-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
John-Kåre Vederhus, forsker Avd. for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), Sørlandet Sykehus.
— Det viktigste i jobben min er å drive klinikknær forskning. De siste årene har vi fokusert på barn som vokser opp i hjem med rus, spesielt på hvordan ungdom som vokser opp i et hjem med rus har hatt det, og hvordan de mestrer sin situasjon nå.
ARA satser på klinikknær forskning. I de siste 10 årene har ARA publisert mer enn 50 fagfellevurderte artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrift, og vi er glade for at vi kan være med å løfte og sette fokus på dette viktige fagfeltet. Vi har og har hatt prosjekter om alkoholbruk blant somatiske pasienter, hvordan tvangsbehandling innen rusfeltet fungerer, drop-out i behandling, og om livskvaliteten endrer seg for pasienter som går gjennom en rusbehandling.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
En typisk arbeidsdag besåt av prosjektledelse, veiledning av stipendiater, undervisning til ansatte og pasienter, undervisning på UiA (og noe UiO) i videreutdanninger i rusfeltet, samarbeid med forskere nasjonalt og internasjonalt. Skriving på artikler pågår stort sett hele tiden.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
Jeg er sykepleier av bakgrunn og har jobbet i rusfeltet siden 1993. Det var ingen spesiell grunn til at jeg søkte meg til rusfeltet, men når jeg først kom dit fant jeg mange spennende utfordringer og fikk mulighet til å utvikle meg både faglig og personlig. Først var jeg daglig leder på Blå Kors sitt «Halvveishus» i Kristiansand. I 2003 kom jeg over til avdelingen som nå heter Avd. for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), Sørlandet Sykehus. Stillingen min var halvt klinisk (poliklinisk forberedelse til døgnbehandling) og halv stilling i ARAs forskningsavdeling. I 2008 fikk ARA støtte fra Norges Forskningsråd til et større forskningsprosjekt, og jeg fikk da anledning til å ta en doktorgrad knyttet til UiO. Prosjektet handlet om hvordan en kan øke samhandlingen mellom helsetjenestene og selvhjelpsgrupper, med et spesielt fokus på 12-trinnsgruppene Anonyme Alkoholikere (AA) og Anonyme Narkomane (NA). Jeg hadde selv sett hvor mye det kunne bety for pasientene å få tilknytning til slike grupper, så det var spesielt motiverende å kunne bidra til at dette fikk mer fokus i en norsk behandlingstenkning.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
Den kontrollerte studien vi gjorde ble publisert i Addiction og viste at en bevisst anbefaling fra ansatte økte deltagelsen i AA og NA. De som deltok fikk også bedre resultater når det gjaldt rusmestring. Studien bidro til at temaet kom inn i de nasjonale behandlingsretningslinjene, det vil si at de ansatte i rusfeltet bør anbefale 12-trinnsgrupper til sine pasienter.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes innen feltet du jobber på?
Som nevnt over, har jeg lenge snakket varmt om at deltagelse i selvhjelpsgrupper parallelt med profesjonell behandling kan bidra til at pasientene i større grad lykkes med å etablere et meningsfylt liv uten bruk av rusmidler. Dessuten synes jeg det er viktig å finne tiltak som kan bidra til at de pårørende får et bedre liv. Behandlingstjenestene bør ikke bare sørge for at pasientene får det bedre. De bør ha et konsistent fokus på at rusmiddelproblematikk ofte rammer hele familien og finne måter å nå de pårørende på. ARA har lenge hatt et familietilbud og bl.a. driftet «raskere tilbake» prosjekt for pårørende. I løpet av det siste året er vi og glade for at vi har lykkes med å etablere et pårørendetilbud i regi av Lærings- og mestringssenteret på sykehuset.
.
