Alle rusavhengige bør få gratis prevensjon

sidskot@online.no

De siste månedene har Rus & Samfunn skrevet om revidert retningslinje for gravide i Lar  og om Gravide og rusmidler – pakkeforløp

 I begge forespeiles kvinnene gratis langtidsvirkende prevensjon. Men flere medlemmer i arbeidsgruppene for disse dokumentene ønsker å gå lenger: De ønsker at kvinnene også skal få fritak for egenandeler i forbindelse med prevensjon, og de ønsker at dette skal utvides til å gjelde alle fertile kvinner med alvorlig rusavhengighet. Særlig bør det gjelde for kvinner som ikke er i behandling for ruslidelsen sin, og som dermed ikke har noen oppfølging fra helseapparatet, sier Marte Jettestad som var medlem av begge arbeidsgruppene. Jettestad er gynekolog og jobber til daglig som spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus. Hun har også kompetanse og klinisk erfaring i rus- og avhengighetsmedisin.
– Å ha mulighet for god familieplanlegging og kontroll over egen helse er viktig for alle, men ikke minst viktig for kvinner med sammensatte problemer, sier hun videre. Og siden mange rusmiddelavhengige kvinner lever i sårbare livssituasjoner hvor økonomien er vanskelig, kan prevensjon bli en salderingspost dersom den koster penger.

Venter på erfaringene med gravide i Lar
Ved Helsedirektoratet er de i utgangspunktet enige med dem som mener at alle kvinner i fertil alder med alvorlig rusavhengighet burde få tilbud om gratis prevensjon og fritak for egenandel. Men det er noen skritt på veien dit, forteller Mette Garvoll, avdelingsdirektør ved avdeling psykisk helse og rus.
– God tilgjengelighet til prevensjon er viktig for denne gruppa. Vi har foreløpig ikke noen utredning på gang i saken, men vi har fått informasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om at Stortinget har gjort et såkalt Romertallsvedtak på dette. I vedtaket heter det at Stortinget vil komme tilbake til dette etter å ha sett erfaringene med gratis prevensjon for gravide i Lar.

Gratis prevensjon for gravide i Lar og det å få fjerna egenandelen for denne lille gruppa, blir altså det første skrittet. Men for egenandelsfritak trengs forskriftsendringer og direktoratet har fått i oppdrag fra HOD å utrede dette, forteller Garvoll videre.

– Vanligvis gjelder nye forskrifter fra 1. januar, men det er ikke sikkert vi rekker det til 1. januar 2020. Vi kan altså risikere at det ikke kommer endringer før 1. januar 2021, sier hun.

Pakkeforløpet er ikke bindende
Når det gjelder pakkeforløpet så understreker Garvoll at gratis prevensjon er en anbefaling.
– Dette er ting vi må ha dialog med HOD om, og det må utredes nærmere. Det er heller ikke tatt stilling til hvem som skal betale når vi eventuelt implementerer dette.

– «Eventuelt implementere» …? Når det er nedfelt i pakkeforløpet blir det vel lest som et løfte?
– Pakkeforløpet er litt vagt foreløpig – og det er ikke bindende. Vi kan ikke pålegge de regionale helseforetaka eller de enkelte helseforetaka å gi gratis prevensjon, men vi vet at HOD jobber mot RHF-ene for å få på plass dette, svarer Garvoll.

Jettestad påpeker at det ikke blir billigere for samfunnet om rusavhengige kvinner blir gravide. Dermed vil det være god samfunnsøkonomi å gi kvinnene både prevensjon og fritak for egenandel.
– Jeg vil understreke at jeg ønsker tidligere rusavhengige velkommen til å bli mammaer! Jeg ønsker bare at det i størst mulig grad skal være planlagt, og at kvinnene ikke lenger er i aktiv rus – både for barnets skyld, og for kvinnens.

Det er Garvoll enig i og ønsker at terskelen for prevensjon skal være lavest mulig, og håper at fastlegene vil få en sentral rolle – både når det gjelder kvinnene i pakkeforløpet og hvis det en dag blir åpna for at alle fertile rusavhengige kvinner skal få gratis prevensjon og fritak for egenandeler. Hun håper at primærhelsetjenesten kan legge til rette for dette, altså at dette kan administreres fra kommunene. Men da må refusjonsordninga bli gjort enklest mulig for legene, så det ikke blir for mye byråkrati, mener hun.

Må oppsøke de rusavhengige
Men hvordan skal en nå de rusavhengige kvinnene med tilbud om prevensjon, undrer vi.

– Vi må gå bredt ut med informasjon der de oppholder seg – her i Bergen for eksempel på Straxhuset, og ellers på sprøyterom og områder og værsteder vi vet at de er, sier Jettestad.

Hun medgir at det er enda vanskeligere å finne kvinnene som har et problematisk forhold til alkohol, samtidig som alkohol er det farligste rusmidlet for et foster.

– Først og fremst må vi ta tak i hvordan vi i helseapparatet møter kvinner med rusproblemer. Sånn det er nå har vi lett for å behandle dem dårlig. Det må ikke bli opplevd som farlig å søke hjelp om du har et alkoholproblem.

Sjøl har hun opplevd at kvinner som har kommet til Kvinneklinikken har bedt henne om ikke å skrive noe i journalen om rusproblemet de betror henne. Fordi de er redde – redde for stigmatisering, for barnevernet, for å miste førerkortet.

Prevensjon er ikke rusbehandling
En annen utfordring dette kan støte på er at helseforetaka, med én gang en kvinne har vært til gratis konsultasjon for å få gratis prevensjon, kan journalføre det som «behandlingsstart» dersom hun er en rettighetspasient som venter på rusbehandling. Dette er noe en for all del må unngå, all den tid prevensjon ikke kan regnes som rusbehandling.

Mette Garvoll mener at det er generelt viktig at konsultasjoner for andre sykdomstilstander enn rus og avhengighetslidelser ikke kodes som oppstart av behandling i TSB. Det gjelder også dersom konsultasjoner om langtidsvirkende prevensjon blir kostnadsfritt for kvinnen. En må finne tekniske løsninger i de elektroniske pasientjournalsystemene som understøtter og sikrer korrekt praksis, sier hun.