Ståle Bakke, leder i Stiftelsen Fredheim

I min jobb som leder for Fredheim er det også viktig for meg at mine kollegaer trives på jobb. Jeg tror trivsel skaper grobunn for å gjøre en god jobb, som igjen fører til gode tilbud til våre pasienter.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

Min arbeidsdag er ikke veldig typisk. Jeg driver med alt mulig fra økonomi, pasienttransport, hagearbeid og fritidsaktiviteter. Jeg mener det er viktig å ha nærhet til både kollegaer og pasienter. Derfor prøver jeg å involvere meg i mange forskjellige arbeidsoppgaver. Det gir meg en større helhetsforståelse for hva som er bra og hvordan vi kan gjøre forandringer dersom det er behov for det. Til tider blir det mye møter og administrative arbeidsoppgaver, men jeg føler at jeg ofte bruker mest tid på å tilrettelegge, eventuelt forbedre, rammene vi har for å drive god behandling og rehabilitering. Tverrfaglighet går også igjen her.

Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

Det er flere grunner til at jeg har valgt å jobbe innenfor rusfeltet. Men jeg tror det startet med et ønske om å legge forholdene til rette, støtte og hjelpe mennesker som trenger dette. Videre er arbeid med mennesker ofte uten fasit, og ingen dager er like. Etter at jeg ble leder har synet mitt på hvorfor jeg ønsker å jobbe i rusfeltet endret seg noe. Mitt fokus som leder ligger ikke på hvorfor jeg har valgt å lede en institusjon for behandling og rehabilitering for rusavhengige, men mer mot hvordan jeg kan lede institusjonen til å gi et best mulig tilbud innenfor de rammene vi har. Bedre ressursbruk, både økonomisk og bemanningsmessig, som igjen kan føre til et bedre behandlingstilbud, er nok det som motiverer meg mest. Også her kommer tverrfaglighet inn. Å skape et helhetlig tilbud gjennom hverandres styrker er veldig tilfredsstillende å være en del av.

Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

Det viktigste jeg har lært gjennom å jobbe i rusfeltet er at det som er riktig i dag ikke nødvendigvis er det riktige i morgen. Det som er riktig for noen er helt feil for andre. Gjennom nysgjerrighet, åpenhet og samarbeid kan vi få til det aller meste. Og at ting tar tid.

Hva burde vært gjort bedre eller annerledes innen feltet du jobber på?

Det første jeg tenker på er tid. Vi opplever stadig at behandling og rehabilitering gis for lite tid. For meg er det et stort paradoks at det gis så konkrete tidsrammer for hvor lang, eller kort, tid behandlingen eller rehabiliteringen skal ta. Jeg skulle derfor ønske at det kunne være mer individuelt hvor lang tid behandlingen eller rehabiliteringen tar. På den annen side har jeg forståelse for den økonomiske delen. Men mer tid ville betydd mye.