-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hva skal til for å klare seg uten LAR-medisin?

Prosjektet "Ut av LAR" skal undersøke hvordan det har gått med dem som har ønsket å gå ut av LAR. — Vi ønsker å kartlegge hvilke vilkår som kan gjøre det mulig å lykkes, sier lederen for prosjektet, Sverre Nesvåg ved KORFOR, Helse Stavanger.

— Pasientenes egne erfaringer med å gå ut av LAR, eller prøve å gå ut av LAR, har ikke tidligere vært undersøkt. Tidligere studier av tema har hatt et annet ståsted og vært dominert av fagfolks medisinske tenkning. Dette prosjektet skal formidle pasientenes erfaringer, slik man gjør med pasienter i andre langvarige behandlinger, sier Sverre Nesvåg, mangeårig forskningsleder ved KORFOR, Helse Stavanger, nå spesialrådgiver.

Etter en litt forsinket start på prosjektet "Ut av LAR", kom de i gang med intervjuer i Stavanger-regionen i fjor. I disse dager gjøres det intervjuer på Østlandet, og etter det står Tromsø og Trondheim for tur.

Svært ulike erfaringer  

Felles for dem som intervjues er at de på et tidspunkt har hatt et sterkt ønske om å gå ut av LAR og klare seg uten substitusjonsmedisin. Noen har lyktes med å gå ut av LAR ved å bruke svært lang tid, andre etter en mer "kort og dramattisk" prosess, mens andre har lyktes etter å ha prøvd mange ganger. Andre har, etter å ha prøvd fullstendig avmedisinering, slått seg til ro med at det riktige for dem er å fortsette i LAR, men på en mye lavere dose enn tidligere. For noen har det å skulle gå ut av LAR, gått veldig galt.

— Vi ønsker å kartlegge hvilke vilkår som kan gjøre det mulig å lykkes. Hvilke faktorer i livssituasjonen spiller inn? Hva trengs av støtte og hjelp for å lykkes? Hvilke utfordringer møtte de på i sine ulike forsøk på å gå ut av LAR? Tilsammen vil dette gi oss et unikt materiale som så skal analyseres, forteller Nesvåg.

Hva er motivet?   

I intervjuene vil de også få frem hvilken motivasjon som ligger bak ønsket om å gå ut av LAR. Er det "å slippe unna kontrollregimet" eller er det det å ikke ville være medisinert?

Nesvåg og kollegene er også opptatt av hvilke erfaringer deltagerne i prosjektet har med de ansatte i LAR i sine forsøk på avmedisinering. Blir de advart mot å gå ut av LAR eller blir de støttet i sine forsøk?

— Vi opplever nok at de ansatte i LAR har en veldig respekt for at det ikke er noen "quick fix" å slutte med LAR-medisin. De fleste har vel en nøktern og realistisk , men ikke avvisende holdning, sier Nesvåg.

Han forteller at de regner med å være ferdig med intervjuene innen årsskiftet. Deretter skal intervjudata analyseres. Først sent i 2022 regner Nesvåg med at de kan få publisert en artikkel om prosjektet.

— Jeg er prosjektleder. Men jeg må understreke at det er Per Bergqvist, som selv har erfaring med å gå ut av LAR, som gjør selve intervjuarbeidet, og som sammen med andre i KORFOR med brukererfaring, er aktivt med i analysearbeid og publisering.

Parallelt med denne undersøkelsen blir det også gjennomført en masteroppgave  i Stavanger som undersøker erfaringene til ansatte i LAR.

 

 

Les mer om følgende emner: