-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Are Lerstein, grunnlegger og daglig leder i Medvandrerne og boveileder/erfaringskonsulent NAV-Årstad, Bergen
— Det viktigste i jobben min i Medvandrerne er å skape en brobyggende enhet mellom tjenestetilbudene, et ettervern som fyller tomrommet i overgangsprosessene. I NAV er oppgaven min å veilede folk inn i vedtaksrettet tiltak samt bidra til å skape meningsfulle aktiviteter i hverdagen for den enkelte.
— Min rolle kan fungere som en forlenget arm og tolk mellom «brukeren» og tjenesteapparatet.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Min arbeidsdag er veldig allsidig. Situasjoner oppstår raskt, og folk trenger ofte akutt hjelp og oppfølging. Vi må være tilgjengelige og bistå ambulerende for å avklare hjelpebehovet og iverksette tiltak raskt.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Etter 27 år med aktiv rus, skapte jeg mitt eget ettervern. Jeg hadde bred erfaring med hva som ikke funket. Jeg brenner for at tilbud som det Medvandrerne er, skal være en del av behandlingssystemet, slik at overgangsprosessene blir enklere. Jeg har selv vært heldig og fant friheten gjennom «Veien ut», og nå føler jeg at det er min fordømte plikt å sørge for at flere får muligheten. Jeg ønsker å gi mine erfaringer videre og påvirke i en retning, også politisk.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe på rusfeltet?
— Jeg har også lært at motivasjon ikke er evigvarende. Selv om en persons tilværelse ser hard, destruktiv og brutal ut fra utsiden, så er det ikke alltid motivasjonen for endring er tilstede. Livet har mange nyanser. Mange gleder og mange sorger. Jeg greier ikke å se begrensinger, der er jeg nok formet av livet på gata. Det har også en del fordeler. Men det er mange sider ved å bygge opp en organisasjon, og det er krevende. Jeg har lært mye om samarbeid, om lovverk og om å argumentere for det jeg tror på. Og så har jeg lært å be om hjelp.
Hva burde vært gjort annerledes innen feltet du jobber på?
— I dag jobber jeg 100 prosent frivillig. Frivillighet er vel og bra, og jeg føler jo at Medvandrene blir anerkjent og lyttet til, men vi trenger mer enn heiing og vifting med norske flagg. Tilbud som gir trygge, rusfrie nettverk i overganger, skulle vært inne på statsbudsjettet med lønnede stillinger. Vi kunne fått til ufattelig mye mer hvis vi hadde hatt trygge, gode rammer. Når erfaringskompetanse en gang i fremtida blir likestilt med fag, da skal vi få til mye sammen. Erfaringskonsulenter kan for eksempel kalles inn ambulerende til behandlingsposter for å åpne en del dører. Vi skal ikke erstatte noe, men supplere dagens tilbud.
