Bruker- og pårørendemedvirkning er nøkkelen til bærekraftige helsetjenester

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentenes regning.  

Bruker- og pårørendemedvirkning anses som en selvfølge, men i praksis varierer det hvordan brukernes erfaringer tas i bruk. Mens spesialisthelsetjenesten har en lang tradisjon med brukerråd, mangler mange kommuner struktur, kompetanse og støtte, særlig innen rus- og psykiske helsetjenester. For å sikre bærekraftige helsetjenester må medvirkning integreres systematisk, og ikke bare være et tillegg.

I denne kronikken oppfordrer bruker- og pårørendeorganisasjoner på feltet, sammen med Senter for brukermedvirkning i Helsedirektoratet, tjenestene til å jobbe med bruker- og pårørendemedvirkning som et faglig og strategisk verktøy. Når bruker- og pårørendemedvirkning systematisk integreres i tjenesteutviklingen, gir det bedre kvalitet, høyere effektivitet og økt tillit til tjenestene.

Store forskjeller i kommunene

Noen kommuner har velfungerende brukerråd og inkluderende prosesser, mens andre mangler mandat, ressurser og struktur. Små kommuner sliter ofte med å finne bruker- og pårørenderepresentanter, noe som fører til et ujevnt tilbud der medvirkning avhenger av lokale ildsjeler.

Kommunene mangler ofte verktøy og støtte for å etablere systematiske ordninger. Samarbeid mellom små kommuner og bruk av digitale samlinger kan fremme deltakelse og styrke koordineringen. De nye nasjonale faglige rådene gir klare føringer og forventes å styrke samarbeidet mellom kommuner, spesialisthelsetjenester, organisasjoner og kompetansesentre.

Et oversett effektiviseringsverktøy

Bruker- og pårørendemedvirkning oppfattes ofte som tidkrevende, men forskning viser at det gir mer treffsikre løsninger og effektiv ressursbruk. Feilutviklede tiltak og lav brukertilfredshet koster langt mer enn tidlig involvering av brukere.

Forskningen viser tydelige fordeler med medvirkning:

1. Økt kvalitet og tilpasning av tjenester
   Når brukere deltar aktivt, kan helsetjenestene bedre tilpasses pasientenes behov, ønsker og verdier. Dette fører til mer målrettede og effektive tjenester (Langøien et al., 2021).
2. Bedre helseutfall
   Studier viser at pasienter som deltar aktivt i sin egen behandling, ofte opplever bedre helseutfall. De følger behandlingsplaner tettere og tar større ansvar for egen helse. En metaanalyse av Joosten et al. (2008) viste at pasienter som deltok i beslutninger om egen behandling, opplevde bedre helse, særlig når deltakelsen ble kombinert med informerte valg.
3. Økt pasienttilfredshet og livskvalitet
   Brukermedvirkning gjør at pasienter føler seg sett, hørt og respektert. Dette øker tilliten til helsetjenesten og reduserer klager (Coulter & Ellins, 2008). Drake et al. (2010) fant at brukermedvirkning styrket brukernes mestringsfølelse og reduserte symptomer på psykiske lidelser. I barnevernet viser forskning (Munro, 2011) at barn som blir lyttet til og involvert, opplever større trygghet og tillit til systemet.
4. Effektiv ressursbruk
   Ved å fokusere på brukernes erfaringer kan helsetjenestene unngå unødvendige prosedyrer og feil. Dette frigjør ressurser og reduserer sløsing.
   Norsk og nordisk forskning viser at brukermedvirkning er en nøkkel til suksess i helse- og sosialtjenester (Helsedirektoratet, 2012–2022). Studier fra SINTEF og Fafo viser også at økt brukermedvirkning fører til mer effektive tjenester og høyere brukertilfredshet (Hansen et al., 2020; Ådnanes, Kalseth & Kaspersen, 2024).
5. Styrking av egenmestring
   Pasienter som deltar i beslutningsprosesser, utvikler bedre evne til å håndtere sykdom og helseutfordringer selv. Samarbeid mellom helsepersonell og brukere fremmer mestring og ansvar (Vågan & Skirbekk, 2016).
6. Reduserte helseforskjeller
   Brukermedvirkning bidrar til å redusere helseforskjeller ved at tjenestene bedre møter behovene til sårbare grupper (Landstad et al., 2020). Verdens helseorganisasjon (WHO) peker også på at medvirkning reduserer stigma og fremmer samfunnsaksept for personer med psykiske lidelser.

Kort sagt: Bruker- og pårørendemedvirkning er et effektivt verktøy for å forbedre kvalitet, helse og ressursutnyttelse.

Tydeligere forventning til organisasjonene gjennom de nasjonale rådene

Mange bruker- og pårørenderepresentanter mangler opplæring og forståelse for systemet de skal påvirke. For at medvirkning skal fungere, må representantene få faglig støtte og kjenne sine roller. De nye nasjonale faglige rådene gir tydeligere ansvar og forventninger til både organisasjonene og ledere i tjenestene.

Forventninger til organisasjonene:

• Kunnskap om egen rolle, brukergruppens utfordringer og relevante rettigheter.

• Forståelse for medvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå.

• Kjennskap til andre organisasjoner og faglige prosesser.

 Forventninger til ledere:

• Tilrettelegging: Sørge for at medvirkning er en del av drift, utvikling og kvalitetsarbeid.

• Støtte: Gi representanter nødvendig informasjon og støtte for aktiv deltakelse.

• Samarbeid: Opprette faste arenaer for dialog med bruker- og pårørendeorganisasjoner.

• Evaluering: Systematisk samle inn og bruke tilbakemeldinger for å forbedre tjenester.

• Kompetansebygging: Sikre at ansatte har oppdatert kunnskap om medvirkning og nasjonale føringer.

Ledere må forankre medvirkning i styringssystemer, planlegge i samarbeid med aktører og være rollemodeller for å inspirere ansatte.

Bruker- og pårørendemedvirkning styrker demokratiet

Bruker- og pårørendemedvirkning handler om mer enn helse. Det handler om demokrati og tillit. Når pasienter, brukere og pårørende i norske kommuner får reell innflytelse på tjenestene de mottar, styrkes både legitimiteten og tilliten til helsesystemet. I en tid der mange opplever avstand mellom beslutningstakere og befolkning, er dette viktigere enn noen gang.

Åpenhet, medvirkning og respekt for erfaringskompetanse bygger tillit – og tillit er selve limet i et bærekraftig helsevesen. Og i velferdsstaten.

En felles vei videre

For å lykkes må bruker- og pårørendemedvirkning forankres på alle nivåer – fra nasjonale føringer til lokale tiltak. Kommunene, spesialisthelsetjenestene og organisasjonene må samarbeide som partnere, og kompetansen må bygges systematisk. Bruker- og pårørendemedvirkning er en forutsetning for bærekraftige, tillitsbaserte og menneskenære helsetjenester.

Bruker- og pårørendemedvirkning er ikke å lytte til brukerne – det er å bygge tjenestene sammen med dem.

Kronikken er også signert av:

Anne Bolsø, sosialfaglig rådgiver Spillavhengighet Norge
Erling Behrens, Generalsekretær Angstforeningen Norge
Silje Zink, Fagansvarlig Angstforeningen Norge
Silje Sønsterud Olsen, Seniorrådgiver Spiseforstyrrelsesforeningen
Jon Fabritius, Fagsjef Mental Helse
Tonje Jevari, Daglig leder Foreningen for human ruspolitikk
Henrik Larsen, Daglig leder FFHR – Foreningen for helhetlig ruspolitikk
Shimron Mohd, Fagansvarlig Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB)
Lise Aareskjold, Fagansvarlig LEVE
Monika Nordli, Faglig rådgiver ADHD Norge
Michael Lindholm, Generalsekretær IVARETA
Marthe Yri, Daglig leder Det hjelper
Lene Midtsundstad, brukermedvirker proLAR Nett – Nasjonalt forbund for folk i LAR
Torborg Aalen Leenderts, landsstyremedlem LPP – Pårørende innen psykisk helse
Kristin Oudmayer, Generalsekretær Barn av rusmisbrukere
Nina Antonov, Generalsekretær Bipolarforeningen