Er det klokt å utvide skjenkingen under fotball‑VM?

Dette er et leserinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. 

Fotball‑VM er et av verdens mest sette arrangementer og skaper stort engasjement, både sosialt og kommersielt. I en norsk kontekst, hvor alkoholpolitikken tradisjonelt er restriktiv og folkehelseorientert, blir spørsmålet om man bør utvide skjenketidene særlig krevende.

Tirsdag 12. mai, i går, behandlet Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget regjeringens forslag om midlertidig unntak fra alkoholloven. Et flertall gikk inn for unntaket i forbindelse med fotball-VM. Det er opp til kommunene om de vil tillate utvidede skjenketider for steder som viser kampene. (se faktaramme nederst)

For å vurdere dette systematisk er totalkonsum­modellen et relevant analytisk rammeverk. Modellen hevder at økt totalforbruk av alkohol i befolkningen fører til en økning i alkoholrelaterte skader, uavhengig av hvem som drikker mest.

Med dette som utgangspunkt kan man drøfte både de potensielle fordelene og risikoene ved å utvide skjenkingen under et fotball‑VM.

Når alkohol blir lettere tilgjengelig, enten gjennom lavere priser eller lengre skjenketider, øker konsumet i gjennomsnitt

 Totalkonsum­modellen baserer seg på en sterk empirisk sammenheng mellom tilgjengelighet og skader. Når alkohol blir lettere tilgjengelig, enten gjennom lavere priser eller lengre skjenketider, øker konsumet i gjennomsnitt. Økningen er ofte marginal per individ, men betydelig når den fordeles over en hel befolkning.

Dermed øker også forekomsten av vold, ulykker, rusrelaterte helseproblemer og ordensforstyrrelser. I lys av dette vil enhver politikk som innebærer utvidet tilgjengelighet i utgangspunktet måtte vurderes kritisk. Under fotball‑VM, hvor mange allerede har et høyere alkoholforbruk enn vanlig i forbindelse med kampvisninger og sosiale samlinger, kan dette innebære en særlig risiko.

Ideen om kontrollert konsum

Likevel finnes det argumenter for at en begrenset utvidelse av skjenketiden kan være hensiktsmessig. Et sentralt poeng er ideen om kontrollert konsum. Dersom kampene spilles på tidspunkter som faller utenfor ordinære skjenketider, kan en regulert forlengelse gjøre at publikum ser kampene på steder hvor det finnes profesjonelt vakthold, edru betjening og krav om ansvarlig servering.

Alternativet kan være uregulerte hjemmefester eller private arrangementer, hvor alkohol ofte konsumeres i større mengder uten samme grad av kontroll. I et slikt perspektiv kan utvidet skjenking bidra til å styre alkoholbruken inn i tryggere rammer snarere enn å øke det totale konsumet dramatisk.

For kommuner kan VM‑relaterte arrangementer bidra til økt aktivitet, flere besøkende og større omsetning

 Økonomiske argumenter står også sterkt. Fotball‑VM trekker store publikumsmengder til barer og restauranter, og for mange serveringssteder kan arrangementet utgjøre en betydelig inntektskilde. For kommuner kan VM‑relaterte arrangementer bidra til økt aktivitet, flere besøkende og større omsetning, som igjen kan skape arbeidsplasser. Fra et næringspolitisk perspektiv kan det dermed oppfattes som en mulighet til å støtte lokalt næringsliv uten nødvendigvis å gi alkohol en mer sentral rolle i samfunnet generelt.

Selv en liten økning i konsum under kampen kan gi en uforholdsmessig stor økning i problemer som politi og helsevesen må håndtere

 Like fullt er utfordringene betydelige. Fotballarrangementer har historisk vært knyttet til økt risiko for vold, både i ute- og privatmiljøer. Forskning viser at spenning, rivalisering, store folkemengder og alkohol utgjør en kombinasjon som ofte fører til ordensforstyrrelser. Dermed kan selv en liten økning i konsum under kampen gi en uforholdsmessig stor økning i problemer som politi og helsevesen må håndtere. Totalkonsum­modellen er også tydelig på at selv midlertidige lettelser kan ha målbare effekter på skadeomfanget. Dette er særlig relevant i en norsk sammenheng hvor alkoholkulturen allerede er preget av høyere promillekonsum når man først drikker.

Å åpne for utvidelser under et populært arrangement kan skape presedens for lignende unntak i fremtiden

 Det er også et prinsipielt spørsmål her. Norsk alkoholpolitikk har tradisjonelt vært basert på langsiktige folkehelseperspektiver, der reduksjon av totalkonsumet er et uttalt mål. Å åpne for utvidelser under et populært arrangement kan skape presedens for lignende unntak i fremtiden, noe som potensielt kan svekke de overordnede alkoholpolitiske målene. Selv om endringen i seg selv er midlertidig, kan signalverdien være betydelig.

D​​​​​et ikke nødvendigvis slik at alle former for utvidet servering fører til et stort hopp i konsumet

Ved å vurdere situasjonen ut fra totalkonsum­modellen, fremstår det derfor som at ulempene ved å utvide skjenkingen under fotball‑VM sannsynligvis veier tyngre enn fordelene. Modellen gir ikke rom for unntak basert på "spesielle anledninger"; den fokuserer på den statistiske sammenhengen mellom tilgjengelighet og skader.

Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at alle former for utvidet servering fører til et stort hopp i konsumet. Dersom en kommune velger å gjøre et unntak, bør det skje innenfor strengt regulerte rammer, med tydelig risikovurdering, krav til ansvarlig vertskap og begrenset varighet.

 Avslutningsvis kan man si at totalkonsum­modellen peker tydelig mot at det ikke er klokt å utvide skjenkingen under fotball‑VM dersom målet er å redusere alkoholskader og ivareta folkehelsen. Selv om argumenter knyttet til tryggere arenaer og økonomiske gevinster ikke er uten verdi, endrer de ikke den grunnleggende sammenhengen modellen viser.

 Dermed fremstår en restriktiv linje som den mest forsvarlige i et folkehelseperspektiv. 

 Les også dette innlegget:  Det haster med skjenking til klokken seks. Barna kan vente.