-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Hilde Jeanette Løberg, spesialrådgiver ved KORUS Sør

— Det viktigste i jobben min er å bidra med ruskompetanse til ansatte og beslutningstakere i Agder, Vestfold og Telemark og region Buskerud (Viken) som møter barn, unge og familier. Jeg mener det er spesielt viktig å snakke om alkohol.

— Størsteparten av den norske voksne befolkningen drikker alkohol. Vi vet også at opplevelsen av alkohol kan fortone seg forskjellig for den som drikker alkohol, og de som står rundt. Likevel sliter vi med å snakke samtidig om alkoholens gleder på den ene siden og de negative konsekvensene på den andre siden. Å drikke alkohol er altså noe vi gjør, men som vi helst ikke vil snakke om. Det syns jeg er viktig å snakke om! 

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— I en normal uke, så vil summen av arbeidsdagene handle om forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av ulike opplærings- og veiledningssituasjoner. I tillegg handler det om å svare opp ulike mailhenvendelser, telefonsamtaler og gjennomføre ulike møter – både interne og eksterne. På KORUS Sør er vi 18 fagpersoner med ulik fagbakgrunn. Vi trenger derfor å samarbeide med hverandre. I tillegg samarbeider vi med stasforvalter, brukerorganisasjoner, andre kompetansemiljøer, og med fagpersoner i kommuner og fylkeskommuner. Det siste året har mye av samarbeidet vært gjennomført digitalt. Jeg gleder meg til å kunne treffe folk fysisk igjen. Jeg liker spesialt godt å treffe fagfolk ute i deres kommuner. Det er viktig å få et innblikk i lokale forhold for å forstå de ulike utfordringene som finnes.

 Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

— Jeg fikk muligheten til å jobbe på KORUS i 2009, og da med kompetansehevingsprogrammet Barn i rusfamilier. Det handlet om kompetanseheving til ansatte i barnehager og skoler, om 1) hvordan det er å være barn, når voksne har et rusmiddelproblem 2) konsekvenser for barn på kort og lang sikt og 3) hvordan ansatte kan identifisere og følge opp barn de er bekymret for. Barnehage og skole er viktige arenaer for å se og hjelpe barn på et tidlig tidspunkt. Jeg var så heldig å få jobbe sammen med psykologspesialist Frid Hansen i denne opplæringen. Det mest meningsfulle og mitt «hvorfor», er opplevelsen av å være en del av en satsing som gjorde at ansatte fikk handlingskompetanse til å møte barn og familier på en god måte. Det å kunne bidra til at et eller flere barn ble oppdaget tidligere og fikk tidligere hjelp, det gav mening. KORUS får hvert år et tilskuddsbrev fra Helsedirektoratet med oppgaver. Paraplyen er ruskompetanse, men oppgaver endres. Det liker jeg. Og det gjør at jeg har blitt på KORUS siden 2009.

 Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

— Jeg har lært at et rusproblem og konsekvenser for pårørende kan ramme familier i alle sosiale lag av befolkningen. Jeg har lært at det finnes mange ulike grunner til at noen får et rusproblem, og at det derfor må finnes ulike tiltak og måter å møter den som har et rusproblem og pårørende på. Jeg møter så mange fantastiske mennesker gjennom jobben min. Jeg lærer av dem hver dag, og jeg er derfor ikke utlært!

 Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?

 — Vi bør absolutt fortsette med å være en pådriver for at rus blir satt på dagsorden i samfunnet vårt! Og vi må være gode til å lytte etter hva som er behovene ute i kommuner, og følge opp disse behovene.