-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Britt Nysveen Skar,  fagkonsulent i fagavdelingen på Fossumkollektivet, Spydeberg

— Det viktigste i jobben min er å sørge for at vi følger de forskrifter og faglige retningslinjer som til enhver tid gjelder i rusbehandlingen. Vi sikrer at de ansatte gir god kvalitet på behandlingen.

– Vi i Fossumkollektivet tror på felleskapet og relasjoner over tid. Vi har også tro på brukermedvirkning. Noe som vi allerede før var gode på, men som nå har fått spesielt fokus i pakkeforløpet. Håpet vårt er at ungdommene skal bli mer aktive i behandlingen, ta ansvar og få eierskap til den.

Jeg, sammen med andre i fagavdelingen jobber med at Fossumkollektivets kvalitetssystem alltid er oppdatert, slik at de ansatte gir god kvalitet på behandlingen. Jeg har blant annet medansvar for implementeringen av pakkeforløpet, med fokus på å avdekke utfordringer tidlig i behandlingsforløpet. Slik at pasientene skal få den hjelpen de trenger tidlig i behandlingen hos oss. Pakkeforløpet skal også sikre et tett samarbeid med pårørende, og samarbeid med ruskonsulent og fastlege.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

Jeg arbeider med både opplæring, veiledning og direkte kontakt med ungdoms/pasientgruppa. På en typisk arbeidsdag kan jeg derfor lede en ungdomsgruppe i arbeid med mestring av aggresjon. Jeg kan ha opplæring om miljøterapi til ansatte, opplæring i planarbeid og dokumentasjon, og spørsmål rundt pakkeforløp og KvaRus. Jeg kan også være veileder i faglige dilemmaer og gi bistand i saker som må håndteres rundt en ungdom/pasient. Akkurat nå bistår jeg i en anbudsprosess.

Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

Jeg har alltid synts rusfeltet har vært spennende. Jeg hadde egentlig først lyst på å bli politi. Målet var å jobbe forebyggende. Men jeg endte til slutt med å ta sosionomutdannelse i Alta. Der møtte jeg en foreleser i sosialt arbeid. Måten han beskrev kollektiv og rusbehandling syntes jeg var utrolig spennende. Fra da av tenkte jeg: Et kollektiv! Der er det jeg skal jobbe!  Så da jeg var ferdig sosionom i nittiseks, begynte jeg å sende søknader til Tyrili, til Motivasjonskollektivet og til Fossumkollektivet. Og som det viste seg, det var på Fossum jeg skulle bli.

Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

Det viktigste jeg har lært, er at jeg må kjenne meg selv godt. At jeg må være veldig bevisst mine egne sårbarheter, verdier og holdninger i møte med utfordringer i jobben, enten jeg møter ungdom, pårørende eller kollegaer.

Det å være bevisst sin relasjonskompetans og så putte fagteorien på toppen av det, er viktig. Vitenskapelige teorier hjelper fint lite hvis man ikke kjenner seg selv, og sine egne utfordringer og sårbarheter. Jeg er opptatt av at det er selve relasjonen i bunn, som utgjør den store forskjellen i endringsarbeidet med de yngste.

Hva burde vært gjort bedre eller annerledes innen feltet du jobber på?

Man kunne vært mer bevisst på hvor viktig tid i behandlingen er. Vi på Fossum jobber spesielt med medleverturnus. Det betyr at miljøterapeutene hos oss jobber syv døgn i strekk, for så å ha syv døgn fri. Denne måten å jobbe på er et hjertebarn for meg, men har vært truet av forskjellige aktører. Medleverforeskriften har vært helt nede i Europadomstolen i Strasbourg, for å sikre at den kan få leve videre.

Det er viktig at politikere, behandlingssystemer og arbeidsgiver/arbeidstakerorganisasjoner skjønner at dette er en bra måte å jobbe med unge mennesker med sammensatt problematikk på. Gode relasjoner over tid, som følger dem på alle arenaer i livet. Og som hjelper dem å få tillit til noen voksenpersoner, slik at de kanskje også kan klare å få det etter behandling. Relasjonen i seg selv er ikke målet, men et «middel» til at ungdom/pasienter får et håp om at behandling nytter, at det virkelig er mulig å leve et liv uten rus.