeg håper folk løfter blikket og retter det inn mot naturen som metode. Verden trenger flere bål. Vi mennesker har beveget oss vekk fra naturen og bålet. Alle samfunnslag må samle seg mer rundt bålet og prate om hvordan vi har det, sier Lerstein.

Årlig deler Femundløpet ut en frivillighetspris til en organisasjon eller enkeltperson som har gjort langt mer enn forventet. Fredag gikk prisen til Medvandrerne.

 – Det er en fin anerkjennelse som gir oss styrke og motivasjon til å fortsette, sier Lerstein.

Langt borte fra tankekjør

Marianne Moen fra Kongsberg er med for første gang. Hun gruet seg veldig. Ukjente mennesker, lyder og inntrykk er skummelt.

– Jeg tok sats og hoppet med begge beina. Det har gått forbløffende bra. Til og med å ligge i sovesal med både gutter og jenter gikk bra. Jeg har vokst, forteller Moen.

Eksponering har vært positivt. Hun står mer stødig, er tøffere og våger å ta tak, være en del av noe.

– Det har jeg ikke gjort før. Jeg har helst gjemt meg bort. Jeg kom hit som introvert og drar hjem som ekstrovert. Dette har vært moro og jeg håper jeg kan komme tilbake neste år også, sier hun.

En ettermiddag hun hadde fri, kom det en og spurte om noen kunne hjelpe til. Moen meldte seg straks, fikk spade og rake og ryddet hele området for hundebæsj, sneiper og søppel.

– Det ble lagt merke til og kommentert. Jeg synes det var hyggelig.

Bålprat har det blitt, men ikke alltid rundt et bål. Et stearinlys inne har samme effekt. Det viktigste er å samles.

– Når det ble min tur, var det skummelt, alle så på meg. Jeg sliter med å åpne opp om tanker og følelser. Mange deler fine ting. En sa det var godt å ha fri hjemmefra og alt tankekjøret. Man har ofte tankekjør. "Styggen på ryggen" som sitter der og snakker deg ned. Her er det ikke tid til annet enn å være en god ressurs, sier Moen.

Rusen har hun lagt bak seg for flere år siden, og hun er aktiv i Bymisjonens naturgruppe.

– Oppholdet har styrket meg, selv om jeg er veldig sliten. Opplevelser som dette hjelper meg til å fortsette på den rette veien, sier Moen.

–  Helt rått!

– Dette er helt rått. Vi får tilhørighet og minner for livet. Jeg håper vi kan være med hvert år, sier daglig leder Terje Stølan i FIRE - Stiftelsen Ett Skritt Videre.

Gjengen fra Trøndelag stilte opp som frivillige under Femundløpet for første gang. Totalt 20 ansatte og medlemmer samt tre fra Lade Behandlingsenter har hatt en flott uke på Røros.

– Alle har sovet i lavvo. Ute har det vært 20 kuldegrader. De er positive og glade, og synes det har vært en flott opplevelse, forteller Stølan.

Gutter som aldri har vært på telttur før, stiller opp som frivillige.

– Da vi satt rundt bålet i går, snakket flere om at de gjerne ville bli frivillige under flere arrangementer. Folk opplever mestring på høyt nivå, sier Stølan.

Nå skal flere fra FIRE stille som frivillige under ski-VM i Trondheim. Deretter blir det Birken.

Brenner for utendørsterapi

Rådgiver Sigrid Rohde i KORUS Midt har lenge vært en ildsjel innen utvikling av utendørsterapi i Trøndelag. Hun synes det er unikt at så mange fra rusfeltet er med, flere for første gang. Hun er imponert.

– Jeg har jobbet i rusfeltet i 35 år, og synes dette er helt fantastisk. Mange av de frivillige har vært her i over en uke. Det er terapi døgnet rundt. Det viktigste er at de erfarer at de kan bidra inn i samfunnet. Dette er et godt eksempel på hva som faktisk er mulig i rusfeltet, sier Rohde.

Hun er med for tredje gang og har tidligere ligget på flatseng sammen med folk fra Solliakollektivet og Medvandrerne.

–  At rusfeltet bidrar med flere og nye aktører, gir en bredde som er så viktig. Det som skjer på Røros, er folkehelsesatsing. Nøkkelord er aktivitet, tilhørighet og mening.

– Folkehelse gjelder oss alle, og opplegg som dette virker enda bedre på dem som har et dårlig utgangspunkt, sier Rohde.