-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Wenche Hugdahl Refsnæs, poliklinisk behandler ved psykiatrisk ungdomsteam (PUT), Nidaros Distrikt psykiatriske senter (DPS)

— Det viktigste i jobben min er å få til en positiv endring med tanke på avhengigheten som våre pasienter sliter med, enten det er rusmiddel, pengespill eller dataspill. Det er viktig for meg å kunne hjelpe pasientene mine til å finne sin indre motivasjon, og at jeg kan være en som kan motivere på veien når ting kan føles håpløst og tungt.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

Ingen dager er like, og selv om dagene er satt opp med faste avtaler og møter så er det ikke alltid at dagen blir som planlagt. Det meste av min jobbhverdag går ut på å ha polikliniske samtaler med pasienter, hvor vi har fokus på utredning og behandling. Jeg har mye kontakt med både pasienter, samarbeidspartnere og pårørende på telefon, og er en av lederne for en pasientgruppe med problematiskpengespill. I tillegg til arbeid knyttet til dette, er det i jobbhverdagen selvsagt også en blanding av møtevirksomhet med behandlings- og vurderingsmøter og samarbeidsmøter.

Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

Jeg liker å jobbe med mennesker, og jeg har alltid hatt et ønske om å jobbe med ungdom. Min pasientgruppe, unge voksne fra 15-30 år, har ofte en direkte måte å være på og sier ting som de er, og er bare en helt fantastisk gjeng å jobbe med. Jobben kan være utfordrende og jeg må gi mye av meg selv, men jeg får også mye tilbake, spesielt når jeg ser at noen av mine pasienter opplever mestring og klarer å gå de små, men viktige stegene mot en mer positiv hverdag for seg selv. Det å kunne være en positiv person i livet til mine pasienter for en periode og å hjelpe dem et stykke på vei, gjør at jobben oppleves betydningsfull. 

Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

At jeg må møte pasienten der han/hun er. Alle har sin egen historie og ingen er like, derfor må også behandlingen være lagt opp med individuell tilpasning. Innen rusfeltet er det lite strømlinjeforming, pasienter møter ofte ikke like stabilt som pasienter eks. innen somatisk behandling, og vi som jobber innenfor rusbehandling må derfor ha en større tålmodighet med våre pasienter. Vi må gi mer tid og rom til å bygge relasjon og trygghet, og akseptere at behandlinga ofte skjer med "ett steg fram, og to tilbake". 

Hva burde vært gjort bedre eller annerledes innen feltet du jobber på?

Jeg har et ønske om at vi kan få bedre tid til våre pasienter. At vi ikke bare vurderes ut fra kvantitet, men også kvalitet i behandling. Tidligere hadde vi tid til å dra ut på skoler for å undervise om avhengighet (rus/spill) var med som en del av undervisningen rundt psykisk helse og rus. Med et stadig økende krav om produksjon så blir det mindre tid til slike forebyggende tiltak. Det hadde også vært ønskelig med flere tilbud for vår pasientgruppe i etterkant av behandling, som et tiltak for å forebygge tilbakefall, og tiltak som kan brukes samtidig som de går i behandling for å ha noe meningsfylt å gå til.