-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Turid Wangensteen, forsker i Tyrili FoU
— Det viktigste i jobben min er å snakke med/intervjue nåværende og tidligere pasienter om deres liv, tanker, følelser og opplevelser av tiden i behandling og etter. Hva kan vi lære av dem og hvordan kan vi benytte den kunnskapen til å utvikle bedre behandlingstilbud og bedre samarbeid med hver enkelt pasient og pårørende. I tillegg har jeg fagdager og veiledning med medarbeidere og pasienter i Tyrilis ulike behandlingsenheter.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Mine arbeidsdager er så varierte at det ikke finnes en typisk arbeidsdag. I går var jeg på Tyrilisenteret i Trondheim og jobbet sammen med ledelsen der om videreutvikling av enheten. I dag sitter jeg på kontoret på Tyrilisenteret i Lillehammer og skal gjøre ferdig en forskningsartikkel. Om noen uker har jeg, sammen gode kollegaer, ansvar for et seminar for pasienter som er foreldre.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Jeg har jobbet som behandler, i ledelse og som forsker i Tyrili i mange år, fordi det er viktig og interessant. Jeg lærer nye ting hele tiden, og jeg møter mange fine og kloke folk.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
— Jeg har lært at det ikke finnes en enkel forklaring på hvorfor noen utvikler alvorlige rusproblemer, og det finnes heller ikke en løsning for å få et bedre liv som passer for alle. Rusproblemer er resultater av kompliserte prosesser som inkluderer den enkelte persons helse, livssituasjon og nære relasjoner, og sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske forhold. Jeg har blitt mer ydmyk i forhold til å lytte til de som strever på ulike områder, og at vi må samarbeide for å skape veien videre – jeg sitter ikke med svaret på hva som er et godt liv for andre.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?
— Det er mye som kan gjøres annerledes i samfunnet for å utjevne sosial og økonomisk ulikhet, og sikre at de som har behov for hjelp, omsorg, støtte og behandling faktisk får det. Det krever en grunnleggende holdningsendring slik at folk som strever på ulike områder ikke blir møtt med stigma og forakt, men med en utstrakt hånd, dialog og samarbeid. Da ville jobben min blitt annerledes.
