-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Anna Løw-Hansen, erfaringskonsulent hos Bispegata 9d, SAMUR. Enhet for rustjenester i Trondheim kommune.
— Det viktigste i jobben min er å støtte ungdommene inn i det de opplever som et godt liv. Jeg er mellomleddet som holder tråden i alt det de ikke greier å huske selv.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Jeg starter dagen med å løse eventuelle akutte kriser, før jeg skriver logger og sender nødvendige beskjeder til hjelpeapparatet. Vi jobber med ungdommer fra 18-25 år i aktiv rus og en del av dem skal jo på skolen. Jeg ringer og vekker dem, sånn at de kommer seg av gårde. Ellers er det lite faste avtaler, jeg legger opp dagen min selv og det handler om å ta det som kommer. Jeg kjører folk til avtaler, gjør hjemmebesøk, går tur, leverer mat, er på treningsgruppe og nettverksmøter.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Dette er drømmejobbben min! Jeg var selv bruker av SAMUR da jeg var ung, og da jeg utdannet meg innen barnevern, tenkte jeg at akkurat der ville jeg jobbe. Vi får frie tøyler og har et sykt bra arbeidsmiljø. Det er en fantastisk gjeng som jobber der, samholdet er som i en familie.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe på rusfeltet?
— Jeg har lært meg å finne en balanse. I starten, da jeg kom fersk fra studiet, ble jeg med på alle opp- og nedturer som ungdommene opplevde. Nå føler jeg at jeg har knekt koden på hvordan jeg kan bry meg om dem, men likevel skille hva som er dem og meg. Det må man gjøre for å unngå å bli spist opp av jobben.
Hva burde vært gjort annerledes innen feltet du jobber på?
— Rusfeltet trenger mer raushet og færre regler, eller en individuell tilpasning på hvor strengt reglene må følges. Hvis flere hadde hatt ei holdning om at det ikke er så farlig om vi ikke har full kontroll over alt til enhver tid, tror jeg det ville vært bra.
