Erlend Barratt-Due Solum, musikkterapeut på Stedet Sagene, Frelsarmeens rusomsorg

— Jeg er musikkterapeut og jobber med samfunnsmusikkterapi. I tillegg til å tilby musikkterapi individuelt og i grupper består jobben min i å bidra til å fremme muligheter for samhandling, nettverksbygging og økt sosial deltakelse. Det viktigste i jobben min er derfor å imøtekomme deltakernes forventninger og ønsker her og nå, og samtidig reflektere over hvilke nye muligheter for deltakelse og selvstendig utvikling som kan være riktige for den enkelte. For noen kan det handle om inkludering i en gruppe, for andre om inkludering i nye samfunnsarenaer.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

I løpet av dagen har jeg gjerne et møte med kollegaer, leder eller den andre musikkterapeuten jeg samarbeider med på Stedet der vi oppdaterer hverandre om deltakerne, drøfter eventuelle utfordringer, og planlegger uka. Ellers er dagene fylt med individuelle timer, band, samspillgrupper, lyttegrupper, låtskriving, studioinnspilling, samt planlegging og gjennomføring av konserter eller åpen mikrofon-kvelder. I tillegg er jeg mye i kontakt med andre aktører. Gjennom nettverket for musikkterapeuter i rus- og psykisk helsefeltet jobber vi med å få til gode overganger mellom andre institusjoner og Stedet, for aktuelle deltakere. Vi samarbeider også med arrangører eller organisasjoner for å delta på konserter og konferanser, eller med bidrag til media, reportasjer og artikler.

Hvorfor har du valgt å jobbe med dette? 

Fordi jeg kan bruke min kompetanse som musiker og musikkterapeut og samtidig jobbe for samfunnsmessige endringer. Det å forstå hvordan individers helse og samfunnets strukturer påvirker hverandre og henger sammen er komplekst og veldig spennende. Undertrykkende strukturer i samfunnet kan ha alvorlige og helseskadelige konsekvenser, som for eksempel ruspolitikken i Norge som bidrar til kriminalisering og marginalisering. Jeg brenner for å utforske måter å bruke samfunnsmusikkterapi som en politisk mikrofon for stemmer som ikke alltid blir hørt, men som trengs for å oppnå mer balanse og likeverd i samfunnet. 

 Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

At jeg alltid må lytte med nysgjerrighet til hver enkelt deltaker jeg møter. At det ikke finnes noen fasit for hvordan man oppnår og opprettholder et liv uten destruktivt rusmiddelbruk. Og at åpenhet og fleksibilitet er nødvendig for å kunne bidra med noe positivt inn til et annet menneskes bedringsprosess.

 Hva burde vært gjort bedre eller annerledes innen feltet du jobber på?

Det trengs mange flere arbeidsplasser og arenaer for samfunnsmusikkterapi. Musikkterapi har svært gode resultater å vise til og er kostnadseffektivt. Det finnes for få tilbud og det er ikke tilstrekkelig politisk og økonomisk støtte i forhold til den økte etterspørselen på feltet. På Stedet opplever vi stor pågang og vi mangler kapasitet til å imøtekomme alle forespørslene vi får. Det er synd at deltakere/brukere/klienter/pasienter som ønsker, og profiterer enormt på, musikkterapi, ikke har et bedre tilbud i Norge med de økonomiske ressursene som faktisk finnes her. Og så trengs det selvfølgelig en rusreform.