-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Gry Irmelin Dale, leder for LAR Poliklinikk Bergenhus og LAR Securitas
— Det viktigste i jobben min er å tilrettelegge på best mulig måte for at ansatte i mine team skal kunne gi pasienten våre så god behandling som mulig. Det betyr at de blant annet skal ha gode rammer, riktig kompetanse, mulighet for læring og utvikling og godt arbeidsmiljø. Det er også svært viktig å fremme en pasientgruppe som trenger og fortjener å bli hørt.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
Jeg er så heldig at min arbeidsdag er svært variert. Som leder for to ulike team i LAR får jeg jobbe i et tverrfaglig miljø med behandlere som er sykepleiere, vernepleiere og sosionomer, og med psykologer og leger. Jeg har også et fåtall pasienter som jeg selv er behandler for. Det er viktig for meg å ha en klinikknær ledelse. Dagen min kan inneholde teammøter i de to teamene, ledermøter og andre fagmøter og planleggingsmøter. Den inneholder nesten alltid en prat med noen pasienter, samt tid til enkeltansatte som trenger en prat eller veiledning rundt en sak som de står i. Behandlerne i teamene står i en hektisk og krevende hverdag, det er da viktig for meg å støtte og være tilstede.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
Jeg har jobbet i rusfeltet i over 20 år, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Det som har holdt meg motivert for denne jobben, har i alle år vært engasjementet for pasientene. Det gjelder særlig for de pasientene som ofte faller utenfor fordi de har en adferd som ikke er forenelig med rammene som samfunnet setter. Jeg er derfor leder for et team i Avdeling for Rusmedisin, seksjon LAR som ivaretar en gruppe pasienter, som får tilrettelagt sin medikamenthåndtering og oppfølging på en alternativ måte, nettopp fordi de utfordrer med sin adferd. Det selvsagt noe det er mange grunner for. Jeg er stolt av at vi får dette til i Bergen!
Det er også svært motiverende å jobbe med så flinke behandlere som jeg gjør. Gjengen på LAR Poliklinikk Bergenhus og LAR Securitas er en fantastisk flokk med dyktige fagfolk! De inspirerer meg hver dag.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
Det viktigste jeg har lært gjennom min tid i rusfeltet er vel å aldri gi opp! Vi har ikke lov å gi opp pasienter og det skal ikke være mulig å få nok sjanser, man vet ikke når endringen kan skje! En annen av tingene jeg har lært er å huske å se de små skrittene. Rusfrihet er ikke alltid målet, bedre livskvalitet kan være et like nobelt mål. En skal heller ikke gi opp systemet, selv om det kjennes trått noen ganger. Rusfeltet beveger seg i riktig retning til det bedre for pasientene. Ved å fokusere på og lære av forskning og erfaring- og kunnskapsbasert informasjon om hva som virker, blir vi stadig bedre!
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes innen feltet du jobber på?
Det har til tider vært krevende å jobbe i et fagfelt preget av at holdninger og moralisme får være med å sette standarden for behandlingen vi skal gi. Derfor er jeg utrolig glad for den nye Rusreformen. Jeg er også svært glad for at vi i Helse-Bergen jobber med tettere integrasjon mellom rus og psykisk helse. Det må bli færre stoler å falle gjennom for pasientene våre. Vi må også, som system, «tåle» at enkeltmennesker utfordrere oss med språk og adferd, vi må tørre å bli kjent og finne ut hva som ligger bak. Vi må lytte til pasientenes historier og lære av dem!
