Pia C. Bjordal, daglig leder for N.K.S. Kvamsgrindkollektivet

 Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— Ingen arbeidsdag er lik, og oppgavene er varierte. Det er i seg selv en kilde til motivasjon. Og noen ganger til frustrasjon, fordi det enkelte dager fører til at man ikke har kommet gjennom gjøremålslisten ved arbeidsdagens slutt. Som leder har jeg overordnet ansvar for den løpende driften inklusive ansvar for fag, kvalitet, personal, resultater, økonomi og organisasjon. Det er imidlertid ikke slik at jeg løser oppgavene innenfor disse områdene på egen hånd – mine dyktige og kompetente medarbeidere står i stor grad for den praktiske utførelsen. For eget vedkommende går mye av arbeidsdagen til administrasjon, koordinering, møtevirksomhet og personalledelse. Og så er jeg opptatt av den uformelle praten i korridoren eller over kaffemaskinen, fordi jeg tror den sosiale småpraten bidrar til å skape uformelle relasjoner og et hyggeligere arbeidsmiljø. 

 Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

— Jeg havnet innenfor TSB ved en aldri så liten tilfeldighet, men har valgt å bli i en årrekke. Utgangspunktet mitt er at jeg har grunnleggende tro på endring og bedring hos alle vi gir et behandlingstilbud til, og finner det veldig meningsfullt å få lov til å være en del av denne prosessen. Dessuten er TSB et ungt fag innen spesialisthelsetjenesten, noe som gjør at vi kontinuerlig får være delaktige i mye spennende utviklingsarbeid.

 Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

— At rusmiddelproblemer er ekstremt komplekse. Derfor må behandlingen være helhetlig og ivareta individets totale behov, ikke bare rusmiddelbruken. Det må tas hensyn til behov knyttet til psykologisk og medisinsk tilstand samtidig som det fokuseres på pasientens sosiale situasjon, bolig, utdanning, nettverk og aktiviteter. Ulike mennesker må behandles ulikt for at de skal utvikle seg best mulig – dette tenker jeg gjelder både for pasienter og medarbeidere.

 Hva burde vært gjort bedre eller annerledes innen feltet du jobber på?

— Økende mål- og resultatstyring har endret den praktiske arbeidshverdagen for fagfolk i helsesektoren, og kan tidvis få konsekvenser for de primære oppgavene som skal utføres. Rapportering, dokumentasjon og målinger er nyttig og nødvendig, men omfanget må ikke være av en slik art at det går på bekostning av anvendt tid med pasienten. Mindre byråkrati og mer tid til å yte tjenester etter individuelle behov hadde vært ønskelig. Og en selvfølgelighet; det bør satses ytterligere på forskning innen TSB slik at vi kan utvikle enda bedre metoder og treffsikre behandlingstilnærminger.