-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Evaluering av medvirkning i døgnbehandling for rusavhengighet
Evalueringsverktøyet RSA (Recovery Self-Assessment ) er nå oversatt og testet for norske forhold (RSA-N) av doktorgradsstipendiat Dagny A. Johannessen. Brukerrepresentanter og ansatte på rusfeltet ble inkludert i oversettelsesprosessen, og verktøyet ble testet av 426 ansatte fra 50 ulike døgnbehandlingsenheter med tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge.
RSA-N: En norsk versjon av evalueringsverktøyet RSA (Recovery Self-Assessment ).
Formålet med døgnbehandling for rusavhengighet begrenser seg ikke til å redusere bruk av rusmidler. Behandlingen skal i tillegg motvirke tilbakefall til tidligere livsstil og bidra til sosial tilhørighet, velferd og sosial deltakelse på lang sikt. Dette forutsetter reelt samarbeid mellom pasienter og ansatte i tjenestene, og god samhandling mellom tjenestene i kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Reelt samarbeid innebærer at pasientens mål og kunnskap om seg selv legges til grunn for tiltak og intervensjoner som tas i bruk i behandlingsprosessen, og omtales vanligvis som medvirkning. Pasientenes rett til å medvirke i sin egen prosess er godt etablert i det norske behandlingsapparatet (Helsdirektoratet, 2015; Pasient- og brukerrettighetsloven – pbrl, 2001) og utgjør en grunnleggende verdi i recovery (Atterbury, 2014; Borg et al., 2013; Davidson et al., 2009; Jensen et al., 2021).
Imidlertid tyder tidligere forskning på at det mangler en felles forståelse for hva medvirkning innebærer i døgnbehandling (Coffey et al., 2019; Waldemar et al., 2016). Avstanden mellom faglige retningslinjer og behandlingspraksisen kan i tillegg være stor (Cutcliffe et al., 2015). Dette tyder på at det er behov for en diskusjon om hva medvirkning innebærer og hvordan det fungerer i døgnbehandling for rusavhengighet.
Denne fagartikkelen er skrevet av Dagny A. Johannessen, PhD-stipendiat i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Ta kontakt med Dagny Adriaenssen Johannessen her hvis du har spørsmål eller er interessert i den norske oversettelsen, Evaluering av recoveryorientering (RSA-N).
Evalueringsverktøyet RSA-N (Evaluering av recoveryorientering) er en norsk oversettelse av O'Connell et al. (2005) sitt engelskspråklige instrument Recovery Self-Assessment RSA. Spørsmålene i RSA er basert på funn fra flere studier blant personer som selv har opplevd hvordan positiv endring skjer og vedlikeholdes, og ble utviklet for å kartlegge graden av recoveryorientering i rus og psykisk helsetjenester.
RSA-N ble oversatt og testet i en valideringsstudie som ble gjennomført av meg og mine to veiledere, professor Amy Østertun Geirdal fra OsloMet - Storbyuniversitetet og professor Trond Nordfjærn fra NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim. Studien inngår i mitt PhD-prosjekt i Blå Kors Øst, som jeg gjennomfører ved OsloMet’s program for sosialt arbeid og sosialpolitikk. Oversettelsesprosessen og valideringen av RSA-N blir presentert i en nylig publisert artikkel (Johannessen et al., 2021).
Det finnes norske verktøy for å evaluere brukerens opplevelse av bedring (f. eks SURE eller Egenevaluering av bedring (RAS-R) ) og deres erfaring med recoverystøtte i tjenestene (f.eks. INSPIRE)). Vi valgte dermed å teste RSA-N blant ansatte i rusbehandling, selv om det originale instrumentet også består av versjoner for brukere, pårørende og ledere i tjenestene.
RSA-N ble oversatt fra engelsk til norsk i tråd med en forward-backward metode, hvor språket og begrepene i verktøyet ble justert for den norske døgnbehandlings konteksten. Både brukerrepresentanter fra bruker- og interesseorganisasjoner på rusfeltet, og ansatte fra rustjenester ble inkludert i oversettelsesprosessen. RSA-N ble testet i en spørreundersøkelse som ble besvart av 426 ansatte fra 50 ulike døgnbehandlingsenheter med tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge.
RSA-N består av 23 påstander om oppgaver, verdier og behandlingsformer ved døgninstitusjonen, som respondenten tar stilling til ved å svare på en skala fra 1 (“helt uenig”) til 5 (“helt enig”), eller en av to tilleggsalternativer (“ikke aktuelt” og “vet ikke”).
RSA-N skal kartlegge tre overordnede aspekter ved behandlingspraksisen: Mål og valg, Medvirkning og Individuell tilrettelegging og mangfoldig tilbud.
Mål og valg (9 påstander) skal fange opp hvorvidt pasientene gis mulighet til å definere og etterfølge sine egne mål for behandlingsoppholdet, og om deres mål og valg blir respektert.
Medvirkning (6 påstander) skal kartlegge i hvilken grad pasientene blir involvert i å utvikle behandlingsprogrammet, i opplæring av personalet og om pasientrepresentanter deltar i leder- og styremøter.
Individuell tilrettelegging og mangfoldig tilbud (8 påstander) skal evaluere hvorvidt det er lagt til rette for at pasientene kan knytte bånd til miljøer utenfor behandlingsenheten og i hvilken grad behandlingstilbudet er variert og individuelt tilrettelagt.
Tidligere forskning tyder på at medvirkning fører til økt tilfredshet blant pasienter (Andersson et al., 2017), så vel som ansatte i døgnbehandling (Hales et al., 2019). Pasienter som er tilfreds underveis i behandlingsforløpet, blir lenger i behandlingen (Liknaitzky et al., 2020; Turner & Deane, 2016), og medvirkning representerer dermed et viktig tiltak for å motvirke frafall.
For at medvirkning skal fungere etter hensikten – at tiltak og intervensjoner innrettes etter pasientenes mål og behov – må medvirkningstiltakene ha bred støtte i praksisfeltet (Goodhew et al., 2019). Dette innebærer støtte blant de som har behov for tjenestene, personalet som arbeider i tjenestene og virksomhetene som tilbyr tjenestene. Dette forutsetter en åpen diskusjon om hva medvirkning innebærer og hvordan det fungerer på den enkelte behandlingsenheten, noe RSA-N og lignende evalueringsverktøy kan bidra til.
RSA
Maria O’Connell (PhD), Janis Tondora (PsyD), Gerald Croog (MA), Arthur Evans (PhD) og Larry Davidson (PhD) utviklet det originale instrumentet (RSA; O'Connell et al., 2005) ved Yale University School of Medicine and the Connecticut Department of Mental Health and Addiction Services. Instrumentet er ikke lisensiert og utviklerne har ikke opphavsrett.
Referanser
Andersson, H. W., Otterholt, E., & Gråwe, R. W. (2017). Patient satisfaction with treatments and outcomes in residential addiction institutions. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 34(5), 375-384. https://doi.org/10.1177/1455072517718456
Atterbury, K. (2014). Preserving the Person: The Ethical Imperative of Recovery-Oriented Practices. American Journal of Orthopsychiatry, 84(2), 182-189. https://doi.org/10.1037/h0099362
Borg, M., Karlsson, B., & Stenhammer, A. (2013). Recoveryorienterte praksiser : en systematisk kunnskapssammenstilling. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.
Coffey, M., Hannigan, B., Barlow, S., Cartwright, M., Cohen, R., Faulkner, A., Jones, A., & Simpson, A. (2019). Recovery-focused mental health care planning and co-ordination in acute inpatient mental health settings: a cross national comparative mixed methods study. BMC Psychiatry, 19, Article 115. https://doi.org/10.1186/s12888-019-2094-7
Cutcliffe, J. R., Santos, J. C., Kozel, B., Taylor, P., & Lees, D. (2015). Raiders of the Lost Art: A review of published evaluations of inpatient mental health care experiences emanating from the United Kingdom, Portugal, Canada, Switzerland, Germany and Australia. Int J Ment Health Nurs, 24(5), 375-385. https://doi.org/10.1111/inm.12159
Davidson, L., Tondora, J., Lawless, M. S., O'Connell, M. J., & Rowe, M. (2009). A Practical guide to recovery-oriented practice: Tools for transforming mental health care. Oxford University Press.
Goodhew, M., Stein-Parbury, J., & Dawson, A. (2019). Consumer participation in drug treatment: A systematic review. Drugs and Alcohol Today, 19(2), 97-112. https://doi.org/10.1108/dat-05-2018-0023
Hales, T. W., Green, S. A., Bissonette, S., Warden, A., Diebold, J., Koury, S. P., & Nochajski, T. H. (2019). Trauma-Informed Care Outcome Study. Research on Social Work Practice, 29(5), 529-539. https://doi.org/10.1177/1049731518766618
Helsdirektoratet. (2015). Nasjonal retningslinje behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. https://helsedirektoratet.no/Retningslinjer/Behandling%20og%20rehabilitering%20av%20rusmiddelproblemer%20og%20avhengighet.pdf
Jensen, P. M., Karlsson, B., & Borg, M. (2021). Recovery i den nordiske velfærdsstat - accept, tilpasning eller oprør? I J. Oute & K. Jørgensen (Eds.), Recovery-orienterede praksisser - i verfærdsinstitutioner og civilsamfund (Vol. 1, ss. 43-60). Samfundsslitteratur.
Johannessen, D. A., Geirdal, A. Ø., & Nordfjærn, T. (2021). Investigating the factor structure of a translated recovery-orientation instrument in inpatient treatment for substance use disorder. Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy, 16(1), 24. https://doi.org/10.1186/s13011-021-00363-0
Liknaitzky, P., Lake, A. J., Gruenert, S., Staiger, P. K., & Lake, A. J. (2020). Longitudinal Substance Use and Biopsychosocial Outcomes Following Therapeutic Community Treatment for Substance Dependence. Journal of Clinical Medicine, 9(1), 118. https://doi.org/10.3390/jcm9010118
O'Connell, M., Tondora, J., Croog, G., Evans, A., & Davidson, L. (2005). From rhetoric to routine: Assessing perceptions of recovery-oriented practices in a state mental health and addiction system. Psychiatr Rehabil J, 28(4), 378-386. https://doi.org/10.2975/28.2005.378.386
Lov om pasient- og brukerrettigheter, (2001). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/
Turner, B., & Deane, F. P. (2016). Length of stay as a predictor of reliable change in psychological recovery and well being following residential substance abuse treatment. Therapeutic Communities, 37(3), 112-120. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1108/TC-09-2015-0022
Waldemar, A. K., Arnfred, S. M., Petersen, L., & Korsbek, L. (2016). Recovery-Oriented Practice in Mental Health Inpatient Settings: A Literature Review. Psychiatr Serv, 67(6), 596-602. https://doi.org/10.1176/appi.ps.201400469
