Forebyggende tiltak – fra honnørord til praksis

Nedturene i det lille samfunnet Verdal startet da oppturen i norsk økonomi kom på 70-tallet. Langsiktig forebygging har vist seg velfungerende som bøtemiddel mot rus og kriminalitet.

– Etableringen av industriparken Aker Verdal ga masse-tilflytting. Fem seks nye elever dukket opp på ungdomsskolen daglig over en lenger periode, og det omtrent uanmeldt. Ikke fantes det skolebygg og infrastruktur dimensjonert for så mange nye elever. Lite lå til rette for å håndtere innflyttingen, sier Siri Kristin Strand. Hun er kommunal fagleder for ungdomsarbeid, og koordinerer forebygging mot kriminalitet i Verdal.

– Svingninger i konjunktur med permitteringer skapte en kultur blant foreldregenerasjonen. Enkelte kom med familie og andre var her alene.  Noe måtte de fylle dagene med, sier Strand.

Det forklares at veksten i ungdomskullene var enorm. Kommunens administrasjon hadde få eller ingen prognoser å planlegge etter.

– Selv om prognoser hadde eksistert, ville all kapasitet blitt sprengt. Nye arbeidsplasser i industrien var positivt, men fritidstilbud var underdimensjonert.

Måtte ta grep

– Mandags-avisene på 90 og tidlig 2000-tallet omtalte ofte helge-hendelser i Verdal. Problemene toppet seg og man skjønte grep måtte bli tatt. En gjeng ungdommer angrep politiet og kastet kumlokk mot en politibil, forteller Strand.

– Stor arbeidsledighet blant unge og mange som droppet ut av videregående var en forklaring. Lediggang og samling i grupper med økt bruk av alkohol og videre til tunge narkotiske stoffer foregikk.  Inkludert fest, skøy og mye bilkjøring i gatene. Det skal ha kommet til et punkt der en følte at selv politiet var i ferd med å resignere, forteller hun.

Ny grunnmur

– Nye tak fra politi og ordfører kom i stand. De ville ha et bedre samfunn. I tillegg startet stemmen til en mor et engasjement fra mange foreldre. Morens ungdom var langt ute på kjøret. Tidlig på 2000-tallet var dette begynnelsen på en grunnmur «huset» står på i dag. God miks der samfunnet rustet opp i fellesskap, ga det gode fokuset vi har på forebygging nå. Også unge flagget at de ikke likte negativt stempel, «vi er jo ikke sånn» sa de.

Folkeaksjon med fakkeltog og pårørende i mediene var starten på en snuoperasjon. Virkemidler fra kommunen ble satt inn.

– Kvalitet i kontinuitet

– Forebygging i Verdal har handlet om å sette inn tiltak, men der resultat ikke nødvendigvis kom etter tre måneder, eller for den del et  år. Politikerne har sagt at forebygging skal være langsiktig, og de har ment det. Ennå 15-20 år senere holder politikerne fast på langsiktighet. Vi klapper oss ikke selv på skulderen og sier «jobben er gjort.»

– De som arbeider i tiltak opplever forutsigbarhet og har opparbeidet en god bank av erfaringer og kompetanse, slår Strand fast og kaller det «Verdals-kompetanse.»

Kommunen satser og gir tilbud som ikke er lovpålagt. Det er opprusting av helsestasjon, barnevernet, «Mot», ungdoms-kontakter og miljøterapeuter.

– De jobber bredt på ungdomsskole, barneskole og i barnehager.

Mange døde

– Vi møter folk som sier «aldri igjen». For gjennom 25 år døde 50 ungdommer. Rus og problemer lå bak. Overdoser, selvmord og mange bilulykker var resultat av trøblete ungdomstid. Jeg tror alle verdalinger mellom 35 og 50 år kjenner noen som døde. Dann Wigen er en av dem som kunne havnet i dødsstatistikken. Han er i dag som en personifisering av snuoperasjonen i Verdel. Du møter ham i en egen sak lenger ned.

Men på tross av god forebygging blomstret uro blant unge for et år siden. En ungdomsgjeng ble mer synlig og skapte bekymringer, får vi forklart.

– Andre ungdommer uttrykte at tilløp til gjeng-danning var ubehagelig.   En hard kjerne av fem seks ungdommer utfordret og påvirket flere hangarounds.

Samordnet sats

Verdal har samordnet tiltak på forebygging av rus og kriminalitet (SLT). Tiltakene har godt fotfeste, forklarer SLT-koordinator Strand.

– SLT handler om gode bindeledd mellom kommune og politi, veien skal være kort. Lensmann, rådmann, ordfører og kommunalsjef enes om et utfordrings-bilde og felles fokus for innsats. Lederne koordinerer hvordan pengene skal brukes og justerer tiltak etter svingingene.  Tiltaksapparatet er miljøterapeuter, næringsliv, foreldregrupper, lag og foreninger.

– Miljøterapeutene er mindre styrt etter klokka. De kan svare på sms utenfor arbeidstid og bli med på helsestasjon eller hjem til en ungdom. Blir med på en vanskelig prat med mamma. Når flere jobber sammen lages et godt helhetsbilde som i et puslespill. Bare en ansatt «brikke» lage ikke noe godt bilde, opplyser Strand. Hun forteller videre om tilløpet til gjeng-danning for et år siden.

– Informasjon ble sendt ut til foreldrene til de 600 elevene ved ungdomsskolen. Alle foreldrene ble invitert til møter. Vi informerte om hva som holdt på å skje og brukte de konkrete eksemplene.  Resultatet var foreldre som stilte som kvelds-vandrere. En felles opprusting skjedde for å hjelpe, fremholder Strand om innsatsen basert på SLT-modellen.

– Vi er heldige som nå har et apparat som kan settes inn. Vi blir ikke handlingslammet hvis noe skjer. Det omtrent viktigste er at kommunen er ærlig på at vi har utfordringer innimellom, poengterer Strand.  Tilløpet til gjeng-oppblomstring var dels ukjent blant foreldrene.

– De visste nok ikke hele tiden hva ungdommene gjorde. Etter møtet vi arrangerte snakket foreldre med ungdommene. Stilte spørsmål som «hva gjør dere og hva holder dere på med.» Ungdommene måtte gjøre noen lure valg, var beskjeden.

– Bygg i fredstid!

– Samarbeidet med politiet har vært knakende godt. På sjuende trinn har vi årlige møter for å forebygge rus. Møtene har gått minst i 15 år. Politiet kunne gjerne hatt flere ressurser til å bygge enda bedre relasjoner med ungdom i fredstid. Det er ikke så lett å kaste kumlokk på en politibil hvis de unge har spilt ping-pong med politifolka som sitter inni. Politifolk som de unge kjenner navnet til og som de egentlig synes er ganske ok.

Strand antar tiden med kasting av kumlokk ikke kommer tilbake.

– Jeg var så brutalt voldelig

Dann Wigen var aktiv i det kriminelle rus-miljøet i Verdal.

– Da jeg var 15 eksperimentere jeg med rus, men fant ut at det ikke lå  i min natur. Alkohol var greit. Jeg ble 16 og flyttet for meg selv.  Etter en hendelse som rammet meg, prøvde jeg injisering av amfetamin første gang. Det ble en helt annen liga, men jeg var for ung til å se alvoret. Jeg benektet å være hektet, men selvfølgelig hadde jeg heller ingen plan om å slutte for alt var spennende, sier han.

– Verst var råttenheten i miljøet. Jeg hadde full tillit først. Men snart merket jeg at reglene i rusmiljøet var helt annerledes.  Uheldigvis så jeg også at språket de fleste skjønte best var vold.  Men, heller ikke vold lå i min natur i starten. Jeg hadde trent kampsport og vekttrening lenge for sportens skyld. Ikke for å være voldelig. Men, i stedet for å bli lurt eller truet av andre, satte jeg meg snart i respekt, sier 32-åringen.

Wigen er muskuløs. Han oppleves som en vennlig person når vi møtes. Vi er på en ungdomsklubb som ikke har åpnet for dagen, og som ikke fantes da han var «utpå.»

Fortsatt beryktet

– At jeg var så brutalt voldelig har jeg slitt med i ettertid. Ryktet går fortsatt. Folk jeg ikke kjenner er redde bare vi møtes på gata.  Det gikk så langt at jeg nesten fikk forvaring. Det skal litt til å få en påstand om forvaring for vold i mot seg. De kunne holdt meg innelåst på livstid. Grotesk vold florerte, gjentar han ettertenksomt.

– Vanligvis var det penger i bildet. Vi backet hverandre. Ingen skulle få ta fra meg min status. Den måtte opprettholdes for å få være i fred, beretter Wigen og legger til:

– Fengselsstraffene ble skjerpet der etter.

– Barnevernet hjalp meg som 15 åring. Som 16-årig sprøytenarkoman svek barnevernet meg. De sendte politiet i stedet for å hjelpe, hevder han.

– Jeg var fylkets yngste sprøytenarkoman. En av ruskonsulentene vi har her i dag kom tross alt inn helt i starten. Hun har vært et råskinn på å hjelpe meg. Omtrent som en sterk mors-rolle, forteller han rolig.

– En gang hentet hun meg fysisk fra rus-bula. Hun har fått meg på mange avrusinger. Andre tiltak vi så var «Mot», men slagord fra scenen i gymsalen, og utdeling av pennal med politiet i bakgrunnen.. Jeg vet ikke helt hva slags effekt det hadde. Vi lo av dem.

Han fremhever at oppholdene på institusjonene ble avbrekk av betydning fra miljøet. Men politiet har han ikke hatt så mye til overs for.

– De ga bøter for bagateller og skrev rulleblad på unge for tidlig. Nå har jeg sonet åtte og et halvt år. Det er over halve tiden fra jeg var 16, medgir han og har lagt historien bak seg.

Heavy miljø

– Vi var siste pulje verstinger i Verdal. Med årene har rusmiljøet  litt mindre. Avisene skriver nesten ingen ting. Jeg vet unge folk ruser seg også nå, men de er veldig isolerte, sier han.

– Der i mot herjet vi fritt. Det var Texas-tilstander tidlig på 2000-tallet. De siste verstingene holdt på for fulle mugger både i Verdal, i Levanger og i Steinkjer. Vi for i mellom, sier han og tar med å ha involvert seg i enda farligere miljø i utlandet.

– Verdal ble som Kardemomme by. Ønsket om nettopp å komme seg høyest mulig opp i systemet med store kvanta dop og penger… Det var status det! Jeg sliter fortsatt med den statusen, sier han og mener forebyggingen i Verdal synes å virke.

«Kumlokk-forbilder»

Rusmiljøet var veldig sterkt sammenspleiset.

– Det var vi mot politiet, uten tvil.

– Kommer du på noen eksempel som ble viktige i ditt miljø?

– Å herre gud, ja, svarer han litt brydd med småflau latter i stemmen.

– Kumlokk-episoden var det en i min familie som startet. Han tok opp kumlokket fra gata og sendte det bortover før en kompis kastet det inn gjennom ruta på politibilen. Det store slaget i fem og nitti ja. Jeg var bare en liten pjokk da men venner av meg deltok på det. Det har blitt legendarisk og gjenfortalt. I ettertid hadde vi ikke sympati for politiet.

Han forteller mer om hva som skal ha skjedd i det «kumlokk-slaget» sto.

– En løp inn på utestedet Cats, som det het. Han skal ha snudd capsen  med skjermen bak brølet inn i lokalet: «No tar vi å banker snuten!»  Alle var enige. Det var «oss mot dem-mentalitet.» De ville statuere et eksempel mot politiet, ved at de systematisk skal ha flokket seg rundt en og en politimann. Politiet kunne ikke arrestere alle som var med, bare en brøkdel ble tatt, sier Wigen og gjentar at mottiltak synes å ha hjulpet.

– Unge synes å få hjelp tidligere enn vi fikk. Hadde jeg fått bedre hjelp tidligere, ville jeg kanskje kommet meg ut av det før.

Wigen er ellers vettskremt over nye sterke syntetiske døds-farlige rusmidler som kan kjøpes på nettet. Og veldig skeptisk til fengselsstraff for unge missbrukere.

– Fengslet er en «veldig bra» rekrutterings-camp for mer kriminalitet, sier han som er utlært men også ute av det.

– Jeg er snart ferdig utdannet personlig trener, avslutter han smilende fornøyd.