Et sted å være seg selv

Som en del av det å gjøre Huset kjent for målgruppen, drar noen frivillige ut på det de kaller en Miljøvandring. Det betyr å spasere over til Vågen og Korskirken – der rusmiljøet i Bergen har hatt fast samlingsplass – og invitere med seg brukere tilbake til Huset.

— Nå kommer det gjerne mellom 20 og 30 innom hver dag før kl 16.30. Unntatt når det er utbetalinger fra NAV, forteller Kari Schaefer.

Bak Huset står Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Prolar Nett og A-larm. Det skal være Norges første brukerstyrte hus for rusavhengige. Plasseringen er strategisk, midt i Bergen sentrum, mellom Den Nationale Scene og Bergen Kino.

Bestemmer selv

Huset er allerede blitt et hjem for mange i rusmiljøet i Bergen. Her kan en få seg en kopp kaffe, et måltid og møte andre rusavhengige uten at noen spør om hva og hvorfor – og for den saks skyld uten å bli drevet bort. Etter hvert vil det også komme aktiviteter, men hva slags aktiviteter skal brukerne selv få bestemme.

— Her prøver vi å gi brukerne stemmerett. I andre sammenhenger får de sydd et opplegg som er blitt dundret ned over hodene på dem, et opplegg som de gjerne ikke forstår, og som ikke alltid gir mening for dem, forteller Tom André Faye.

— Her tar de tilbake førerollen i livet sitt, og det er bra, skyter Silvia Berg inn.

 Den dagen Rus & Samfunn kommer på besøk, er det bare de tre, Kari Schaefer, Tom André Faye og Silvia Berg, som sitter i stuen til Huset. Alle tre har en rusbakgrunn. Nå er de frivillige i Huset, stiller opp for andre og gir en hånd der det er nødvendig.

De er litt forundret over at det ikke er flere som kommer innom, men tror at det må skyldes været. Utenfor har det typiske bergensregnet inntatt byen, en ugjennomtrengelig vegg av fuktighet og ruskevær gjør det alt annet enn trygt å bevege seg utendørs.

Alle er velkommen

Inne i huset er det desto varmere og imøtekommende. Fra kjøkken damper dagens suppe og sprer en fristende duft utover i Huset. Kjøkkenet og en spiseavdeling utgjør den ene siden av Huset – og en stor stue med flersprossete vinduer ut mot gaten den andre siden av leiligheten.

Stuen er koselig innredet, en sofakrok langs den ene kortveggen der Silvia og Tom André har slått seg ned. Bakveggen er dekket av et kolossalt kunstverk, gatekunst tatt inn i stuen. Et urbant, litt ekspresjonistisk uttrykk i klare farger, med et livsbekreftende motiv, en ung kvinne som suger til seg byens sjel – eller kanskje skaper den.

Veggene ellers i stuen er holdt i en dyp, mettet, gråblå farge. Et stort speil med gullramme i et hjørne, en TV på en vegg, ellers kunst og ikke minst en oppslagstavle der blant annet brukere kan komme med forslag til hva huset kan brukes til. Det er lite kommunalt over Huset, for å si det sånn.

— Du som kommer her, kan være deg selv. Ikke minst når det snart blir kaldt ute, blir det viktig å kunne komme innom, varme seg og få seg et godt måltid. Ingen skal presses til noe. De må bare få være seg selv. Vi tar imot alle med åpne armer. Her skal vi ha det gøy sammen, forteller Kari.

Hun legger til at hun blir lykkelig av å gå på Huset. Det er et sosialt fristed der alle skal kunne føle seg trygge og velkommen. Kari, som har vært rusfri i fire år, kommer så ofte innom som hun kan.

Skaper trygghet

Også Tom André er ofte innom Huset og tar sin tørn som frivillig. Han understreker at det ikke er noe krav til at brukerne skal være rusfrie. Målgruppen til Huset er nettopp personer i aktiv rus og under rehabilitering. Tom André understreker samtidig at frivillige skal være rusfrie.

— Vi har ennå ikke kommet ordentlig i gang med aktiviteter. Foreløpig er det mest sosialt det går i og å få seg en matbit. De fleste kommer for å være sammen med andre, møte mennesker ansikt til ansikt, på lik linje, sier han.

Han reiser seg fra den myke skinnsofaen, unnskylder seg med at han må ut og se til suppen i kjøkkenet. Duften av pølser og grønnsaker har spredd seg til den innerste kroken av Huset.

Silvia forteller at det å kunne møte andre er viktig, spesielt for dem som tar kontroll på rusbruken. De vil gjerne isolere seg for ikke å bli dradd inn i rusbruken igjen hvis de oppsøker miljøet. Når de kommer her, slipper de å uroe seg over hvor lang tid det tar før de sprekker.

— Det å kunne finne et sted på trygge premisser er alfa og omega når du prøver å ta kontroll. Her i Huset kan de føle seg hjemme, og ikke minst trygge. Istedenfor å dra til smaug og gamle steder der de ellers har vanket, sier hun.

Silvia vet hva hun snakker om. Som alle andre i Huset, både ansatte, frivillige og brukere, har hun en rusbakgrunn. Hun sluttet å ruse seg i 2008 og har klart seg med unntak av en sprekk i 2010.

— Bra sted

Mens vi sitter og snakker sammen i stuen, kommer Mikael innom. Det er første gangen han oppsøker Huset. Daglig leder Preben Nielsen ønsker ham velkommen og spør om han har lyst på litt suppe. Mikael og Preben setter seg ned ved spisebordet, og Tom André serverer rykende varm suppe.

Ikke lenge etter komme Mikael inn i stuen med en kopp kaffe i hånden. Han setter seg ned og tar en skillingsbolle fra fatene med ulike typer bakverk som står fremme på sofabordet. Mikael forteller at han ble kjent med Huset på Fyll Dagene der han traff Preben og Kari. Fyll Dagene er en årlig recovery- og aktivitetsmesse for mennesker med ulike utfordringer.

— Jeg synes dette virker som en bra sted. Jeg kommer gjerne tilbake, sier Mikael og ser seg fornøyd rundt.

Slik føler alle som tar turen innom Huset. På oppslagstavlen har en av de besøkende skrevet en hilsen: «Endelig har vi et sted jeg kan lande uten å være noe mere enn meg selv.»

Fullt trykk

Daglig leder Preben Nielsen bekrefter at Huset er blitt godt mottatt av brukerne. Fra det åpnet i august har det vært fullt trykk. Preben forklarer at utover å være en sosial møteplass skal Huset å være en vei inn når brukerne trenger legehjelp, hjelp overfor NAV eller kommunale tiltak.

— Vi skal ikke oppfinne hjulet igjen. Men være åpen for alle som trenger et fristed. Som folk som har gått på gaten. Her kan de få en dusj, nye klær, kontakt med mennesker og hjelp videre.

Preben understreker at dette er en brukerstyrt hus. Og er det noe han er spesielt opptatt av, er det å få brukerne til å forstå at de kan være med og styre. De er ellers alltid blitt fortalt hva de skal gjøre.

— Her bestemmer de. Det er hele tanken med huset, sier han.

Preben er en av tre fast ansatte ved Huset. Som alle andre har han en rusmiddelbakgrunn.  Det samme gjelder Frode Bodin, en av de andre ansatte. Også han opplever at Huset får utelukkende positive tilbakemeldinger fra brukerne. Han forklarer at det i rusmiljøet virker en egen dynamikk som har vært med å fremme Huset.

— Tøffingene har «godkjent» Huset, sagt at her kan vi være, her er det god stemning. De har en egen autoritet i miljøet og legger føringer for andre.

Frode legger til at mange som kommer innom huset, gjerne vil bli frivillige. Det er snakk om så mange som 70 prosent.

Foreløpig er Huset åpent tre dager i uken frem til kl 22.00. Drømmen for Preben og de andre i huset er en dag å kunne være åpen 24/7 og gjerne ha fast lege som kommer innom noen av dagene i uken.