-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

-Viktigst at pasienttilbudet og kompetanse opprettholdes

Fra nyttår er det Eivind Hansen, administrerende direktør i Helse Bergen, som overtar Bergensklinikkene. Men hvordan endte det slik for den tradisjonsrike stiftelsen? Å forsøke å lage en fortelling om det, er som å stikke hånden i et vepsebol. «Tidligere, langvarig kostnadsfraskrivelse», mener nåværende ledelse. «Enorm kostnadsøkning under nåværende regime» mener ex-direktør.

Stiftelsen Bergensklinikkene, den største ideelle organisasjonen innen rusfeltet i Hordaland og blant de største i Norge, har lenge kjempet i økonomisk motvind. Situasjonen ble så prekær at styret i begynnelsen av september bestemte seg for å legge ned stiftelsen – om ikke en fant en samarbeidspartner som kunne ta over driften.

Årsaken til stiftelsens økonomiske problemer har vært gjenstand for mye støy. Dagens ledelse mener at problemene skyldes langvarig kostnadsfraskrivelse, mens tidligere direktør for stiftelsen viser til at driften gikk med overskudd før dagens leder tok over.

Bergensklinikkene har vært gjennom en opprivende intern konflikt. Det toppet seg kort tid etter at Ole Hope tok over som administrerende direktør i februar 2017. Det resulterte blant annet i en offentlig skittentøyvask. Ansatte gikk ut med en mistillitserklæring mot den nye ledelsen. To fagdirektører ble suspendert. Senere gikk de ut av organisasjonen og tok med seg flere ansatte.

Dette er en del av bakteppet for det som nå skjer med Bergensklinikkene.

 Helse Bergen inn

I høst ble det klart at det ikke lenger var grunnlag for å fortsette driften. Nærmest på overtid falt en løsning på plass. Helse Bergen kom inn fra sidelinjen. 12. september ble det inngått en intensjonsavtale med helseforetaket. Helse Bergen overtar Bergensklinikkene nær sagt med rubb og stubb. En ren virksomhetsoverdragelse.

– Bergensklinikkene opphører som organisasjon en eller annen gang rundt årsskiftet. Hele virksomheten blir da integrert med oss, forteller Eivind Hansen, administrerende direktør i Helse Bergen.

– For oss har det viktigste vært at pasienttilbudet fortsetter og at den kompetansen som Bergensklinikkene over lang tid har opparbeidet, ikke oppløses.

For dagens ledelse i Bergensklinikkene er virksomhetsoverdragelsen til Helse Bergen den beste av de løsningene som har vært vurdert i forhold til å ivareta pasienter, pasientforløp, kompetanse og ansatte.

All virksomhet ved Bergensklinikkene fortsetter når Helse Bergen tar over, det være seg pasientbehandling, dokumentasjon, utviklingsmiljø og kompetansesenteret Korus. Det er bare på eiersiden at endringen vil være merkbare i første omgang. For pasientene vil virksomhetsoverdragelsen ikke bety noe. De vil ikke merke hvem som faktisk er eier.

Ikke bærekraftig

Årsaken til at Helse Bergen nå overtar Bergensklinikkene skyldes som nevnt en akutt økonomisk krise. Men hvor langt tilbake i tid denne krisen faktisk har fått utvikle seg, hersker det stor uenighet om mellom dagens og tidligere ledelse.

Rus & Samfunns forsøk på å nøste opp i hva som faktisk har skjedd, er som å stikke hånden i et vepsebol. Uforsonlighet preger ordskiftet, og beskyldningene sitter løst.

Der dagens administrerende direktør Ole Hope hevder at de finansielle premissene for stiftelsene ikke har vært gode nok over lang tid, tilbakeviser tidligere administrerende direktør dette.

Ifølge Hope har Bergensklinikkene lenge drevet med underskudd, der problemet har vært at Bergensklinikkene har inngått for dårlige avtaler. Bergensklinikkene har ikke vært en bærekraftig virksomhet. Det har blant annet resultert i et vedlikeholdsetterslep på 80 millioner kroner.

Uenighet

Tidligere administrerende direktør Erling Pedersen er ikke enig i denne beskrivelsen. Han peker på at Bergensklinikkene har drevet i 25 år med kostnader som stod i forhold til inntektene, og med betydelige overskudd de tre siste årene før direktørskiftet.

– Å peke på at årsaken ligger i «de finansielle premissene» er en grov fremmedgjøring. Det er nemlig den enorme kostnadsøkningen under Hopes regime som er problemet, sier Pedersen.

– Bergensklinikkene fremsto i 2016 som en på alle måter solid helsebedrift. En ny avtale med Helse Vest om 1,6 milliarder kroner over åtte år skapte derfor en reell optimisme som ble gjenspeilet i alle deler av stiftelsens organisasjon og organer.

Rus & Samfunn har intervjuet Ole Hope for denne artikkelen, men etter at han ble kjent med Erling Pedersens svar, har Hope bedt om at alle hans sitater blir trukket, blant annet med begrunnelse «at vi ikke finner det meningsfylt å bidra i en polemikk med tidligere direktør om hans synspunkter på den økonomiske situasjonen».

I sin e-post til redaksjonen skriver Hope videre: «Oppdraget med å videreføre behandlingsplasser, drift, arbeidsplasser og kompetansemiljø er fullført. At det ikke lot seg gjøre innenfor de økonomiske rammer som avtalen vår gav, er et faktum. Tallene lyver ikke.»

Må sikre det faglige

Administrerende direktør Eivind Hansen i Helse Bergen vil ikke gå inn på verken konflikten eller de økonomiske problemene til Bergensklinikkene. Han forholder seg til et brev fra styret der Helse Bergen ble forespurt om helseforetaket kunne være villig til å ta over driften.

– Vi har oppfattet at det har vært krevende økonomiske utfordringer, at det har vært ubalanse mellom inntekter og utgifter, sier Hansen til Rus & Samfunn.

– Da vi fikk henvendelsen fra Bergensklinikkene i september, var det naturlig for oss å sikre pasienttilbudet og det faglige som stiftelsen har stått for. Bergensklinikkene har drevet i 25 år. Vi må nå ta vare på det beste i de ulike fagmiljøene.

Hansen poengterer at virksomhetsoverdragelsen har sammenheng med en økonomisk krise, samtidig kan dette bli en positiv tilførsel til Helse Bergen. I hvert fall på sikt, når en har fått jobbet med integreringen av fagmiljøene. Han er sikker på at det skal være mulig å få virksomheten som Bergensklinikkene har stått for, opp på et bærekraftig nivå igjen. Ikke minst når en får hentet ut synergier blant annet gjennom stabs- og støttefunksjoner.

– Vi skal få til å drive virksomheten innenfor de økonomiske rammene som blir gitt. Målet er at vi utvikler et styrket tilbud til pasientene.

Hansen er opptatt av at pasientene må få et likeartet tilbud på tvers av rusfeltet, uavhengig av hvilken organisasjon pasienten henvender seg til. Alle frivillige og ideelle organisasjoner som jobber med ruspasienter, må være innstilt på å jobbe tettere med helseforetakene og kommunene. Det må være gode pasientforløp og bedre sammenheng over hele linjen. Virksomheten ved Bergensklinikkene har vært en del av dette puslespillet. Og blir det fortsatt – nå som en del av Helse Bergen.

KONSEKVENSER FOR ANDRE IDEELLE VIRKSOMHETER?

Vil det faktum at den største ideelle organisasjonen innen rusfeltet i Hordaland nå opphører, merkes blant andre frivillige og ideelle organisasjoner? Hva må de eventuelt tenke på for å unngå å komme i samme uføre?

For Eivind Hansen, administrerende direktør i Helse Bergen, handler det blant annet om faglig og økonomisk robusthet. Ideelle organisasjoner må sikre at de har forutsetninger for å drive bærekraftig på lang sikt. Det stilles store krav og utfordringer, og det må gjelde alle som driver inne rusfeltet.

Han er ikke opptatt av om det er det offentlige eller private ideelle som tilbyr behandling, men legger vekt på at pasientene trenger kvalitet og at alle jobber tett sammen. – Også ideelle organisasjoner jobber på offentlig oppdrag og må sikre pasientforløpene og at det ikke blir manglende sammenheng for brukerne, sier Hansen.

-Tankekors for helseministeren

For tidligere administrerende direktør i Bergensklinikkene, Erling Pedersen, er spørsmålet sammensatt. Han tror at alle private som inngår avtaler med det offentlige, tidvis blir bekymret for hvor lettvint det offentlige ofte tar sitt avtaleansvar når det kan tjene egne foretaks interesser.

Pedersen peker på offentlige helseforetak i flere tilfeller har tatt over deler eller hele virksomheten fra private. Det har skjedd ved flere helseforetak rundt i landet. Han peker på at under forrige regjering klarte de regionale helseforetakene å legge ned rundt 300 private og ideelle rusbehandlingsplasser.

Dagens regjering har riktignok styrket de ideelle organisasjonene med 200 behandlingsplasser i 2014, men med Bergensklinikkene inn i Helse Bergen forsvinner nå 100 ideelle behandlingsplasser. Et tankekors for helseministeren hvordan dette kunne skje, mener Erling Pedersen.