-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Natasha Chapman Fuglebakk, klinisk sosionom og teamkoordinator for URO, Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen
— Det viktigste i jobben min er å skape gode møter med ungdommene- hvor de opplever at vi prøver å forstå, at vi tar oss god tid, og at vi er ikke-dømmende og ikke-vitende. Å møte ungdommene med fleksibilitet, lekenhet og nysgjerrighet er essensielt for å gjøre den unge interessert i videre kontakt med oss.
— URO, UngRusOppdagelse, er et avklaringsteam som retter seg mot unge mellom 15 og 25 år med begynnende rusvansker. Formålet med URO er å kartlegge hjelpebehovet og ønske om endring hos ungdommen, for deretter å viderehenvise eller overføre sømløst til riktig hjelp. Alle kan ta direkte kontakt uten henvisning, og de får tilbud om time innen 1-2 virkedager på det stedet hvor de er mest komfortable. Flere av de unge er i utgangspunktet ambivalente eller usikre på om de egentlig ønsker hjelp.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Jeg har både faglig og logistisk ansvar for URO-teamet, samtidig som jeg selv har ungdommer under avklaring. En del av min arbeidstid går til møtevirksomhet. Dette dreier seg både om informasjons- og samarbeidsmøter med tjenester i førstelinjen, og interne møter hvor vi drøfter pasientsaker og planlegger videre arbeid.
Jeg trives aller best når jeg er i direkte kontakt med ungdommene, og store deler av min arbeidstid brukes også til samtaler med pasienter. Da bruker jeg både strukturerte kartleggingsverktøy og klinisk intervju for å gjøre grundige avklaringer av behov for og ønske om videre hjelp. Men ikke minst bruker jeg relasjon som et arbeidsverktøy, og bruker god tid på å skape trygghet og fortrolighet i samtale med ungdommene. Ettersom flere av ungdommene ønsker samtale utenfor kontoret, er jeg mye på farten for å møte dem der de er mest komfortable.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Jeg synes det er fantastisk å jobbe med ungdom med rusvansker, og har stor tro på å komme inn tidlig, og å samarbeide med hjemmet og tjenester i førstelinjen. Gjennom min jobb i URO får jeg dessuten være med på å skape noe helt nytt, som gjør at vi får hjulpet mange ungdommer som allerede eksisterende hjelpeapparat ikke har klart å fange opp. Det er et privilegium å jobbe med ungdom når motivasjonen er fersk og rusvanskene er relativt nye.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
— Det viktigste jeg har lært er at systemene må jobbe godt sammen. Når tjenester i første- og andrelinjen samarbeider godt, når TSB og psykisk helsevern utfyller hverandre, og når man er flink til å involvere pårørende, da får man ofte gitt den unge en behandlingspakke som er helhetlig og dekkende.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?
— I spesialisthelsetjenesten er det mye krav til dokumentasjonsarbeid, koding og frister i pakkeforløp. Ofte er dette svært viktig for å ivareta pasientsikkerhet. Imidlertid tror jeg det er fornuftig å samtidig være kritisk til en standardisert tankegang, som kan gå på bekostning av en fleksibel og individuelt tilpasset behandling. Det er en fare for at frister og krav i pakkeforløpet kan forme behandlingstilbudet noe ensrettet, kanskje i større grad enn vi er bevisste på.
