-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Arild Bækkevold. Foto: Privat
Arild Bækkevold. Foto: Privat

Arild Bækkevold, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Innlandet

– Det viktigste i jobben min er å heie på de dyktige og engasjerte medarbeiderne i rus- og psykisk helsefeltet i Innlandet. Bidra til kompetanseheving og metode- og fagutvikling for å sikre at brukerne får det de skal ha.

I jobben min skal jeg også ha fokus på utviklingsarbeid og sikre forutsigbarhet og økning av kapasitet i tjenestene, gjennom å forvalte ulike tilskuddsordninger og sørge for at midlene går dit de trengs mest.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

Dessverre litt for mye tid sammen med PC’en. Teamsmøter, excel-ark, mailer og telefoner, men heldigvis mye kreativ samhandling med våre samarbeidspartnere i tjenestene, i kompetansemiljøene og brukerorganisasjoner og brukerstyrte tiltak. Drikker mye kaffe.

Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

Mange år i aktiv tjeneste i rus- og psykisk helsetjenester på kommunalt og spesialistnivå, genererte et ønske om å kunne påvirke og gjøre en forskjell for folk, både tjenesteytere og brukere. Å sitte med ansvar for blant annet opptrappingsplanen for rusfeltet på fylkesmannsnivå, oppfylte deler av dette ønsket.

Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

Det viktigste jeg har lært er at det finnes ingen eksakt vitenskap for å løse komplekse utfordringer. Det er hardt arbeid som gjelder og ikke minst respekt for alle mennesker uansett om du er kong Salomon eller Jørgen Hattemaker.  Regelverk gir oss føringer på hvordan dette skal gjøres, men det er til slutt den enkeltes forvaltning av egne ressurser som gjør utslaget, uavhengig om du er bruker av tjenestene eller den som gir tjenestene.

Hva burde vært gjort bedre eller annerledes innen feltet du jobber på?

Vanskelig å peke på noe spesielt, men jeg har stor tro på avkriminaliseringsdebatten som går i forbindelse med ny rusreform. Jeg tror også at fagpersoner skal få jobbe med det de er dyktige på. New public managments behov for å måle og veie alt gir ikke folk bedre hverdag. En avstemming mellom disse kravene og «produksjon» av tjenester direkte mot brukerne, ønskes velkommen.