-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Jan Gunnar Skoftedalen mener at  åpenhet og refleksjon om eget forbruk er veien å gå. Foto: Synne Dahl.
Jan Gunnar Skoftedalen mener at åpenhet og refleksjon om eget forbruk er veien å gå. Foto: Synne Dahl.

Kjære Tommy – du er ønsket!

En debatt om alkoholbruk er viktig og jeg mener vi skal ta den, også i rusfeltet, skriver Jan Gunnar Skoftedalen. – Debatten må være kunnskapsbasert og ikke basert på et forsøk på å gi ledere i TSB skamfølelse.

Jan Gunnar Skoftedalen er leder i Rusfeltets hovedorganisasjon, men synspunktene i dette debattinnlegget står for hans egen regning.Innlegget er et svar på Tommy Sjåfjells kronikk, publisert tirsdag, under overskriften Ledere i rusfeltet har talt: «Du har ikke noe her å gjøre»! I kronikken tar Sjåfjell til orde for at rusfeltets sosiale møteplasser på kveldstid bør være alkoholfrie.

Jeg opplever ansatte og ledere i rusfeltet som inkluderende, ivaretakende og rause. Det gjelder i hverdagen og på de ulike konferansene jeg deltar på. Mange av deltagerne, og mange av lederne, drikker ikke.

De drikker aldri i jobbsammenheng, eller bruker andre rusmidler. Erfaringsmessig etter mange års arrangementer ser vi en tydelig dreining i at flere velger avhold eller drikker med stort måtehold.

Jeg må innledningsvis avklare at jeg, som leder i Rusfeltets hovedorganisasjon, er arrangør av en stor fagkonferanse som inkluderer middag hvert år.

Jeg drikker selv, og har et reflektert forhold til alkohol.

På vår konferansemiddag blir det ikke servert alkohol, men deltakerne kan kjøpe alkohol i baren, og ta det med seg til bordet. Slik var det også på TSBs lederkonferanse som Tommy henviser til i sin kronikk.

Jeg drikker selv, og har et reflektert forhold til alkohol. Jeg har aldri hatt et problematisk forhold til alkohol. Grunnen til at jeg nevner dette, er fordi jeg ikke helt ut kan sette meg inn i Tommys sted.

Det letteste er å klappe i hendene for Tommys innlegg og fortsette som før.

Som arrangør, og en som selv drikker, vil noen mest sannsynlig hevde at jeg forsvarer egen arbeidsgiver eller mitt eget forbruk. Jeg kan hevde at det ikke er min hensikt, men kan selvfølgelig ikke nekte noen å tro at jeg har slike hensikter. Faktisk så er jeg forberedt på at slike kommentarer vil dukke opp i kjølevannet av dette innlegget.

Å påføre mennesker skam håper jeg vi er ferdig med i rusfeltet.

Det betyr at jeg stikker hodet frem ved å svare. Det letteste er å klappe i hendene for Tommys innlegg og fortsette som før. Alternativt å tie…

En debatt om alkoholbruk er viktig og jeg mener vi skal ta den, også i rusfeltet. Debatten må være kunnskapsbasert, og ikke basert på et forsøk på å gi ledere i TSB en skamfølelse. Å påføre mennesker skam håper jeg vi er ferdig med i rusfeltet.

Ofte er jeg enig med Tommy, men her mener jeg han trekker slutninger som det ikke finnes belegg for.

Jeg har kjent Tommy i mange år, han er en som jeg har lært mye av. Han er blant de bedre foredragsholdere jeg kjenner, og er flink til å sette ord på utfordringer. Ofte er jeg enig med Tommy, men her mener jeg han trekker slutninger som det ikke finnes belegg for.

Skivebom

En uhøytidelig questbackundersøkelse hvor ca 100 ledere i TSB svarer på om de synes TSB lederkonferanse bør være alkoholfri, blir brukt som argument for at det blir vanskelig å nå WHOs mål om 20 prosent reduksjon av alkoholforbruket innen 2030.

Bør ledere i TSB ta et aktivt valg om å ikke drikke i jobbrelaterte sammenhenger for å kunne arbeide i rusfeltet, eller er det tilstrekkelig med en reflektert holdning?

«Alle andre skal redusere, det handler ikke om meg og mitt forbruk.» Det er en slutning som Tommy trekker, hvor han i tillegg prøver å gi hver enkelt leder ansvar for at Norge ikke når målet. Jeg mener det er skivebom.

Åpenhet og refleksjon

Bør ledere i TSB ta et aktivt valg om å ikke drikke i jobbrelaterte sammenhenger for å kunne arbeide i rusfeltet, eller er det tilstrekkelig med en reflektert holdning?

Jeg mener åpenhet og refleksjon om eget forbruk er veien å gå. Det vi som fagfolk bør gjøre, er å tørre å ta samtalen hvis min lederkollega eller ansatte har et forbruk som vi opplever er for høyt. Her mener jeg ledere i TSB bør gå foran, nettopp fordi de har en kunnskap om avhengighet som er større enn hos de fleste andre mennesker.

Målet om reduksjon av alkoholforbruk med 20 prosent innen 2030 er vi ikke kommet noe nærmere.

Alkohol er det rusmiddelet som gjør mest skade og forårsaker flest dødsfall. Det er Tommy og jeg enig om.

Målet om reduksjon står på stedet hvil

Et raskt søk hos Folkehelseinstituttet sier at et lite antall mennesker står for størstedelen av forbruket. Andelen som ikke har drukket alkohol, er økt noe siste år, men mer enn 80 prosent har drukket siste 12 måneder. 66 prosent har drukket siste fire uker.

Disse tallene har vært ganske stabile siden 2012. Målet om reduksjon av alkoholforbruk med 20 prosent innen 2030 er vi ikke kommet noe nærmere. Vi står på stedet hvil ,så vidt jeg kan se.

Vi følger de til enhver tid gjeldende regler for alkoholservering i samfunnet.

Alkohol er en lovlig vare. En vare som det er sterke restriksjoner på. Aldersgrense, salgs- og skjenketider, sprit selges på Vinmonopolet osv. På disse ovennevnte konferansene er det ikke barn under 18 år til stede.

 Har det betydning for diskusjonen? Jeg mener det er relevant. Vi følger de til enhver tid gjeldende regler for alkoholservering i samfunnet.

Skal 200 ledere i TSB avstå fra alkohol slik at Tommy kan delta på middagen under TSBs lederkonferanse?

Avslutningsvis, det vanskeligste: Skal 200 ledere i TSB avstå fra alkohol slik at Tommy kan delta på middagen under TSBs lederkonferanse? (Eller Rusfeltets hovedorganisasjon sin festmiddag,)

På prinsipielt grunnlag vil jeg svare nei.

Jeg vil tro, med min kunnskap om ledere i TSB, at de vil gjøre det hvis det bidrar til inkludering. Det kan gjøres på ulikt vis slik vi tilrettelegger for andre behov.

Det kan gjøres gjennom å ha egne bord. Vi kan velge motsatt strategi, slik at de som skal drikke alkohol får egne bord, mens det er «free seating» for alle andre. Da må de som drikker alkohol ta belastningen og ikke de som velger alkoholfritt.

La oss unngå å rette pekefingeren mot andre grupper som «må ta seg sammen og klare en jobbmiddag uten alkohol».

Min opplevelse at andelen som ikke drikker alkohol er relativt høy på disse konferansene. Faktisk er min opplevelse er at det flere enn de ca 20 prosent som svarer at det bør være alkoholfritt på spørreskjemet. Det kan tyde på at disse også inntar en prinsipiell holdning når de svarer på en slik questback-undersøkelse.

Krever mot 

Jeg mener også jo mindre gruppen er, jo mer hensyn bør vi ta. Men det krever mot og åpenhet fra den som opplever problemer av min bruk av alkohol. Mot og åpenhet som Tommy viser i sin kronikk. Men la oss unngå å rette pekefingeren mot andre grupper som «må ta seg sammen og klare en jobbmiddag uten alkohol».

Ved å skrive motsvar på Tommys kronikk, føler jeg på mot. Jeg er forberedt på kritikk.

La oss uansett fortsette debatten om alkoholbruk. En debatt som må gå kontinuerlig, og som ikke må begrenses til rusfeltet og rusfeltets ledere moral.