Unge som strever med cannabisbruk, tør ikke be om hjelp

Innlegget gir uttrykk for debattantenes synspunkter og ikke nødvendigvis Oslo kommunes.

I 2024 skrev vi rapporten “Unge, cannabisavvenning og hjelp av digitale verktøy” for KORUS Oslo. Vi undersøkte ulike aspekter ved bruk av appen HAP – et hjelpeverktøy for alle som ønsker å slutte med, redusere eller ta en pause i egen cannabisbruk. Appen er utviklet av Uteseksjonen i Oslo, KORUS Oslo og RUSinfo med midler fra Helsedirektoratet.

Mange av svarene vi mottok, kom fra unge; hele 53,5 prosent av de 114 respondentene var 25 år eller yngre. Et flertall rapporterte at de opplever appen som motiverende og bruker den jevnlig.

Redde for konsekvenser

De fleste oppga at de brukte appen fordi de var redde for konsekvenser dersom de kontaktet hjelpeapparatet. Som å bli meldt til politiet eller barnevern, eller at skole eller arbeidssted kunne få vite om rusbruken og ilegge sanksjoner. Endel var også bekymret for å bli stigmatisert eller at sensitive opplysninger skulle journalføres og bli brukt mot dem senere.

Slike barrierer bidrar til at mange vegrer seg og utsetter prosessen, selv om de i realiteten har behov for mer støtte. Gjennom mange år med rustilbud til unge ser vi at mange av dem sitter alene med sine bekymringer.

Ønsker å snakke åpent om rusbruk

Mange ønsker noen å snakke ærlig med. Over halvparten uttrykte at de ønsket et sted hvor de kunne snakke åpent om rusbruk, under forutsetning av at de kunne være anonyme. Ungdom og unge voksne setter altså pris på å få hjelp med motivasjonen når de vil slutte med, eller redusere cannabisbruk.

Modellen fremstår nærmest skreddersydd for å øke mistillit til hjelpeapparatet

I tillegg til juridiske konsekvenser frykter de unge også sosiale sanksjoner og fordømmelse dersom de snakker åpent om sin rusbruk. I lys av dette er vi bekymret over fjorårets varslede lovforslag fra regjeringen, som skal sikre politiet hjemler til «mer effektiv håndheving» av forbudet mot narkotikabruk. 

Vi antar at nevnte praksis vil bestå i å registrere lovbruddet og kategorisere brukeren som kriminell, potensielt i kombinasjon med tilbud om en «frivillig» avtale der de unge må bevise at de har sluttet med illegale rusmidler for å unngå ytterlige konsekvenser.

Vi frykter at denne modellen vil gjøre mer vondt enn godt. Modellen fremstår nærmest skreddersydd for å øke mistillit til hjelpeapparatet.

Informasjon og råd man ikke selv har bedt om, skaper avstand og senker motivasjonen

Mange unge i HAP-samtaletilbudet har fortalt oss at de har negative erfaringer etter å ha blitt møtt med en moraliserende pekefinger. De får inntrykk av at voksne i hjelpeapparatet har en agenda for dem.

Skaper avstand og senker motivasjon

Ungdom blir gjerne mer motvillige til endring når de føler at andre bestemmer deres mål og prosess. Informasjon og råd man ikke selv har bedt om, skaper avstand og senker motivasjonen fremfor å bygge relasjon, allianse og tillit.

Det er viktig å utforske og anerkjenne alle sider av rusbruken, inkludert positive sider

For å styrke relasjonen er det viktig å bli kjent med, og møte hver person på en ikke-dømmende og anerkjennende måte. Det er viktig å utforske og anerkjenne alle sider av rusbruken, inkludert positive sider, med potensielt viktige funksjoner for den enkelte.

 Å møte de unge der de er, anerkjenne individuelle opplevelser og la hver enkelt ta egne valg vil være helt avgjørende for å redusere skam og imøtekomme deres behov for autonomi.

Internasjonalt har våre fagfelt for lengst gått bort fra å vurdere straff som et nyttig virkemiddel

Hvis hjelpen innebærer et krav om at de unge må møte til samtaler og eventuelt avslutte bruken for ikke å få straffereaksjoner, tror vi det blir vanskelig å nå dem. Internasjonalt har våre fagfelt for lengst gått bort fra å vurdere straff som et nyttig virkemiddel og flyttet fokus mot helsebaserte og skadereduserende strategier, i tråd med anbefalinger fra WHO og FN gjennom flere tiår.

Mange prøver å slutte uten hjelp

Mange av de som tar kontakt med HAP-samtaletilbudet har forsøkt å slutte med cannabis uten hjelp flere ganger. Det er behov for å nå ut på et tidligere tidspunkt, siden mange venter lenge før de oppsøker hjelp.

I Norge er gjennomsnittsalderen for de som søker hjelp 27 år, og i EU forsøker brukere av cannabis i gjennomsnitt å slutte seks ganger på egenhånd før de oppsøker hjelpeapparatet.

Fremtidens hjelpetilbud må bygges på tillit

Undersøkelsen har vist at rusfeltets eksisterende hjelpetilbud ikke imøtekommer unge brukeres behov og ønsker. At en betydelig del av dem mangler tillit til voksne og det offentlige hjelpeapparatet, resulterer i at de ikke tar kontakt eller søker hjelp ved behov.

Vi trenger et tilbud der hjelpen gis på de unges premisser, med respekt for deres autonomi

Vi ser flere muligheter for forbedring på dette området. Det er behov for lavterskeltilbud som er tilgjengelig for alle, uten barrierer for bruk.

Vi trenger et tilbud der:

• Unge ikke trenger å frykte konsekvenser når de snakker om bruk av rusmidler.
• Unge nås der de er og når de trenger det, for eksempel via oppsøkende arbeid, apper, telefon, chat eller drop-in samtaler.
• Tillit prioriteres, og de unge får beholde sin anonymitet om de ønsker.
• Hjelpen gis på de unges premisser, med respekt for deres autonomi.

Vi mener at eksisterende og fremtidige hjelpetilbud, samt forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet, må ta hensyn til dette. Etablering av gode relasjoner og styrking av mestringsevnen hos unge mennesker er avgjørende for at hjelpetilbudene skal bli relevante, trygge og effektive.