-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Marianne Cook Pierron, erfaringskonsulent i LAR, Helse Bergen
— Det viktigste i jobben min er å kunne se det enkelte mennesket. Jeg er brobygger – som språk- og kulturoversetter. Det er viktig å bygge relasjoner på en slik måte at pasienter opplever at de kan være ærlige med meg. De må føle seg trygge. Det vil åpne opp for andre vinkler å jobbe med pasienter.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
Jeg møter opp i poliklinikken eller kjøre ambulante medisiner ut. Dette gjør jeg frem til klokken 12. Deretter møter jeg pasienter, enten mine egne eller andres pasienter, da som brobygger. Jeg er også en brukerstemme i ulike utvalg.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
Jeg gjør dette fordi jeg har vært der selv og fordi jeg har tro på at når du har erfaring i bunn, kan du bli en kultur- og språkoversetter. Pasientene har behov for at noen kjenner og snakker deres sak. Utover å jobbe med pasienter, ønsker jeg å kunne påvirke systemet innenfra.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
Jeg har lært at hvis du tror på mennesker og bygger relasjoner over tid, så kan du hjelpe mennesker. Sånn sett, har jeg i jobben fått bekreftet det jeg alltid har trodd på. Vi må også tro på og behandle mennesker med verdighet. Det er helt nødvendig i jobben vår. Men jeg har måttet erkjenne at arbeidet innen rusfeltet er en seig og tung prosess. Ikke minst å få til endringer i systemet. Det er for eksempel nødvendig å utvide LAR-ordningen og jobbe for at alle ledd i systemet har kunnskap om rus og hvordan det er å leve med rus. Det å bygge relasjoner og hjelpe folk der de er, er viktigere enn straff. Straff hjelper i hvert fall ikke.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes innen feltet du jobber på?
Medisinutvalget burde vært økt. Og så må vi bedre alt fra boliger til holdninger blant dem som jobber i rusfeltet. At Rusreformen er underveis er en god ting! Og det er mange fine folk med gode holdninger som virkelig jobber og står på. Men systemet er for rigid. Jeg føler at vi henger for langt tilbake i forhold til å forstå dem som lever med rus. Hadde holdninger og kunnskapen på alle nivå vært bedre, og om vi hadde handlet ut fra det, ville mange klart seg bedre. Mindre rigiditet, mer inkludering og større tillit. Vi må for eksempel ikke være så redd for lekkasjer eller at det skjer salg til tredjemann.
