Kristin Klemmetsby Solli, postdoktor ved FoU-avd. ved Ahus og bistillinger som forsker ved SERAF og ved Sykehuset i Vestfold

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— På en typisk arbeidsdag gjør jeg tusen små og store ting! Å være med på å koordinere et pågående forskningsprosjekt som involverer noen hundre pasienter, fem studiesteder, åtte stipendiater og mange studiemedarbeidere er veldig spennende og utfordrende. Til enhver tid er det gjerne noen analyser jeg burde gjøre og noen artikler jeg burde skrive, men dagene preges ofte av henvendelser som må følges opp raskt, søknader, rapporter og presentasjoner som må utarbeides innen tidsfrister, digitale møter med kollegaer og samarbeidspartnere og veiledning av stipendiater.  

Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

— Jeg har jobbet i rusfeltet i 30 år, i hovedsak innen spesialisthelsetjenesten, både som kliniker og som leder. En veldig viktig motivasjon bak det å ta en doktorgrad og jobbe med forskning, er at jeg synes det er utrolig viktig at forskning utvikles og drives i tett samarbeid med det kliniske fagfeltet. Til det beste for brukerne våre, mener jeg at forskning på rusfeltet må være tverrfaglig og planlegges og utføres i samhandling mellom forskere, brukere og klinikere. Det oppleves som et privilegium å få bidra til forskning og fagutvikling på rusfeltet, og jeg er takknemlig for å kunne bidra med min sosialfaglige bakgrunn og kjennskap til fagfeltet og til brukerne!

Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

— At det alltid er håp! Jeg har møtt mange brukere som har slitt med alvorlige problemer, og som mot alle odds har klart å få til positive endringer i livene sine. Å få være med å bidra i slike endringsprosesser gir mening!

Hva burde vært gjort bedre eller annerledes innen feltet du jobber på?

— Generelt må det sies at rusfeltet er et forskningsfattig fagfelt. Om noe burde gjøres annerledes, så måtte det være å prioritere midler til forskning i langt større grad enn hva som er situasjonen i dag.