-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Tonje Jevari, daglig leder i Foreningen for human narkotikapolitikk
— Det viktigste i jobben min er å arbeide for en human narkotikapolitikk, samt avstigmatisering av rusmiddelbrukere i samfunnet generelt, og i hjelpeapparatet spesielt.
— Alle har rett til offentlige tjenester uavhengig av hvem man er. Det er derfor viktig å bidra til at tjenestetilbudet blir best mulig tilpasset målgruppen, ved å formidle brukerstemmer og brukererfaringer til de som både beslutter, utformer og tilbyr tjenestene. Det er viktig for meg at hvert menneske imøtekommes ut i fra det faktiske behov hvert enkelt menneske har, og blir møtt med respekt og uten fordommer.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— En ikke ubetydelig del av min arbeidsdag benyttes i eksterne møter, arbeidsgrupper, utvalg og råd, i all hovedsak på det offentliges bestilling. Øvrig tid fordeles til gatenært arbeid med skadereduserende og overdoseforebyggende arbeid, arbeid, og til administrative oppgaver.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Å kunne bidra til at foreningens målgruppe; brukere, brukervenner, pårørende og nærstående skal kunne få mulighet til best mulig livskvalitet og bli møtt med likeverdige tjenester, og at det politiske landskap beveger seg i en human og ikke-stigmatiserende retning, er det mest meningsfulle jeg kan tenke meg.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
— Rusfeltet er fragmentert sammensatt, tross ønsket om sømløse overganger og helhet. Kart og terreng er ikke lett å få til å stemme overens på rusfeltet. Mennesker lar seg ikke lett dytte inn i systemer, og systemer har vanskeligheter med å tilpasses mennesker, som de dynamiske og komplekse vesen vi er. Vi har derfor som motto i foreningen for human narkotikapolitikk at vi er alle likeverdige, vi har bare levd forskjellige liv.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?
— Som organisasjon er vi avhengig av det offentlige, både av tilskudd og ønske om samarbeid. Utviklingen går i riktig retning. Brukermedvirkningen i det offentlige ivaretas mer enn tidligere, organisasjoner involveres og inviteres i økende grad inn til direktorater, etater og instanser. Det er forhåpentlig en tendens som skal fortsette, slik at samarbeid og samhandlingen blir bedre.
