— Må bli flinkere til å hjelpe legemiddelavhengige

– Det er alvorlig når legemidler som skal hjelpe skal gi sånne lidelser. Det er dobbelt byrde. Vi må bli flinkere til å hjelpe! sier statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet etter å ha lest historia til «Berit» som Rus & Samfunn fortalte i oktober. 

– Det kommer klart fram i blant annet Nasjonal veileder for vanedannende legemidler at leger som setter i gang behandling med et avhengighetsskapende legemiddel samtidig skal ha klar en nedtrapping eller avvenningsplan. Dette må legene bli flinkere til å følge opp, fortsetter hun, men mener ikke at alt ansvaret skal skyves over på legene. Mye mer må også gjøres av helsemyndighetene, understreker hun, og forteller at de er godt i gang.

Rønning-Arnesen trekker fram Folkehelseinstituttets rapport som ble publisert i oktober i fjor og som viser at antallet overdosedødsfall på grunn av sterke smertestillende medisiner har økt fra 30 prosent av alle overdosedødsfall i 2010 til 60 prosent i 2018. Dette er viktig informasjon i oppfølginga av overdosestrategien. Denne problematikken kommer også inn i stortingsmeldinga om forebyggings- og behandlingsreformen som legges fram innen utgangen av 2023. 

 – Vi jobber eksplisitt med denne gruppa i reformforslaget, forteller hun.

Venter på faglige anbefalinger 

Om det i framtida bør være atskilte avvenningsplasser for denne gruppa vil statssekretæren ikke svare direkte på.

– Dersom faglige anbefalinger tilsier egne tilbud, bør det vurderes. Hvordan tjenestene kan tilpasse seg pasientenes behov blir et sentralt tema i meldinga vår, men jeg vil ikke konkludere her om hvordan framtidas TSB bør se ut. 

Heller ikke hvor stor avvennings- og behandlingskapasitet som bør settes av til denne gruppa kan eller vil hun svare på.

– Det er helseforetakene og ikke departementet som dimensjonerer behandlingskapasiteten, sier Rønning-Arnesen og legger til:

– Det er helseforetakene som må sørge for å ha et tilbud til alle pasienter med rus- og avhengighetsproblematikk - også til denne pasientgruppa. Om tilbudet ikke er godt nok i dag, er dette en underkommunisert utfordring. Det er også viktig med lett tilgjengelig info til både leger og pasienter om hvor og hvordan man kan få hjelp.

Kanskje inn i Lar-retningslinja

På bakgrunn av den nye bevisstheten om legemiddelavhengighet og legemiddeloverdosedødsfall samt erkjennelsen av at særlig smertegruppa havner litt utafor, pågår det nå en dialog Helsedirektoratet, departementet og helseforetaka imellom.

Helsedirektoratets oppgave er først og fremst å binde legemiddelproblematikken inn i strategier og handlingsplaner. Og det blir nå vurdert om ikke smertegruppa bør inn i den reviderte nasjonale faglige retningslinja for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet som kom i fjor vår (Lar-retningslinja). Sjøl om kunnskapsgrunnlaget på dette området foreløpig er svakt, er det godt nok til å inkluderes i Lar-retningslinja, fordi ei retningslinje kan gi faglige vurderinger på ulike nivåer. Anbefalingene i ei retningslinje modereres nemlig i «kan», «bør» og «må» - avhengig av hvor sterkt kunnskapsgrunnlaget er.

I tillegg er det på gang ei revidering av veilederen «Avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler» og «Nasjonal veileder for vanedannende legemidler». Helsedirektoratet har også gitt innspill til stortingsmeldinga om behandling og forebygging som regjeringen skal legge frem i slutten av 2023. Men hvordan alt dette prioriteres og når det kommer på plass, avgjøres i departementet. 

Finnes ingen oversikt 

Etablering av egne behandlingssteder eller programmer for denne gruppa ligger derimot ikke til Helsedirektoratet. Det ligger hos helseforetakene, mens det er departementet som har den politiske styringa. TSB-ene har tradisjon på illegal bruk, så det kan fort bli ei kapasitetsutfordring når det kommer ei anna stor gruppe inn.

Når vi spør Helsedirektoratet om det finnes en oversikt over hvor det finnes spesifikk avvenning av denne gruppa får vi dette svaret på e-post fra Jakob Linhave, avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus ved Helsedirektoratet.

«Det er mye bevissthet knyttet til avhengighet av reseptbelagte midler, da både innenfor smerteklinikker, TSB, fastleger, m.m. Det finnes også sporadiske avvenningsprogrammer, men vår vurdering er at det er behov for mer opplysning knyttet til faren ved avhengighet ved forskrivning, og identifiseringen av personer som er risikoutsatt for å etablere en avhengighet. Dette gjelder da informasjon til dem som forskriver, pasienten selv, og deres pårørende» 

Kortversjonen av dette svaret er vel rett og slett «nei» – Helsedirektoratet har ingen oversikt over dette. Men det er grunn til å tro at det foregår mer behandling av denne gruppa andre steder enn ved Blå Kors, Lade (les artikkel i Rus & Samfunn om tilbudet der).  Det er nok litt lokale tilpasninger til dette rundt omkring etter det Rus & Samfunn erfarer. 

Uklart om overdosestrategen 

Sånn Rus & Samfunn forsto det tidligere i år skulle en revidert versjon av overdosestrategien være klar denne høsten (høsten 2022). Denne skulle i større grad enn den forrige ta opp i seg problematikken rundt avhengighet og overdoser av legemidler. Men nå er det litt mer uklart når den kommer. På spørsmål om det svarer Linhavet (fortsatt på e-post):

«Den nåværende strategien går ut nå i desember. Tiltak knyttet til det overdoseforebyggende stopper ikke opp, men iverksettes januar 2023. Dette innebærer videreføring av forskjellige tiltak, men også utvikling av nye tiltak.»

Når vi spør hvordan denne strategien tar opp i seg legemiddelavhengighets-problematikken er svaret:

«Den økte kunnskapen vi har opparbeidet gjennom overdosestrategien(e) peker på en satsning i to spor. Da både å (1) redusere forekomst av illegale rusmiddel som dødsårsak, og for (2) forebygging av overdosedødsfall der reseptbelagte legemiddel er en primær årsak. De to sporene krever delvis ulike typer tilnærminger, og resulterer i at kommende overdosetiltak retter seg mot begge utfordringer.»

Rus & Samfunn fikk dessverre ikke snakke med noen i direktoratet om dette. Vi fikk ikke intervjue noen fagpersoner, og heller ikke avdelingsdirektøren ville snakke med oss, kun svare på spørsmål pr e-post.