Kunsten bak rusforliket

Dette er et leserinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg deler frustrasjonen til Kenneth Arctander i brukerorganisasjonen RIO over at rusforliket på Stortinget innebærer fortsatt bruk av straff og politiets tvangsmidler i russaker.

Likevel er det både feil og urettmessig å hevde at Høyre, Venstre og SV har bidratt til å gjøre det lettere å bruke tvangsmidler ved å inngå forlik med Arbeiderpartiet. Og det er misvisende å hevde at de har sikret praksisen med ruskontrakter. 

Med det parlamentariske grunnlaget i stortingsperioden 2021 - 2025, var det ikke mulig å få flertall for avkriminalisering eller opphevelse av tvangsmiddelbruk. 

Høyre, SV og Venstre er krystallklare på at dette ikke er deres ruspolitikk og fremstiller det heller ikke som en reform. Forliket var det beste som kunne oppnås under de gjeldende rammer, og bedre enn forventet.

Like før påske la Arbeiderparti-regjeringen fram en lovproposisjon med sterke avtrykk fra Senterpartiet, som var gått ut av regjeringen. Politiet skulle blant annet sikres flere tvangsmidler. Og de foreslo særvilkår med ruskontroll ved pålagt oppmøte hos rådgivende enheter.

For å få flertall måtte Arbeiderpartiet enten forhandle med Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Eller med Høyre, SV og Venstre.

Tidligere justisminister Emilie Enger Mehl var riktignok litt misfornøyd, men understreket at regjeringens forslag i stor grad bygger på det Senterpartiet hadde gjort klart før de gikk ut av regjering.

For å få flertall måtte Arbeiderpartiet enten forhandle med Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Eller med Høyre, SV og Venstre.

Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil ha enda mer inngripende tvangsmidler og straff. De vil  gjeninnføre politiaksjoner med hund på skoler, ha lavere mengdebegrensninger, og de vil at de som blir tatt for bruk av ulovlige rusmidler skal ha det heftende ved seg på politiattest for alltid.

Ruspolitikken er en verdistrid med intense rivninger på begge sider av blokkene

Senterpartiet har opptrådt stadig mer usaklig i rusdebatten og således utspilt sin rolle der. Det har gått så langt at justisminister Astri Aas-Hansen måtte advare mot at polariseringen deres bidrar til at fakta legges til side for billige politiske poenger.

Ruspolitikken er en verdistrid med intense rivninger på begge sider av blokkene. Det er et område hvor det krever politisk kløkt å bygge bro mellom politiske motstandere. 

Det oppsto en oppsiktsvekkende allianse mellom tidligere ruspolitiske erkerivaler

Dette er bakteppet for det nylig vedtatte rusforliket. På sett og vis var det oppstått et uventet stemningsskifte mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Og politikk er ikke kun det muliges kunst, men også kunsten i å gripe tak i muligheter. Dermed oppsto en oppsiktsvekkende allianse mellom tidligere ruspolitiske erkerivaler.

Høyre, SV og Venstre har gjennom hele stortingsperioden fortsatt å kjempe for avkriminalisering. De har kritisert politiets ransakingspraksis, gått til omkamp for rusreformen, holdt tett kontakt med rusorganisasjonene og presset på regjeringen sammen med dem. 

Forenklet forelegg for voksne uten rusutfordringer innebærer en nedkriminalisering

Da Arbeiderpartiet inviterte Høyre, SV og Venstre til forhandlinger, lokket de  med å godta forenklet forelegg og likevel ikke innføre rusmiddelavhengighet som et rettslig begrep. Det siste ville innskrenket gruppen som ikke skal møtes med straffereaksjoner.

Forenklet forelegg for voksne uten rusutfordringer innebærer en nedkriminalisering som gjør tvangsmiddelbruk mindre forholdsmessig og langt mer unødvendig. Det registreres heller ikke i bøteregisteret.

Samtidig var det stadig mange hensyn å ta med i beregningen og vonde kameler å svelge for at de tre partiene kunne gå for et forlik.

Særlig vanskelig var det nok for Høyre og Venstre, som flere ganger har invitert Arbeiderpartiet til forhandlinger om en ny rusreform "over streken" i Stortinget. De ville strekke seg langt, men ble kontant avvist. Dessuten visste de borgerlige partiene at Arbeiderpartiet ville komme til å fremheve seg som partiet som endelig fikk til en enighet på Stortinget, uten å berømme samarbeidspartiene. 

For oss i Foreningen for human ruspolitikk handlet det ikke denne gangen om å være kompromissløse og prinsipielle

Likevel inviterte de brukernes organisasjoner til møter om deres holdninger til dilemmaene og hva de syntes måtte til for å gå for et forlik. 

For oss i Foreningen for human ruspolitikk handlet det ikke denne gangen om å være kompromissløse og prinsipielle, men om det blir mer eller mindre straff og tvangsmiddelbruk mot våre medlemmer.

Derfor støttet vi, og de øvrige organisasjonene, at de tre partiene gikk til forhandlinger med krav om blant annet å:

• Avvikle særvilkår om ruskontroll ved oppmøte for rådgivende enheter for russaker.
• Utrede en samaritanerbestemmelse for å hindre at folk kvier seg for å ringe nødnumre ved besittelse av ulovlige rusmidler. 
• Få politiet til å slutte å ta beslag i brukerdoser fra folk med rusutfordringer.
• Øke mengdebegrensningene fra Arbeiderpartiets proposisjon.
• Gjennomgå regelverket om tilbakekall av førerkort ved rusmiddelbruk, med hensyn til rettssikkerhet og forholdsmessighet.

Feil fra Arctander

Det er dessuten feil fra Arctander at rusforliket tvinger folk til å vedta en bot og har du ikke penger, så får du større problemer.

Det forenklede forelegget blir mye lavere enn det sivilrettslige gebyret som fulgte av Solberg-regjeringens rusreform. Og hvis man ikke vedtar forelegget, blir man henvist til rådgivende enhet for russaker. Dessuten skal forelegget oppheves dersom overtrederens økonomiske situasjon og livssituasjon forøvrig tilsier at bot er en urimelig tyngende reaksjon.

Alliansen mellom de fire partiene er det beste grunnlaget for at ruspolitikken skal kunne fortsette i riktig retning

Mange av rusorganisasjonenes og partienes egne krav fikk gjennomslag og ble del av rusforliket. Det var en forbilledlig involvering av sivilsamfunnet av Høyre, SV og Venstre. Alliansen mellom de fire partiene er det beste grunnlaget for at ruspolitikken skal kunne fortsette i riktig retning.

Arbeiderpartiet satte en fot over på den andre banehalvdelen og er nå i debatt mot Senterpartiet og Fremskrittspartiet i ruspolitiske spørsmål, enda de står sammen om å opprettholde en skadelig straffepolitikk. 

Uten dette forliket hadde Ap gått til Senterpartiet og Frp for et flertall. Det er realiteten

Det var dette som ble feiret i denne omgang, og det var god grunn til å glede seg. Uten dette forliket hadde Ap gått til Senterpartiet og Frp for et flertall. Det er realiteten. Det ville åpenbart vært en kraftig forverring for brukerne og hele rusfeltet.

Nyttige idioter

Kritikerne, som legger fakta til side, fungerer som nyttige idioter for Arbeiderpartiets ruspolitikk. Når Senterpartiet og Fremskrittspartiet feilaktig stempler forliket som en sniklegalisering som normaliserer rusmiddelbruken, fremstår Arbeiderpartiet som mer ruspolitisk progressive enn de egentlig er.

Og når forliket feilaktig stemples av Arctander som økning i straff og legalisering av tvangsmiddelbruk, fremstår alliansepartiene som strengere enn de egentlig er, mens andre partier som ikke bidro kan stå "rene og ranke" utenfor. Også det legges merke til.

Det gjør at Arbeiderpartiet, som sedvanlig, kan sole seg i glansen av den berømte midtstreken i norsk ruspolitikk.