Kristel Killie, avdelingsleder, Brygga, Stavne Trondheim KF

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— En typisk dag starter alltid med en mer eller mindre god plan som ofte ender ut i noe helt annet. Dagen preges av mye glede og latter, men også alvor og oppoverbakker. Min primære oppgave er å se til at forholdene for deltakere og ansatte blir tilrettelagt for vekst og utvikling. Deltakerne skal oppleve at tilbudene er tilpasset deres behov og at Brygga er et positivt bidrag til at man når sine drømmer og mål i livet.

Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

— Egentlig en tilfeldighet da jeg på slutten av 80-tallet begynte å jobbe på Storbuan Kollektivet. Der var gårdsdrift, dyrehold og levefellesskap en sentral del av rusavhengiges rehabiliteringsprosess. Denne måten å jobbe på vakte videre interesse for rusfeltet. 

Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

— At vi mennesker innehar uante ressurser og at det egentlig ikke er noe som er helt umulig bare man ikke gir opp. Det at 92 prosent av Bryggas 117 deltakere nådde sine mål ved å være i jobb, utdanning eller ulike kvalifiserende tiltak i 2020, synes jeg er en veldig gledelig bekreftelse for dette.

Hva burde vært gjort bedre eller annerledes innen feltet du jobber på?

— Det at også helt unge blir uføretrygdet under behandlingsforløpene uten at de blir gitt en reell mulighet for å etablere seg i yrkeslivet, er svært bekymringsfullt. Det bør i enda større grad rettes fokus mot tverretatlige løsninger der folk gis en bærekraftig mulighet til å nå drømmen om ordinært lønnet arbeid.  Mange rusavhengige opplever dessverre ulike offentlige barrierer som det største hinderet for å kunne bidra med sine ressurser i samfunnet. Vi bør kanskje i større grad lytte til alle de som har oppnådd sine mål om å leve "helt vanlige A4 liv" og hvilke suksesskriterier man tenker ligger til grunn for dette.