-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

June Rondestvedt, seniorrådgiver, KORUS Nord (Kompetansesenter rus)

— Det viktigste i jobben min er: å bidra til tjenesteutvikling og styrke kompetansen på rusfeltet i kommunene. Lytte til hvilke erfaringer og behov ansatte i kommunene har og være en faglig ressurs kan bidra med utgangspunkt i deres ønsker og behov.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— En typisk arbeidsdag for meg består av møter, kontorarbeid, koordinering, veiledning, undervisning og kursvirksomhet. Vi er i kontinuerlig dialog med kommunene og andre samarbeidspartnere. Jeg bruker også en del tid på faglig oppdatering og fagutvikling. 

 Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

— Jeg er interessert i og opptatt av tjenesteutvikling. Mer spesifikt hvordan tjenestene bedre kan rustes for å ivareta brukere og pårørende, samt hvordan tjenestene kan bruke hverandre til det beste for bruker. Som utdannet ergoterapeut er jeg opptatt av hvordan vi kan legge til rette for å fremme aktivitet og deltakelse hos den enkelte. Jeg mener at personer som har rusproblemer vil ha utbytte av at tjenestene fokuserer på den enkeltes ressurser framfor begrensninger. Dette med et mål om å fremme den enkeltes muligheter for å mestre eget liv. 

 Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

— Kompleksiteten i rusfeltet. Hvor bredt problematikken favner. I tillegg til at det fortsatt er så mye vi ikke vet. Det er spesielt behov for mer innsats rettet mot å innhente erfaring og kunnskap fra de det gjelder, nemlig brukere, pårørende og etterlatte.  

 Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?

— Jeg tror det ville gagnet brukerne og samfunnet om tjenestene i tillegg til behandling, også hadde fokusert på hvordan en kan legge til rette for aktivitet og deltakelse for den enkelte. Dette ville øke brukernes muligheter for å mestre eget liv og være mer bærekraftig over tid. Vi må bli flinkere til å lytte til hva som oppleves som viktig og meningsfylt for den enkelte. I tillegg mener jeg at pårørende og etterlatte burde bli bedre ivaretatt av tjenestene enn de blir i dag, og at også deres stemme bør tas hensyn til når tjenester utvikles.