Behandling som straff for ungdom: – Jovisst kan det funke!

Hugo, 15 år, ble tatt med 7 gram hasj i snusboksen da han og kompisene i fjor vinter var i Stavanger sentrum. Politiet gjennomførte en ransakingsaksjon der alle personer på stedet ble undersøkt. Grunnen var økt bruk av kniv ved voldsepisoder i byen.

Hugo var ikke ruset og hadde ingen kniv, men aksjonen endret likevel den retningen livet hans var i ferd med å ta. Han hadde begynt å røyke hasj, men ifølge ham selv, var han ikke avhengig. Han solgte hasj for å spare penger og for å kjøpe seg en ny jakke.

– Var det en straff å bli «dømt» til å snakke med MO-Ung?

– Nei, absolutt ikke. Jeg opplevde at jeg fikk en ny sjanse i livet, svarer Hugo bestemt. – Jeg vil fortsette å gå her til jeg blir 25. For det er 25 års grense? spør 15-åringen og ser bort på Anne Lesto, kontaktpersonen hans. 

Vi sitter i de innbydende lokalene i MO-Ungs lokaler midt i Stavanger sentrum. Hugo er ikke hans egentlige navn. Tenåringen har kommet hit ukentlig i mange måneder. 

Samtale istedenfor straff

Ungdommer som er mellom 15 og 25 år får påtaleunnlatelse med vilkår etter lovbrudd ved bruk og besittelse av narkotika, og skal møte for én veiledende samtale hos rådgivende enhet i kommunen. Slik har loven vært siden 2022.

Siden 1. januar i fjor har Anne Lesto i MO-Ung hatt ansvar for rådgivende enhet for russaker i Stavanger for de mellom 15-25 år. MO-Ung er et lavterskeltilbud som Rus og Samfunn tidligere har skrevet om under overskriften «Et godt sted å være».

Å bli “dømt” til behandling på rådgivende rusenhet har vært et kontroversielt tema siden rusreformen del 2 ble lagt frem. Blant annet sa FO-leder Marianne Solberg til Rus & Samfunn at  "det er et elendig utgangspunkt  for en god relasjon mellom rådgiveren og ungdommen som blir sendt dit.”

Det kan oppfattes som at vi er fagpersoner uten evne til å møte ungdom med omsorg og trygghet, men med pisk, ufin moral, nedlatende og stigmatiserende holdning

– Ungdommens egen stemme kommer ikke frem

I mai i år satt leder Lisbeth Skibenes i panelet på scenen under høringskonferansen «Ruspolitisk arena – Del 2: Forebyggings- og behandlingsreformen

Konferansen ble arrangert av Rusfeltets hovedorganisasjon.

Panelet skulle diskutere “Ungdom i straffesporet - hjelp, kontroll og maktbruk.” Men Skibenes opplevde at erfaringene til teamet fikk lite plass i debatten og ble omtalt som “anekdoter”.

– Det ble tydelig at det er ulik oppfatning og forståelse av hva «straffen» innebærer i dette arbeidet. Det kan oppfattes som at vi er fagpersoner uten evne til å møte ungdom med omsorg og trygghet, men med pisk, ufin moral, nedlatende og stigmatiserende holdning. Ungdommenes egen stemme kommer ikke frem, mener Skibenes.

Det samme opplevde kollegaene hennes, som satt og så på debatten via videolink sammen med et par ansatte fra det lokale politiet. 

Mange ulike veier til hjelp

Hun påpeker at det er mange veier inn til behandling. 

– Ungdommene blir ofte «dyttet» hit av noen - for eksempel av foreldrene sine.  Vi møter alle på en omsorgsfull måte, uavhengig av om noen kommer sammen med venner eller foreldre, eller om de har blitt anbefalt oppfølgingen av lærere, politi eller helsetjenesten. 

– De færreste tenåringer har veldig lyst til å snakke om det de sliter med når de kommer hit for første gang. Men de fleste ønsker å komme tilbake for videre oppfølging, forteller Skibenes.

Hugo ønsket først ikke å bli med

Faren til Hugo hadde allerede hatt kontakt med MO-Ung og hatt samtaler om sønnens rusproblemer da sønnen ble tatt av politiet. Men Hugo hadde ikke ønsket å bli med. Politiets reaksjon endret holdningen hans. Han og faren var sammen på første avtale på MO-Ung allerede før politiet hadde innkalt ham til avhør. 

– I mitt hodet var det ikke jeg som trengte hjelp. Vi hadde familieproblemer, men det var jo ikke min skyld. Jeg prøvde riktignok å prate med helsesykepleier på skolen, men opplevde ikke å få hjelpen jeg trengte, forteller Hugo.

– Hvordan opplevde du å bli tatt av politiet? 

– Jeg hadde sett for meg politiuniformer, politibil, kanskje blålys og at vi kom til å bli tatt direkte med til politistasjonen. Alt annet enn det som skjedde. Politiet var i sivil og lagde ingen dramatikk. Ingen snakket om rusprøver.

Har ikke røyk hasj siden
Politiet ringte faren mens Hugo fortsatt sto der. 15-åringen kan huske at det ble snakket om påtaleunnlatelse med vilkår, uten at han egentlig forstod hva det var. Han hadde forestilt seg reaksjoner som bot og kanskje ungdomsfengsel hvis han og kompisene skulle bli tatt. Rullebladet tenkte han også på.

– Hva sa faren din da du kom hjem?

– Det ble litt krangling, men så var det rett ned på rommet og ... bare tenke på hva jeg hadde gjort og sånt. Jeg var lei meg og skuffa over meg selv.

– Hvorfor røykte du hasj? 

– Det var gøy, avslappende og satte tankene på plass. Men det skapte bare problemer. Jeg har ikke røyka en eneste gang siden den kvelden.

Avgjørende samarbeid med politiet

Anne Lesto fra den rådgivende rusenheten forteller at de sammen med politiet har bygget opp et helt avgjørende samarbeid.

– Ansatte i Sør-Vest politistrikt er tilgjengelige og bryr seg om at ungdom skal få den hjelpen de trenger.  Vi samarbeider på en ryddig måte – og selvfølgelig etter samtykke fra ungdommen.

I regi av politiet møtes barnevernstjenesten, uteseksjonen, konfliktrådet, politiet og MO-Ung i en såkalt operativ samarbeidsgruppe. Denne gruppen møtes annenhver uke. Der diskuteres det enkeltsaker. Formålet er at ungdommer og foreldre skal få nyttige tiltak som sikrer tidlig hjelp.

Siri Torbjørnsen leder Stavanger Forebyggende Avsnitt i Sør-Vest politidistrikt. Hun bekrefter at samarbeidet er nyttig. 
– Det er ikke alltid vi kommer i posisjon til å snakke med ungdommen på en sånn «behandlende måte». Da er det jo viktig at vi har andre å spille på. Å komme til tidlig, er avgjørende. Dessverre kan straffesaksgangen ta mange måneder. Da er det fint å kunne anbefale MO-Ung i mellomtiden. De er helt fantastiske, forteller Torbjørnsen.

Sender uformell sms 
Hugo har samtykket i et slikt samarbeid. 

– Jeg har full tiltro til dem. Skal ikke politiet hjelpe oss da, spør han ut i lufta.
Han ser på Anne Lesto og legger til:
– Endelig traff jeg en voksen å prate med. Det har jeg aldri hatt før. 

Lesto forteller at de først innkaller både ungdommen og forelderen på en sms når de får brev fra politiet om en ungdom som har fått påtaleunnlatelse.

– Da har de automatisk direktenummeret til meg hvis de lurer på noe.  De fleste svarer på en uformell måte, slik som «ok, jeg kommer» eller en emoji med «tommel opp», sier hun. I tillegg sender de en mer formell skriftlig invitasjon. .  

Anne Lesto understreker at vilkår om samtaler blir en form for «frivillig tvang».

– Men vi ser likevel muligheten for å kunne hjelpe - akkurat som for de andre som kommer hit frivillig. Noen har tatt kontakt for å fortsette samtalene i ettertid. For et par uker siden ble jeg stoppet på gaten av en som ville fortelle at han hadde et godt liv og takket for oppfølgingen han fikk som en del av påtaleunnlatelse med vilkår.

MO-Ung skulle gjerne ha hatt forskning som underbygger det de forteller, men tiden strekker ikke til. De oppfordrer forskningsmiljøet til å ta initiativ for å få inn erfaringene.
– Likevel mener vi at våre erfaringer må vektlegges under slike debatter som var i vår, sier Lesto.  

Integrert i et etablert lavterskeltilbud

Leder Skibenes er opptatt av at ungdommen får et sømløst og raskt tilbud. 
– Den rådgivende enheten er en helt integrert del av MO-Ung. Ungdommen kan derfor fortsette direkte i behandling etter førstesamtalen - uten henvisning til et annet sted.

Alle som jobber i fagfeltet, vet at relasjonsbygging er avgjørende helt fra starten. Da kan tvungent bytte av behandler eller behandlingssted være svært uheldig. Vi må lytte til, skape tillit og interesse for ungdommen helt fra starten. Og så spiller vi alltid med åpne kort.  

Hugo kan bekrefte viktigheten av å få knytte seg til én behandler: 

– Det er Anne som har hjulpet meg. Jeg er ikke klar for å snakke med noen andre her - i alle fall ikke ennå.. 

Skibenes legger til at familieoppfølging og samarbeid med eksterne instanser er viktig. Det kan være å ta kontakt med skolen, arbeidsplassen eller andre i helsetjenesten. 

– Alle de interne tilbudene på MO-Ung kan også benyttes for de som kommer inn via politiet - når og om de ønsker det, oppsummerer Skibenes. 

Her beskrives hele tilbudet på MO-Ung. 

Nye forskrifter under arbeid

I den nye rusreformen del 2 gikk stortingsflertallet inn for at personer under 18 år ikke skal få forenklet forelegg dersom de blir tatt med mindre mengder narkotika til egen bruk, men skal henvises til rådgivende enhet for russaker. Lovendringene er ennå ikke trådt i kraft, og forskriftene er under utarbeidelse.

Det er foreløpig uklart om henvisningen av ungdom til rusenhetene skal være frivillig eller pålagt i det nye regelverket.

Hugo har ikke engasjert seg i rusdebatten, men sier: 

– Hadde jeg ikke blitt tatt, er jeg ganske sikker på at jeg ville ha fortsatt å selge og bruke hasj. Nå er jeg på et godt spor.