-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Fagsykepleier Berit Jægtvik (t.v) og fagleder Atusa Salehi
Fagsykepleier Berit Jægtvik (t.v) og fagleder Atusa Salehi

Serverer alkohol for et verdig liv – på dette sykehjemmet får beboerne lov til å ruse seg

Hver dag etter frokost serverer Stovnerskogen sykehjem øl, vin og sprit til et 30-talls beboere. - Målet er at de skal ha et verdig liv, ikke at de skal slutte med alkohol, sier fagsykepleier Berit Jægtvik. Sykehjemmet er ett av to i Norge med egen avdeling for rus. Hverdagen veksler mellom hygge, dramatikk og etiske dilemmaer.

-Vi føler oss som en dråpe i havet. Langt flere sykehjem burde hatt avdelinger for eldre som ikke klarer å slutte med rus, sier Berit Jægtvik.

Sammen med fagleder Atusa Salehi tar hun imot på det 10 år gamle sykehjemmet i utkanten av Oslo. Det er bare Stokka sykehjem i Stavanger og Stovnerskogen i Oslo som har et sykehjemstilbud til rusavhengige over 67 år. Stovnerskogen har rundt 150 plasser, av dem 23 i avdelingen for rus. De som får plass er pleietrengende eldre som enten er alkoholavhengig eller går på en blanding av alkohol og medikamenter. Med eldrebølgen endres bildet.

– Vi får nå inn beboere som har røykt cannabis nesten hele livet. Vi ser også tilfeller av heroin. Slik var det ikke før, sier Salehi.

Alkohol etter behov

En vanlig dag på rusavdelingen begynner med frokost i åtte-ni tida. Deretter samler beboerne seg gjerne på røykerommet i påvente av alkoholutdelingen klokka 11. Sykehjemmet kjøper inn alkohol, men de eldre må selv betale det de drikker, og drikke alene på rommet. Ikke sjelden deler beboerne piller og øl med hverandre før utdelingen starter.

– Ser vi det, går vi ned på mengden fra oss. Det samme gjelder hvis en beboer selv har vært på polet. Målet er å gi så mye at beboerne slipper abstinens og føler seg rolige, sier Jægtvik

Det kan gå et par måneder fra en beboer flytter inn til personalet har oversikt over den enkeltes behov. Da inngås som regel en avtale om daglig mengde. Noen får øl, andre vin eller sprit. Behovet kan variere fra en øl om dagen til et par liten vin daglig.

– Hvordan kan man forsvare en sykehjemsplass på en rusavdeling til en person som trenger en øl daglig?

– En beboer med så lite alkoholbehov får bare plass dersom vedkommende har andre lidelser som trenger oppfølging hos oss. Alle hos oss er pleietrengende. Å være rusavhengig er ikke nok, sier fagleder Atusa Salehi.

Egen rusavdeling best

Alkoholforbruket blant eldre har økt med 40 prosent de siste 25 år og eldre med alle typer bakgrunn drikker mer. Det gjenspeiles på rusavdelingen på Stovnerskogen, hvor beboerne kommer fra hele Oslo og alle samfunnslag.

– Noen har jobbet mye, andre har aldri vært i arbeid. Til oss kommer alt fra ufaglærte til høyt utdannede samfunnstopper, sier Jægtvik.

Beboerne selv foretrekker ordningen med egen rusavdeling.  Det oppleves tryggere å bo sammen med andre som ruser seg.

-De unngår også stigmatisering fra beboere som ikke drikker og slipper å møte pårørende til andre beboergrupper, sier Salehi.

Korttidspasientene er de mest utfordrende for rusavdelingen. De kommer som regel rett fra sykehus etter episoder med fyll. Noen blir boende et par døgn, andre et halvt år.  Mange kommer igjen og igjen. Det skaper uro.

– Disse beboerne er krevende. Langtidsbeboerne finner vi en form med. Noen av langtidsbeboerne bor hos oss i opp til ti år. For enkelte blir personalet nesten som familie, sier Jægtvik.

Gir sex, får alkohol

Korttidspasientene sitter ofte godt i det økonomisk.

-Det betyr at de har råd til mer rus enn de andre på avdelingen. Noen utnytter situasjonen. Vi har opplevd at langtidsbeboere har ytt seksuelle tjenester til korttidspasienter i bytte mot alkohol, sier Jægtvik.

Hun beskriver en hverdag full av etiske dilemmer. og etterlyser ekstern psykologisk støtte.

-Hva sier du til en beboer som har gitt sex for rus og våkner opp dagen etter, full av skam og anger? Slike episoder preger oss lenge.

Cannabis en utfordring

Også på rusavdelingen er målet at sykehjemmet skal være et hjem, ikke en avvenningsklinikk. Samtidig ønsker man ikke at bomiljøet skal øke rusproblemet.

-Dessverre har vi eksempler på at beboere som aldri har røkt cannabis, prøver det for første gang hos oss. Det bekymrer oss, sier Salehi.

Cannabis er ulovlig og kjøpes ikke inn av sykehjemmet. Personalet skal heller ikke utsettes for cannabisrøyk i stt arbeidsmiljø. Å røyke det inne er derfor forbudt. Ved mistanke oppstår et problem, for personalet har ikke mandat til å ransake.

-Vi er helt avhengig av et tillitsforhold med beboerne, sier Jægtvik.

Matstopp i fylla

Beboerne på rusavdelingen skiller seg fra andre sykehjemsbeboere. De rusavhengige er yngre, gjerne ofte i 60-70-årene, klare i hodet og trenger lite praktisk hjelp. Til gjengjeld har de helseplager som lever-og nyresvikt, rusfremkalt demens og ulike infeksjoner. Dårlig personlig hygiene går igjen. Mye må gjøres annerledes med folk i aktiv rus. Den somatiske tankegangen kan ikke brukes her.

– Vi kan for eksempel ikke gi fulle folk mat, for de kan sette i halsen. Beboerne får mat når de ikke lenger er fulle, sier Salehi.

Hun legger til at underernæring er ukjent, endel er snarere overvektige. Det er mye sukker i alkohol.

-Hos oss kan det faktisk være like forsvarlig å ta vekk mat, sier hun.

Utagerende

Beboerne kan være grove verbalt. Jægtvik kaller det «brumming». Hun har lært seg å bli kalt «alt fra A til Å». Beboere som slår og kaster krykker, glass og flasker klarer avdelingen stort sett å håndtere selv. Alle ansatte er drillet i å forholde seg likt til beboerne. Det kan være forklaringen på at det stort sett går bra. Blir det ulik praksis, «smeller det», ifølge de to. Avdelingen øver jevnlig på ulike scenarier og situasjoner.

– Hvordan man plasserer seg i et rom kan være helt avgjørende for utfallet når noe skjer, sier Salehi.

Føler seg sviktet

Når det virkelig gjelder, føler sykehjemmet seg sviktet av politi og legevakt.

-Vi er ikke pyser. Vi ringer når det er alvor, men politiet sier ofte at de bare vil komme om en lege er på vei, mens AMK vil vente på politiet. Politiet var mer på banen før. Bare det å se en politiuniform i gangen bidrar til ro, sier Jægtvik.

Rusavdelingen opplevde nylig et kvelningsforsøk.

– To pleiere klarte å avverge det, men hva om de ikke hadde klart det, spør de to.

Kan lite om rus

Jægtvik tok permisjon fra sykehjemmet for å videreutdanne seg til fagsykepleier, noe hun og avdelingen har god nytte av. Jægtvik synes rus vies påfallende liten oppmerksomhet.

-Å jobbe med rus krever spesialkunnskap. En utdanningsinstitusjon som Oslo Met har endel psyisk helse i sitt fagtilbud, men rus er ikke en gang semesteremne, sier hun.

De to sykehjemsansatte er også skuffet over samhandlingsreformen. De har sett lite til  «sammenhengende og koordinerte tjenester» og opplever ikke at «somatisk helse, psykisk helse og rus i større grad ses under ett», slik reformen legger opp til.

– Vi opplever ingen støtte fra LAR og selv fastlegene vet ikke at vi finnes, sier Salehi.

Rus &Samfunn har bedt Oslos eldrebyråd, Robert Steen, om en kommentar til sykehjemmets oppelvelse av å være overlatt til seg selv, uten ekstern støtte. Eldrebyråden opplyser at man  i koronasituasjonen ikke har anledning til å kommentere saken. Sykehjemsetaten har heller ikke anledning til å gi noen kommentar nå, skriver avdelingsdirektør Henrik Melvold.

Trives godt

Til tross for tobakksrøyk, bråk og rus, trives de ansatte på rusavdelingen. Avdelingen lykkes med mye, har lavest sykefravær på huset og de ansatte blir i årevis. Beboerne gleder seg over faste måltider, rene omgivelser og ordnede former. Forholdet til pårørende kan imidlertid være utfordrende. Ofte har man ulikt ståsted.

-Det hender barna til en beboer kommer til oss og sier «vær så snill, få mor nykter», men hvorfor skal vi presse noen til å slutte å drikke når de ikke har lyst, og kanskje har drukket i 60 år, spør Jægtvik.

– Vår oppgave er å bidra til et så godt liv som mulig for beboerne. Det er dem vi skal hjelpe, ikke de pårørende, sier Salehi.

 

Les mer om følgende emner: