Hvorfor går ikke antall overdosedødsfall ned?

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentenes regning.  

Overdoser har mange årsaker og rammer ulike grupper.  Årsakene varierer fra individ til individ og i takt med hvor mange som befinner seg i risiko.

Frem til 2015 var det heroin i kombinasjon med andre rusmidler som var hovedårsaken til overdosedødsfall i Norge.

I 2016 endret dette seg til sterke smertestillende opioider. En studie fra Oslo universitetssykehus fant at omtrent halvparten av de sistnevnte tilfellene hadde fått opioidene forskrevet av lege, og ofte var årsaken til overdosen kombinert bruk av benzodiazepiner og/eller alkohol. Vi ønsker å utfordre myten om at ett enkelt tiltak alene kan redusere antallet overdosedødsfall.

Den andre halvparten som dør av slike opioider, har skaffet legemidlene på det illegale markedet. Dette er personer som muligens ville kjøpt heroin om dette var tilgjengelig. I 2024 var det kun 35 dødsfall som følge av heroinoverdose - det laveste antallet på mer enn 20 år. Det viser at lavere tilgjengelighet av ett rusmiddel ikke nødvendigvis fører til færre dødsfall, men at det kan endre type stoff som forårsaker overdosen.

Det finnes ingen enkeltstående tiltak som alene kan redusere antallet overdoser

Dette viser en viktig utfordring i det overdoseforebyggende arbeidet. Nye stoffer og endrede bruksmønstre kan og vil påvirke risikobildet. Om 10 år kan det være helt annerledes enn i dag. Det finnes derfor ingen enkeltstående tiltak som alene kan redusere antallet overdoser.

Hverken en rusreform, legalisering av cannabis eller andre omfattende endringer i narkotikapolitikken vil være tilstrekkelige. Det første som må erkjennes, er at bruk av rusmidler med overdosepotensial innebærer risiko -  og at overdoser vil forekomme. Det kan likevel gjøres en god del for å redusere risiko og skadevirkninger.

Sjelden hendelse

En utfordring i det forebyggende arbeidet er at overdoser ofte oppleves som sjeldne hendelser, også blant dem som lever med høy risiko. Blant personer som injiserer heroin, er det vanlig med to til tre injeksjoner daglig, og det er mange som injiserer over flere år uten å overdosere. Dette kan bidra til at både personer som bruker slike rusmidler og aktørene i tiltaksapparatet oppfatter risikoen som mindre overhengende.

Når overdoser oppleves som sjeldne hendelser, blir det vanskelig for tiltaksapparatet å identifisere de med høyest risiko – det blir som «å finne nåla i høystakken». Selv om det å ha opplevd en overdose er en risikofaktor for senere dødelig utfall, er det likevel kun et mindretall av overdoser som ender med døden.

Hva kan vi som samfunn gjøre?

Overdoseforebygging krever en helhetlig og koordinert innsats. Det handler ikke bare om å reagere når skaden allerede har skjedd, men om å sette inn tiltak tidlig og bredt:

Forebygging blant unge: Tidlig innsats er avgjørende. Tiltak rettet mot unge – som inkluderer rusforebyggende undervisning, psykisk helsestøtte og inkluderende fritidstilbud – kan bidra til å redusere risikoen for rusmiddelbruk.

God tilgang til behandling og lavterskeltilbud: Mange som er i risiko for overdose har sammensatte behov. Derfor må det være lett tilgjengelig hjelp for både rusproblemer og psykiske helseplager – uten krav om rusfrihet. Lavterskeltilbud som feltpleie, brukerrom og utdeling av rent brukerutstyr redder liv og bygger tillit.

Bedre samhandling i helsetjenesten: Når pasienter skrives ut fra spesialisthelsetjenesten med opioider som en del av behandlingen, må det være god kommunikasjon med kommunen og fastlegen.

Dette er et kritisk punkt for å fange opp risiko og sikre oppfølging. En helhetlig og koordinert innsats i hele helsetjenesten er viktig for å sikre kontinuitet i behandlingen og støtte pasienten i å opprettholde rusfrihet og sikre forsvarlig bruk av sterke smertestillende opioider.

Nalokson og kameratredning: Utdeling av nalokson nesespray til brukere og pårørende er et dokumentert livreddende tiltak.

Kontroll med det illegale markedet: Selv om forebygging og behandling er viktig, må også innsatsen mot distribusjon av farlige stoffer opprettholdes. Nye og potente opioider, som nitazener, kan utgjøre en alvorlig trussel dersom de får fotfeste.

Vi ønsker å utfordre myten om at ett enkelt tiltak alene kan redusere antallet overdosedødsfall

Overdoser er ikke et enkelt problem med én løsning. Det er en kompleks folkehelseutfordring som påfører enkeltpersoner og samfunnet store økonomiske, sosiale og emosjonelle kostnader.

Som vi viser i «Overdoseboka – En helhetlig gjennomgang», er fragmenterte enkelttiltak ikke tilstrekkelig. Vi ønsker å utfordre myten om at ett enkelt tiltak alene kan redusere antallet overdosedødsfall.

Så lenge det finnes rusmiddelbruk, vil det finnes overdoser. Målet må være å redusere risikoen så langt det er mulig, gjennom evidensbaserte, samordnede og menneskenære tiltak.