-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Knut T. Reinås, sosiolog og leder i Forbundet Mot Rusgift

— Det viktigste i jobben min er å forberede og gjennomføre planlagte aktiviteter, enten det er Arendalsuka, Overdosemarkeringer, lobbybesøk eller aktiviterer som kurs og fagdager, holde foredrag, besøke politikere, fagfolk og forebyggere og å arrangere og delta i møter med samarbeidspartnere. Vi bruker også tid på å produsere og sende ut tidsskriftet Mot Rusgift. 

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

 Det finnes ingen typisk arbeidsdag, alle er forskjellige. Men interne og eksterne møter, og deltakelse i møtevirksomhet på kveldene, vekslende med ulike kontoraktiviteter, er ofte en del av oppdraget. 

 Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

 Rusfeltet er et spennende felt, under utvikling, og min motivasjon er todelt: å forhindre at folk pådrar seg alkohol- eller narkotikaproblemer, og å bidra til bedre og mer helhetlige hjelpetilbud for dem som trenger det, både i spesialisthelsetjenesten, i kommunen og i kriminalomsorgen.  Jeg har sett mange «skjebner» og ser at rusproblemene går ut over både den som opplever problemer selv, og pårørende, venner og arbeidskamerater som også blir utsatt for påkjenninger i forbindelse med den enkeltes bruk av alkohol eller narkotika. 

 Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet? 

— Det viktgste er at tankesettene skifter, og at de rådende metodene og tilnærmingene både på behandlings- og forebyggingsområdet ofte vil veksle med nye. I en periode blir rusproblemer oppfattet som et symptom, så blir det oppfattet som et medisinsk problem. På feltet nå er mye tenkning knyttet til det medikamentelle, som substitusjons-behandling og reduksjon av smerter og ubehag, mens tanker om rusfrihet og tilrettelegging for det ligger lengre unna. Til andre tider legges det større vekt på en folkehelsetilnærming, hvor tilgjengelighet og sosial akseptering av innehav og bruk blir viktig å begrense. Vi ser ofte også at tiltak er preget av ideologiske tilnærminger fra politikere, tiltak som i  neste omgang blir gjennomført som prøveprosjekt, uten at den faglige begrunnelsen egentlig er så sterk. Vi ser også at mange politikere sliter med å skille mellom liberale tiltak på alkoholområdet, og restriktive tiltak på narkotikafeltet. Mange tiltak er rent symbolske, som skal vise handlekraft, mens viljen til  å nærme seg feltet med et helhetssyn blir for vanskelig. Siden synet og oppfatningene er forskjellige, vil alle stå seg på en løpende dialog og diskusjon, hvor alle i utgangspunktet vil det beste. Da unngår vi stempling og moralisering, som vi har sett mye av i debatten de siste par årene. Et hjertesukk er at mange mennesker holder seg vekk fra å bruke både alkohol og narkotika, men det er få av disse som engasjerer seg i organisert virksomhet på rusområdet.

 Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?

 Vi burde først og fremst gjort mer. Vi burde også gjort mer for å engasjere medlemmer med brukererfaring til å verve nye medlemmer og støttemedlemmer og opprette flere lokallag rundt omrking. Vi burde gjort mer for å styrke kunnskapen både blant folk, journalister og politikere når det gjelder sammenhengen mellom tilgjengelighet, forbruk og skader av rusmidler.