-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Ole Næss, spesialrådgiver avdeling for rus- og avhengighetsbehandling i Helse Stavanger HF
— Det viktigste i jobben min er å bidra til å «oversette» lokale, regionale og nasjonale føringer til klinisk praksis. Dette innebærer å delta i små og store prosjekter hvor fellesnevneren svært ofte er fag- og tjenesteutvikling. Dette gjør jeg sammen med gode kolleger både internt, men også regionalt og nasjonalt.
— I tillegg sitter jeg veldig nær ny forskning som kommer av det å dele kontor med et regionalt kompetanse- og rusforskningssenter (KORFOR). Det er viktig at vår praksis hele tiden speiler kunnskap fra klinikk, forskning og erfaring.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Ingen dag er lik her på kontoret. Men som så mange andre deltar jeg også i møter. Mange møter. Jeg deltar regelmessig i fora for både klinikk og system. En viktig oppgave er å bidra til å sørge for minimere de «sårbare overgangene» og støtte opp om tiltak som bidrar til kontinuitet i behandlingen her i TSB. Det siste året har vi jobbet intenst med å etablere Akuttpost for TSB. Akutt TSB skal sikre at pasienter får et tilbud med høy faglig kvalitet etter overdose. Pasienter som blir holdt tilbake mot sin vilje skal også få et godt tilbud i denne posten. Både pasienter på § 10-2 og 10-3.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Jeg opplever at jobben min er viktig. Det er viktig å bidra til å bygge robuste og tilgjengelige helsetjenester til pasientgrupper med rusutfordringer. Målet med det jeg gjør er å gjøre tjenestene best mulig for de som arbeider i klinikk. Og målet deres igjen er å gi best mulig tilbud til pasientene. Derfor er jobben min både viktig og meningsfull.
Hva er det viktigste du har lært igjennom å jobbe i rusfeltet?
— Det viktigste jeg har lært i jobben min er at det er håp for alle, og at håpet stiger i takt med vår evne til å ta mål og levere skreddersøm.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?
— Mye kan sikkert bli bedre. Gode og tilgjengelige tilbud til ROP-pasienter er et eksempel på det. Men alt i alt så tenker jeg at pasienter med rusutfordringer gjennomgående får gode tjenester i dette landet. Og min erfaring etter 20 år i TSB, er at feltet hele tiden er i bevegelse mot forbedringer.
