Tester behandling med amfetamin

— Dette blir en legemiddelstudie der vi skal teste ut amfetamin i agonistbehandling, forteller forsker Kjell Arne Johansson. (I følge Store Medisinske Leksikon er agonist et kjemisk stoff som forsterker en målbar effekt i kroppen. Agonist kan også beskrives som et "hermestoff", slik f.eks metadon er.)

– Dette er en kjempeviktig studie, som vi har planlagt siden 2014. Utgangspunktet er at vi synes at behandlingstilbud for pasienter med amfetaminavhengighet har vært for dårlig. I dag har vi egentlig lite vi kan stille opp med for denne pasientgruppen.

I dag har vi egentlig lite vi kan stille opp med for denne pasientgruppen

Johansson er overlege ved Avdeling for rusmedisin på Haukeland universitetssykeshus i Bergen, professor ved både Det Medisinske Fakultet og Bergen Senter for Etikk og Prioritering på Universitetet i Bergen.

Målet med studien er å kunne få på plass en tilsvarende behandling som den som eksisterer for opioidavhengige gjennom LAR. Johansson understreker at amfetamin generelt gir lavere dødelighet enn opioidavhengighet.

– Det er jo en viss dødelighet forbundet med amfetaminavhengighet, men vi snakker først og frem om problemer med psykose, hjerteforstyrrelse og alt som kommer i kjølvannet av at en har en injiserende rusavhengighet.

— På tide

Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), er som en av tre erfaringskonsulenter med i forskningsprosjektet. Han peker på at dette er noe FHN har kjempet for i mange år.

– Vi er skikkelig glad for at vi har fått gjennomslag for dette og at det er bevilget et stort beløp til å forske på behandling til denne gruppen. I ettertid kommer folk til å se på denne tiden, med de gode resultater vi har med substitusjonsopiater, og spørre hvorfor i all verden man da ikke kunne utvidet det til andre alvorlige avhengigheter.

Knutsen peker på at noe av problemet med amfetaminavhengighet, er at man ofte lander med å ta andre rusmidler for å få sove, for å slippe å bli psykotiske eller for å begynne å spise igjen. Og de klarer ikke å ikke begynne igjen – og det er der substitusjonsbehandlingen kommer inn, konstaterer han.

– Det har omtrent samme avhengighetsgrad som heroin. Vi vet at det er 10 ganger flere som kommer i akutt avrusning med sentralstimulerende enn med opiater, men det er nesten bare dem som går på opiater som fortsetter i behandling, sier Knutsen.

– Jeg vil si at dette er en revolusjonering av rusapparatet. Her må det bare rustes opp, det vil føre til at mange ganger flere vil kunne profitere på behandling.

Et samarbeidsprosjekt

Forskningsprosjektet er en nasjonal multisenterstudie. Det betyr at Avdeling for rusmedisin ved Haukeland sykehus samarbeider med flere sykehus i landet. Samarbeidspartnerne innbefatter sykehus i Kristiansand, Arendal, Finnmark, Stavanger og Vestfold. I tillegg skal St. Olav utvikle nye laboratorieprøver fra hår og urin for å få bedre analyser av amfetamin.

Johansson legger til at det er en randomisert kontrollert studie, en såkalt RCT, som regnes som gullstandarden for evaluering av nye tiltak i helsevesenet. Det er en standard som brukes for eksempel når en skal ta i bruk nye kreftmedisiner eller innføre en ny vaksine.

– Det finnes ikke så mange RCT-studier innen rusmedisin, så dette er vi litt stolte av, bemerker han.

I denne type legemiddelstudie er det strenge krav for å bli godkjent av regional etisk komité, Statens legemiddelverk og det må på plass en god monitoreringsavtale på alle sykehusene som skal gjennomføre studien.

Tester LAR-pasienter

Hypotesen til forskerne bak studien er at dersom pasienter får enten deksamfetamin eller lisdeksamfetamin (to ulike forbindelser av amfetamin) i en ganske høy dose vil bruken av illegal sentralstimulanse går ned. Studien vil også måle andre resultater, blant annet se på om livskvalitet blir påvirket, om psykisk helse blir bedre og om det blir mindre kriminalitet.

– Dette er en studie som vi trenger å gjøre for å evaluere om det skal bli en standardbehandling i helsevesenet. Foreløpig er det en eksperimentell behandling, sier Johansson. Han legger til at en ennå ikke har bestemt om det er bruken av deks- eller lisdeksamfetamin som skal testes ut.

– Det er viktig at studien er planlagt og designet så godt som mulig slik at vi, når vi er ferdig med studien, vil få svar på om behandlingen har effekt eller ikke.

Deksamfetamin eller lisdeksamfetamin brukes som ADHD-medikamenter og grunnen til at en av dem velges i denne studien, men da i en høyere dose.

Testgruppen vil hentes fra pasienter som allerede er i LAR, altså pasienter som er i behandling for en opioidavhengighet og som i tillegg er avhengige av amfetamin. LAR har en infrastruktur til å håndtere en slik uttesting innen trygge rammer. Det blir også lettere for pasientene å komme og få oppfølging når de allerede er i LAR-systemet.

– Det er en risiko i å gi amfetamin, og da ønsker vi å følge pasientene på LAR-poliklinikkene. Blant de som deltar i studien, vil vi luke bort dem med høy risiko. Det gjelder for eksempel dem som har en kjent hjertesykdom eller hvis de har en aktiv, pågående psykose.

Gir innspill

Studien trenger 200 pasienter – og vil kjøre inntil det antallet er nådd. Blant dem blir den ene halvparten gitt intervensjon og den andre placebo. Hvem som havner i hvilken gruppe, skjer ved vilkårlig utvelgelse, der verken pasienter eller behandlere vet hvilken behandling den enkelte får. Hver pasient vil være innrullert i 24 uker.

Det diskuteres fortsatt hvordan amfetaminet skal administreres. For å få hjelp til å finne den beste løsningen er det knyttet tre brukerkonsulenter til studien.

– De er kjempeflinke og gir oss hele tiden råd og tilbakemelding på hvordan vi skal administrere behandlingen.

Arild Knutsen i FHN, og som er en av erfaringskonsulentene, forteller at de gir innspill til forskningsprotokollen, som doseringer og forventede resultater. Han er imidlertid ikke helt fornøyd med at studien bare tar for seg brukere som er med i LAR. Derfor håper han at når behandlingen er på plass, vil den kunne bli utvidet – også med flere medikamenter.

– Men dette blir det viktigste tiltaket vi kan få til overfor mange som er udiagnostisert. Det er så mange flere som injiserer amfetamin, som lever etablerte liv, sammenliknet med injiserende heroinbrukere. Det vil også kunne være svært overdoseforebyggende, sier Knutsen.

Det er så mange flere som injiserer amfetamin, som lever etablerte liv, sammenliknet med injiserende heroinbrukere

– For denne gruppen er det en stor andel som ikke profitterer på LAR. Vi kan nå bli mer treffsikre med hvilken medisin som skal brukes.

Unik studie

Hvilke type amfetamin som velges, vil være avgjørende for hvordan behandlingen gis. Hvis studien lander på deksamfetamin, må den tas to ganger om dagen, som betyr at pasienten må få med seg én dose hjem – og som gi risiko for lekkasje. Lisdeksamfetamin frigjør virkestoffet over lengre tid slik at det virker lenger og langsommere.

Denne studien er unik, også på verdensbasis. Johansson forteller at det har vært gjort noen få, veldig små studier i utlandet før. Han trekker frem én utført i Australia, som ennå ikke er analysert ferdig, og som studien i Norge vil samarbeide med. Denne har sett på pasienter med amfetaminavhengighet som ikke er i LAR.

– Norge blir internasjonalt ledende hvis vi kommer i gang med dette, avslutter Johansson.