Flere og yngre ungdommer bruker tyngre stoffer

I løpet av det siste halvannet året er ungdommene som trenger hjelp fra Uteseksjonen i Trondheim blitt flere og yngre, og de ruser på flere typer narkotika enn før.

– Ting kan tyde på at vi er på vei mot en topp, eller er inne i en periode med mer eller lettere tilgjengelig narkotika. Og det er ikke bare et trondheimsfenomen, sier Camilla Wright til Adresseavisen. Lederen for kommunens rusforebyggende lavterskeltilbud for ungdom lister opp MDMA, ecstacy, kokain, amfetamin og ulike former for benzodiazepiner som eksempler på stoffer de ser i bruk i trønderhovedstaden.

— Rustendensene og -utviklingen kommer først til Oslo, så over fjellet til Bergen og så til Trondheim og Stavanger, sier Wright, og forteller at de andre storbyene ser mye av den samme økningen.

Melder bekymring

Sammenlignet med forrige normalår uten nedstengning, altså 2019, fikk Wright og kollegene over tretti prosent flere henvendelser i 2022. Det er tradisjonelt sett ansatte i andre institusjoner eller tjenester innenfor hjelpeapparatet, barnevernet, politiet og skole henvender seg til Uteseksjonen, som jobber med rus- og kriminalitetsforebygging for ungdom mellom 13 og 25 år. Det er også mulig for foreldre å ta kontakt som privatpersoner, og tallene fra 2022 viser at stadig flere foreldre gjør nettopp dette. Økningen er på hele 39 % sammenlignet med 2019.

Gjennom oppsøkende arbeid på gata og individuell oppfølging med samtaler, tilbud og tiltak ved Uteseksjonen, har Wrights medarbeidere en finger på pulsen til det unge rusmiljøet. Nå melder de at en stor gruppe av de yngste er på vei inn.

Til adressa.no peker Wright på at en 13-åring og en 17-åring har ulike forutsetninger for å møte et tilbud om rusmidler.

— Får en 16–17-åring tilbud om cannabis eller ecstacy på fest, er han eller hun kanskje i stand til å vurdere. Svaret kan være «jeg har lyst til å prøve, men ikke her» eller «nei, det har jeg tatt et standpunkt mot». Får en 13-åring det samme spørsmålet, kan det være mer tilfeldig om han eller hun svarer ja eller nei, sier hun, og mener at det blir en skjevhet mellom modningsnivå og utfordringene de møter når svært ung ungdom havner i et miljø med rus og kriminalitet.

Ungdommenes fellestrekk

Ungdommene som Uteseksjonen møter er ingen ensartet gruppe, men de yngste har ifølge Wright noen fellestrekk, som lav mestring på skolen og få eller ingen organiserte fritidsaktiviteter. Uteseksjonens inntrykk er at det ofte tar lang tid før foreldrene får vite om misbruket til de ungdommene som starter tidlig. Hun etterlyser mindre naivitet blant foreldre, men også mer vilje til å søke hjelp.

— Vi voksne liker at det ser ut som vi har ting på stell. Det er veldig vanskelig for mange å si: «Jeg trenger hjelp!» Det er mye mer uoppdaget rusbruk enn det vi, andre hjelpeinstanser og politi ser, sier Wright til Adresseavisen. At det i 2022 kom inn mer enn dobbelt så bekymringsmeldinger knyttet til illegale rusmidler og reseptbelagte legemidler som i 2019 er et tydelig signal om at noe er i endring.