Malin Rørendal. spesialkonsulent, Uteseksjonen i Oslo kommune

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— Jeg jobber med hasjavvenningsprogrammet (HAP). På en typisk arbeidsdag har jeg ofte flere terapisamtaler med personer som går i hasjavvenning (HAP) og som ønsker å slutte med, ha en pause fra eller redusere sin bruk av cannabis.  

I tillegg er det en kombinasjon av annet arbeid, som samarbeid rundt henvisninger til spesialisthelsetjenesten for noen av klientene, pårørendesamtaler, kontakt med samarbeidspartnere, arbeid og samarbeid med RUSinfo knyttet til appen HAP, samarbeid rundt forskningsprosjekter om cannabis, veiledning og kontakt med ansatte i bydelene som jobber med hasjavvenning, foredrag og kursvirksomhet. Min hovedoppgave er oppfølging av de som går i HAP.  

Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

— Jeg har alltid vært nysgjerrig på mennesker, og trives med en jobb der jeg kan komme litt inn under overflaten hos de jeg møter.

Det er utrolig givende å jobbe med endringsprosesser over tid, og få muligheten til å være en støtte i andre menneskers endringsprosjekt. Samtidig velger jeg å jobbe med dette fordi jeg hele tiden kan lære og utvikle meg. Rus og psykiske lidelser henger ofte tett sammen og er et viktig og spennende felt å jobbe med.

Dette er også et felt der jeg kan jobbe på flere nivåer; det kliniske med menneskemøter i fokus, det å kunne videreformidle våre kliniske erfaringer og klientenes opplevelser av hva slags hjelp som fungerer, til andre fagpersoner, samt det å kunne fordype seg i forskningen på cannabis og behandling. Jeg har også et særlig engasjement for det å tenke nytt rundt hvordan hjelpen kan gjøres mer tilgjengelig for brukerne, hvor utvikling av appen er et eksempel på dette.

Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

— Noe av det viktigste jeg har lært, er fokus på egenomsorg og grenser. I min første jobb som ruskonsulent ble jeg lett engasjert og involvert i alle enkeltskjebnene og jobbet veldig mye.  Nå lytter jeg mer til mine følelser, og kroppens signaler.  Jeg forsøker å minne meg selv på dette i en hektisk jobbhverdag. Det å puste dypt, ta små pauser underveis, praktisere yoga om kveldene, og ikke minst har jeg erfart at det er viktig med veiledning og kollegastøtte, og det å ikke sitte alene med utfordrende saker.

Jeg har også lært mer om psykiske lidelser, særlig traumelidelser og hvordan rus og traumer kan påvirke hverandre gjensidig.  Denne kunnskapen og forståelsesmodellen, sammen med et psykologisk perspektiv, erfarer jeg ofte at er viktig i møte med klientene. 

Noe annet som er svært viktig, er hvordan vi møter menneskene som kommer til oss.  Jeg har sett betydningen av å være lydhør og anerkjennende overfor deres perspektiver og endringsmål, samt viktigheten av å ha en nysgjerrig, ikke-dømmende og tilbakelent holdning.  En del av de jeg møter er unge mennesker med motstand og ambivalens knyttet til å slutte med et rusmiddel.  Jeg er opptatt av hvordan komme i posisjon til å skape en relasjon og allianse. Det er viktig at de skal føle seg sett, forstått og respektert, og at de skal få en opplevelse av et godt og trygt møte. Håpet er jo at dette senker terskelen for at de vil komme tilbake for en ny samtale, eller søke hjelp hos oss igjen når de er klar for det.  I de første møtene er det viktig å ha et fokus på det å bli kjent, og samtidig en utforskende tilnærming til rusbruken; hvilke funksjoner har cannabis for deg, hva gir det deg?  

Jeg har også sett hvor viktig erfaringene til de vi møter er, for å videreutvikle tilbudet vårt. Jeg synes det er fint å spørre hva de opplever kan være nyttig i møte med oss, og om det er ting som ikke fungerer, samt om deres erfaringer med å slutte med eller redusere rusbruken på egenhånd, og hva som hjalp dem. 

Til sist vil jeg nevne at jeg har erfart på rusfeltet hvor viktig det er å jobbe helhetlig over tid, særlig ovenfor de yngste, og skape arenaer der de kan oppleve fellesskap, tilhørighet og mestring.

 Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?

— Jeg syntes at det er viktig å synliggjøre erfaringer fra det kliniske arbeidet enda mer. Dette perspektivet er verdifullt og viktig å videreformidle til andre, da jeg opplever at det ikke alltid kommer like tydelig frem i diskusjoner og i forskning på rusfeltet.

Generelt på rusfeltet og behandling tenker jeg at det trengs mer forskning, og at det er fruktbart å samarbeide mer på tvers av ulike tjenester og faggrupper.

På cannabisfeltet opplever jeg at det er mye sterke meninger, følelser og motpoler. Jeg tror det kan være nyttig å tilnærme seg hverandre mer, lytte til ulike perspektiver, kunnskap og erfaringer og skape samarbeid. Kanskje dette kan bidra til at man bedre klarer å hjelpe, støtte og nå ut til de som ønsker hjelp, på en helhetlig, fleksibel og god måte.