-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Arne Solheim, avdelingsleder for Grønnegata 103 boligtjenester i Tromsø kommune

– Det viktigste i min jobb er å ivareta ansatte og beboerne – og se dem. Det handler om å gjøre ansatte god og gi dem medbestemmelse. Og recovery-tanken skal være langt fremme. En viktig bit er selvfølgelig at vi holder budsjettet innenfor rimelighetens grenser. Det klarer jeg jo aldri. For meg er den største kapitalen vi har, de ansatte.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— Når jeg gjør intervjuer for nyansettelser, pleier jeg å si at det eneste forutsigbare er det uforutsigbart. Sånn ser min arbeidsdag ut. Jeg begynner jeg 7-7.30. Kl. 8 er det rapport hver morgen på det som har skjedd kvelden før og om natten. Så er det diverse faste møter, og i koronatiden har det vært veldig mye på Teams. Mye hjemmekontor, men nå er jeg endelig tilbake på jobb. Jeg er med i en del arbeidsgrupper, boligtildeling for kommunen, så kalenderen min er stort sett fullbooket. Men jeg prioriteter alltid ansatte og beboere.

 Hvorfor har du valgt å jobbe med dette? 

— Jeg var utsatt for en bilulykke i 1990. Det satte meg ut av arbeidslivet. Da var jeg i det private næringslivet. Jeg omskolerte meg til sosionom, hospiterte på en plass i fem uker og syntes at det å jobbe med mennesker var veldig verdifullt. Jeg kjente at dette er virkelig noe jeg har lyst til å gjøre. Etter ferdig utdanning i Oslo jobbet jeg først som tilkallingsvikar ved Akutt avrusning for kommunen i Storgate. Etter hvert fikk jeg jobb i Kirkens Bymisjon og jobbet med oppfølging av kvinner i prostitusjon. Det var begynnelsen på et nytt liv for meg, og det gikk meg rett til hjertet. I 2003 kom muligheten til å få en jobb i rustjeneste i Tromsø, der jeg jo kommer fra. Jeg ga meg selv ett år. Det er nå blitt til 18 år. Jeg har et stort hjerte for dem som sliter mest.

 Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

— Tilstedeværelse. Det er de små tingene som er kjempeviktig, og det som etter hvert gjør at dem vi jobber med, klarer å få en ny hverdag. Vi må ikke miste fokuset. Det tar lang tid å bygge en relasjon og få gjort endringen for en tung rusavhengig. Og så er det viktig å forstå bedre menneskene bak lidelsene. Jeg ser at mine egne holdninger er blitt endret etter at jeg kom inn i feltet. Jeg har fått andre verdier. De verdiene jeg hadde før, var det jeg ville kalle kjetterske. Det var en sånn negativ holdning til rusavhengige og alkoholikere, og det er neste så jeg skjemmes i dag. Min største lærdom er å kunne se bak lidelsen, at det et menneske som alle andre, som har trått feil på et eller annet tidspunkt eller vokst opp i feilt miljø.

 Hva burde vært gjort bedre eller annerledes innen feltet du jobber på?

— Det er en mangel på forståelse fra politikere og administrasjonen som vi ikke klare å nå helt frem til med hva vi egentlig står i med her og hvordan situasjonen er for beboerne. Gruppen med dobbeltdiagnoser blir ikke godt nok ivaretatt. Vi har vært underbudsjettert hvert år. Det som er viktig nå, er å få boliger. Det viktigste for denne gruppen er at man har en trygg bolig. Da kan man få til endring. Det burde ha vært bygd boliger for lenge siden.