-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Leder for HAB i Oslo, Camilla Birkevold. Foto: OuS
Leder for HAB i Oslo, Camilla Birkevold. Foto: OuS

Camilla Birkevold, enhetsleder for Heroinassistert behandling i Oslo (HABiO), Oslo universitetssykehus

—  Det viktigste i jobben min er å bidra til å utvikle en behandling som pasientene opplever som en mulighet for endring i eget liv. Finne handlingsrommet enheten har for å lage en tilgjengelig, fleksibel og forsvarlig behandling der pasientene lykkes med å nå sine egne mål.

— For å kunne lykkes med det, er det nødvendig at pasientene opplever en forutsigbar og meningsfull hverdag. Det krever en tillitsfull relasjon mellom behandlere og pasienter, nettopp for å legge til rette for det å gjøre den vanskelige jobben som endring er. I den spesifikke behandlingstilnærming med heroinassistert behandling er det en rekke rammer for at behandlingen skal være forsvarlig. Da er det særlig viktig med et godt samarbeid og at pasienten kjenner at vi vil dem vel og at det er trygt. I tillegg er det vesentlig at vi samarbeider godt med andre tjenester som er sentrale for pasienten, for å sikre en helhetlig behandling. Vi ønsker over tid å bygge opp en enhet som driver med kunnskapsbasert behandling. Det får vi mulighet til å bidra til gjennom forskningen som skal følge HABiO.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— En typisk arbeidshverdag er å starte med morgenmøtet 08:00 for å planlegge dagen i samarbeid med vaktlaget. Vi åpner for pasientene 08:15 for prevurdering før første medisinering.  Ofte starter jeg dagen i observasjonsrommet eller på kontoret. Dagene som enhetsleder består av noe klinisk arbeid og en del administrative og strategiske oppgaver.

Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

— Jeg jobbet i Avdeling rus- og avhengighetsbehandling i OUS som rådgiver da vi fikk oppdraget med å planlegge og gjennomføre dette prøveprosjektet. Jeg fikk tidlig være med å planlegge dette prosjektet og søkte jobben som prosjektleder. Gjennom tidligere arbeid både i Avdeling rus- og avhengighetsbehandling ved OUS, bydel, Velferdsetaten og Kirkens bymisjon har jeg jobbet tett med målgruppen for dette prosjektet. Tidligere arbeidssteder til sammen har inspirert meg til å ta valget med å være med på å utvikle denne behandlingen i Oslo.

Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

— Det viktigste, hm, det var et vanskelig spørsmål. Rusfeltet er så komplekst, og jeg har lært mye som er viktig. Hvis jeg skal trekke fram en ting vil det kanskje være å alltid huske på at man jobber med mennesker i en sårbar situasjon. Det betyr at måten man blir møtt på er særlig viktig. Det å evaluere tiltak vi starter opp i rusfeltet er vesentlig, være nysgjerrig på om det vi gjør har ønsket effekt. Dette må alltid gjøre i samarbeid med brukerne.

Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?

— Litt tidlig å si, vi startet opp med de første pasientene i denne behandlingen i januar. Det betyr at vi jobber med forbedring og utvikling hver eneste dag. Dette med tanke på både behandlingstilnærming, pasientflyt og forutsigbarhet til beste for både pasienter og ansatte.  
Som et prøveprosjekt med de begrensningene det gir, er det mulig at ikke alle pasienter som ønsker seg akkurat denne behandlingen, får det i løpet av prøveprosjektperioden - det skulle jeg ønske var annerledes. Men vi håper å gjøre en god jobb og skape resultater som gjør at denne behandlingen på sikt inngår som del av ordinære behandlingstilbudet i TSB.