-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Unge med adferdsvansker har økt risiko for å bli hekta på rus

Bruk av alkohol og illegale rusmidler har nær sammenheng med høyt skolefravær og dårlige karakterer. Dette gjelder selv når ungdommene ikke har psykiske problemer, på tvers av kjønn, og uavhengig av deres sosioøkonomiske status. Ove Heradstveit viser i ny doktoravhandling hvilke faktorer som tidlig kan peke mot rusavhengighet. Han mener det er livsviktig å ta tak i problemene så tidlig i livet som mulig.

– Som ung er det jo vanlig at man eksperimenterer med alkohol og rusmidler. De fleste unge som viser en risikofylt bruk av rus, vil verken utvikle langvarige rusproblemer eller skole/arbeidsrelaterte problemer senere. Men for noen blir dette starten på et liv preget av rus. Ofte i kombinasjon med psykiske problemer, forteller Ove Heradstveit som nettopp har tatt doktorgraden på temaet ungdom, rus, og psykisk helse.

Ove Heradstveit er psykologspesialist og forsker ved Regionalt kompetansesenter for barn og unge (RKBU Vest) / NORCE, og Kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR).

Ung@hordaland-undersøkelsen utgjorde den primære datakilden for doktorgraden, mens også data fra 1. og 2. runde av Barn i Bergen-studien ble brukt, da barna var henholdsvis 7-9 og 11-13 år gamle. Ung@hordaland-studien inkluderte over 10.000 ungdommer på mellom 16-19 år, og denne ble også koblet til Hordaland fylkeskommunes skoleregister for videregående skoler, i tillegg til Norsk Pasientregister.

Avhandlingen er basert på data fra tre studier:

– I den første studien fant vi en tydelig sammenheng mellom dårlige skoleresultater, psykisk helse og rus, sier forskeren til Rus og Samfunn. Ikke bare slik at er du dårlig på skolen kan du ty til rus, men også rus som årsak til resultatene.  Alt tyder på at det er en del å hente på å sette inn resurser på å få ned rusbruken i ungdomsgrupper generelt.

Utadvendt og risikosøkende

I den andre studien så man fremst på to grupper av barn; de med eksternaliserte vansker og de med internaliserte vansker.

Eksternaliserte vansker går på adferdsproblemer som ADHD, hyperaktivitet, aggresjon og impulsivitet. Man fant at disse hadde en klar sammenheng med økt rus i ungdomstiden.

– Det som var interessant var at de internaliserte vanskene – som f.eks. symptomer på angst, depresjon, og ensomhet ikke hadde sammenheng med økt risiko, men tvert imot med en redusert risiko for rus, sier Heradstveit.

– Det er et spennende funn siden man gjerne tenker på rus som selvmedisinering, som det ofte er blant voksne.

Han tror dette skyldes at disse ungdommene ikke er så sosialt aktive, og derfor kanskje har mindre risiko for å bli eksponert for alkohol- eller narkotika.

– Da er det nærliggende å tenke at heller ikke rusbruken blant ungdommene med eksternaliserte vansker handler om selvmedisinering av psykiske problemer, men heller om å søke spenning og utfordre grenser.

Et mer nyansert bilde

Men kan selvmedisinering gjennom bruk av rusmidler allikevel være en del av bildet til dem med internaliserte vansker i ungdomstiden?

– Det kan det sannsynligvis, sier Heradstveit. Funnene i den tredje studien viste at enkelte psykiske lidelser, også internaliserte, blant ungdom som mottar hjelp innen BUP-systemet økte risikoen for rusproblemer. Og at det var en klar sammenheng mellom de ulike diagnosene og rusbruk.

Traumer og PTSD (posttraumatisk stressyndrom) økte risikoen for rusbruk og rusproblematikk. Depresjon økte også risikoen, mens angstlidelser ikke økte risikoen i det hele tatt.

Forskeren forteller at denne siste studien som doktorgraden er basert på, er ennå ikke publisert men kommer om kort tid.

De gode tiltakene

– Rus er et alvorlig problem som kan få store konsekvenser både for privatpersoner og for samfunnet, så det å forstå problemet bedre er viktig ikke minst med tanke på forebygging, sier Heradstveit.

Han mener det er livsviktig å ta tak i problemene så tidlig i livet som mulig.

Det er fremst tre tiltak han mener må gjøres:

1) Man må tenke universell forebygging i skolen, og få foreldre på banen for å skape bevissthet og strategier rundt ungdommenes misbruk. Livsmestring bør stå på timeplanen i skolen.

– Ser en på resultater fra intervensjonsforskningen så er det gode grunner til å støtte opp om Livsmestring i videregående, sier forskeren. Det er også viktig å ta hand om dem som har begynt å ruse seg. Snakke med dem individuelt. I tillegg bør man følge opp sårbar ungdom som kanskje er på vei ut av samfunnet, og gi dem gi håp og retning.

2) Det andre punktet er å gi foreldrestøtte, og hjelp til barn med adferdsproblematikk så tidlig som mulig.

3) Det tredje er å informere folk som jobber i helsevesenet og gjøre dem spesielt oppmerksomme på hvordan enkelte psykiske lidelser gir høyrisiko for rusproblemer.

En god sirkel

Forskeren vil etter hvert følge opp deltakerne i studiene, for å kartlegge hva slags konsekvenser forholdet til rus i ungdommen vil få for deres fremtidige liv.

– Rusproblemer som starter i ungdomstiden har dramatiske konsekvenser både for den som blir rammet og for samfunnet. Det ene mennesket du kan snu i riktig retning vil spare både mye lidelse for den det gjelder, og mye penger for samfunnet.

– Så her er det mye å hente. Her må man satse på forskning som kan gi hint om hva som er de gode tiltakene, sier Heradstveit.  Det blir en god sirkel.

OVE HERADSTVEITS DOKTORGRAD

Ove Heradstveit (f.1980) er utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen (2008), og er spesialist i klinisk samfunnspsykologi (2017). I 2017 vant han Forsker Grand Prix i Bergen.

De to første studiene i doktorgraden er publisert i fagfellevurderte, internasjonale tidsskrifter. Den siste studien som doktorgraden er basert på er ennå ikke publisert men kommer om kort tid.

Doktorgradsarbeidet er finansiert av Samarbeidsorganet for Helse Vest og arbeidet med avhandlingen er gjort ved RKBU Vest, Uni Research Helse (i dag: NORCE) og Institutt for samfunnspsykologi, i samarbeid med Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Folkehelseinstituttet i perioden 2015 til 2018.

Kilder:

Ove Heradstveit, mf: Prospective associations between childhood externalising and internalising problems and adolescent alcohol and drug use: The Bergen Child Study. Nordic Studies on Alcohol and Drugs. 8. august, 2018. https://doi.org/10.1177/1455072518789852

Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., & Hysing, M. (2017). Alcohol and illicit drug use are important factors for school-related problems among adolescents. Frontiers in psychology8, 1023.

 

Les mer om følgende emner: