-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
– Vi er blitt flinke til å spørre om selvmord, men dårlige til å spørre om alkohol
Rundt 700 mennesker dør av selvmord i Norge årlig. Fire av ti har alkohol i blodet. Forsker Fredrik A. Walby mener alkohol og selvmord er helsetjenestens blinde flekk.
Mange som tar livet sitt, har hatt kontakt med helsetjenesten før dødsfallet. Men alkohol er ofte ikke et tema og blir derfor heller ikke tatt tak i, påpeker Fredrik A. Walby.
Han er forsker og fungerende senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. I tillegg har han som psykologspesialist jobbet i akutt-psykiatrien og på psykiatrisk legevakt på Oslo kommunale legevakt.
Det han ser, frustrerer ham.
– Vi har visst i mange tiår at alkohol spiller en stor rolle ved selvmord. Likevel drukner alkoholproblematikken hele tiden i andre saker - depresjon, økonomiske problemer og for de eldre – særlig – somatiske problemer.
Alt dette virker til å være lettere å prate om enn alkoholen. Selv illegale rusmidler kan være lettere å snakke om, hevder Walby.
Alkoholkonferansen 2026 blir holdt i Kristiansand 4.-5 februar. Her vil han utfordre det han mener er helsetjenestens blinde flekk: Han skal snakke om alkohol og selvmord.
Alkoholen skaper mange trøblete liv
Walby er ikke i tvil om at alkoholen kan brukes for å prøve å lindre smerte og vansker i livet.
Promillen kan gi nedsatt impulskontroll, men man tar ikke livet sitt hvis ikke man er i en livskrise
Men samtidig må man ikke glemme at stort alkoholinntak over tid forverrer situasjonen betraktelig, påpeker han. Den gir depresjon, angst, kognitiv svikt, søvnvansker, økonomiske og relasjonelle problemer, skam, tap av mening og somatisk sykdom. Alt dette kan skape eller forverre en livskrise.
– 40 prosent har alkohol i blodet når de tar livet sitt. Promillen kan gi nedsatt impulskontroll, men man tar ikke livet sitt hvis man ikke er i en livskrise. Som regel har man også en psykisk lidelse som i denne sammenhengen inkluderer rusbrukslidelser.
Walby mener at helsepersonell kan bli for opptatte av snakke om – og ikke minst agere på - selvmordstankene. Nevner en pasient suicidalitet i mottaket på en legevakt, blir man førstemann på lista. Sier en annen at han har et langvarig alkoholproblem, er det ingen som reagerer med blålys.
Helsepersonellet vil jo egentlig gjøre en god jobb. Da kan man fort bli for engstelig
Angsten for å være den siste som snakker med en selvmordskandidat, kan være stor.
– Vi blir redde for å gjøre feil. Redde for ansvar. Da skjer det ofte én ting: innleggelse. Gjerne tvang. Helsepersonellet vil jo egentlig gjøre en god jobb. Da kan man fort bli for engstelig.
Dagen etter, når alkoholen er ute av blodet og selvmordstankene er dempet, kan det synes som om krisen er over, men man har ikke fått tak i det grunnleggende problemet. Pasientene skrives gjerne ut.
– Handlekraften vår gjør at vi beskytter oss selv, men ikke alltid pasienten. Man får verken behandlet rusproblemet, livssituasjonen eller de langsiktige belastningene. Det kan gjøre vondt verre.
Hvem tar livet sitt i Norge?
- Rundt 700 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år, hvorav tre av fire er menn.
- Antall selvmord per 100. 000 har gått noe ned siden 1990, men ligger fortsatt høyere enn på 1950- og 60-tallet.
- Median alder for selvmord er 47 år, det vil si at halvparten er eldre og halvparten yngre enn 47 år.
- Selvmordsforekomsten ser ut til å skyte i været for eldre menn over 80 år.
- Omtrent 7000 etterlatte og nærstående berøres av selvmord hvert år.
- Forekomsten av selvmord er omtrent den samme i Norge som i de andre nordiske landene
Oppsiktsvekkende forskningsfunn
Walby har vært sentral i utviklingen av det nasjonale kartleggingssystemet for selvmord i spesialisthelsetjenesten – et system det tok 15 år å få på plass.
Én av ti som tar sitt liv i Norge, har vært i kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
– Da vi publiserte de første tallene i 2018, viste det seg at omtrent halvparten av alle som dør i selvmord i Norge, hadde vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten det siste året. Det var langt høyere enn mange trodde.
Enda mer oppsiktsvekkende var funnene knyttet til rus.
– Én av ti som tar sitt liv i Norge, har vært i kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Og omtrent halvparten av disse hadde alkohol som hovedrusmiddel.
Tallene utfordrer forestillingen om hvem som er i risikosonen. En ikke ubetydelig del av befolkningen kom plutselig i faresonen.
Det ble store oppslag i pressen om at alkoholen og rus var en viktig faktor, men så ble det igjen stille.
Underdiagnostikkens pris
Ifølge Walby er alkoholavhengighet kraftig underdiagnostisert – og blir derfor heller ikke henvist til behandling.
– Nesten alle med alvorlig, illegal rusavhengighet er i kontakt med helsetjenesten. Men svært få med alkoholavhengighet er det. Det gjelder særlig menn – og særlig eldre menn.
Resultatet kan bli feil diagnostikk – og feil behandling.
– Hvis man tror man behandler en isolert depresjon, men egentlig står overfor en langvarig alkoholavhengighet, bommer man. Da risikerer man å bruke mye ressurser og samtidig øke risikoen.
Han minner om at pasientene oftere får lengre og mer målrettet behandling for rusavhengigheten i tverfaglig, spesialisert rusbehandling (TSB) enn det som skjer innenfor psykisk helse. Statistikken viser at det er relativt få selvmord under eller rett etter behandling innenfor TSB. Innen for psykisk helsevern er det vanligere med selvmord både under og rett etter behandlingen. Det er viktig kunnskap å ha med seg, mener forskeren.
– De som bruker opioider, kan riktignok ta en ikke-villet overdose etter at de har vært nyktre under behandlingsopphold. Men alkoholavhengige tar ikke overdoser av alkohol rett etter behandlingen, forsikrer han.
Legevakten: Der alt starter, men også bråstopper
Walby bruker legevakten som et konkret eksempel på hvordan endre praksis.
– På legevakt ser vi mange i akutt krise. Ofte er alkohol involvert. Men i stedet for å kartlegge rus, kaster vi oss over selvmordsrisikovurderinger.
Vi ble ofte overrasket over hvor høy promille folk kunne ha uten at det var åpenbart når vi snakket med pasienten
Psykologspesialisten har erfart at et enkelt teknisk hjelpemiddel er bra for å få satt fokus der det bør være.
– Ha lav terskel for å bruke alkometer. Ikke for å stigmatisere, men for å forstå hva vi faktisk står overfor.
På den psykiatriske delen av landets største legevakt - Oslo kommunale legevakt - innførte man systematisk bruk av alkometer for mange år siden.
– Vi ble ofte overrasket over hvor høy promille folk kunne ha uten at det var åpenbart når vi snakket med pasienten. Når du får det på bordet, kan du gi riktig hjelp. Kanskje avrusning i stedet for tvang i psykiatrien.
Hvorfor dette angår alle
Walby håper foredraget på Alkoholkonferansen 2026 kan bidra til en nødvendig dreining.
– Alkoholproblematikk angår hele helsetjenesten – og hele samfunnet.
Han er klar på hva som må til:
– Vi må tørre å spørre om bruk av rusmidler. Tørre å se. Og tørre å starte der problemene faktisk begynner.
