-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Jan Fredrik Andresen, direktør i Helsetilsynet
Jan Fredrik Andresen, direktør i Helsetilsynet

Bekymret for rustjenestene i kommunene

Tilsyn viser lovbrudd i 70 prosent av de undersøkte kommunene. – Det er satt av mye ressurser til rusfeltet. Likevel blir det ikke særlig bedre, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet

– Det er grunnlag for å stille spørsmål om dagens organisering av tjenestetilbudet er optimalt for brukerne, mener direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet. 

Godt inn i opptrappingsplanen for rusfeltet, i 2017 og 2018, gjennomførte Fylkesmennene landsomfattende tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusproblem og psykisk lidelse (ROP). En gjennomgang av tilsynsrapportene viser lovbrudd i 61 av 88 kommuner, det vil si i 70 prosent av dem.

 Alvorlige funn

 Flere av områdene som ble undersøkt, inngår i målene som er satt i opptrappingsplanen.

Dette er noen av funnene:

  •       Tjenestetilbudet er tilfeldig og lite planlagt. Mange får ikke de tjenestene de har fått vedtak om.
  •       Manglende kartlegging av rusmiddelbruk og helsesituasjon.
  •       Lite oppmerksomhet rundt somatisk helse.
  •       Ikke god nok hjelp til å mestre å bo i egen bolig.
  •       Manglende kriseplaner ved risiko for tilbakefall.
  •       Mangelfull samordning av tjenester.
  •       Tjenester som ikke strekker til.

Helsetilsynet mener funnene gir grunn til å uroe seg for om brukere med samtidig rusproblem og psykiske lidelser (ROP) får dekket tjenestebehovene. Det kommer fram i Helsetilsynets oppsummeringsrapport, som ble publisert i 2019.

Direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet mener funnene viser at det er et stykke igjen til likeverdige tjenester.

– Alle landets kommuner bør reflektere over funnene. Dette er relevant for alle kommuner, ikke bare de 88 som inngår i tilsynet, sier Andresen.  

Svikter på enkle ting

 Det er langt fra første gang at tilsyn med rusfeltet avdekker lovbrudd. Også ved forrige landsomfattende tilsyn for ti år siden ble det avdekket at rusavhengige ikke får de tjenestene de har krav på.

Helsetilsynets direktør synes det er betimelig å spørre hvorfor det er slik.

– Det er satt av mye ressurser gjennom rusreformer og opptrappingsplaner, og den politiske viljen er stor. Så godt som alle er enige i mål og faglige virkemidler. Likevel blir det ikke særlig bedre, påpeker Andresen.

Det er ofte de enkle tingene som svikter.

– Mangelfull utredning av rusmiddelbruk og helsesituasjon gir et dårlig utgangspunkt for å gi tjenester av rett kvalitet.

Direktøren er også bekymret for bosituasjonen til de tyngste brukerne. De landsomfattende tilsynene avdekket at mange kommuner sliter med å tilby egnede boliger (se sak om Trondheim). Brukerne har også behov for hjelp til å mestre å bo i egen bolig.

Rus & Samfunn samarbeider med Kommunal Rapport om å undersøke effektene av regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet.
Prosjektet har mottatt støtte fra Fritt Ord, og vi har samarbeidet med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitet i Bergen.
Du kan lese en serie artikler på nettstedet Rus & Samfunn og i Kommunal Rapport.
Artiklene som til nå er publisert, kan du lese samlet her.

 

Etterlyser trygge boliger

Både NAV-kontoret og helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å gi veiledning og oppfølging. I dag er det stor variasjon i hvordan kommunene har organisert seg for å løse oppgaven.

– Trygge boliger er noe av det viktigste å få på plass. Det er vanskelig å få til positive resultater på alle andre områder hvis det ikke finnes egnede boliger, mener Andresen.

I en evaluering av opptrappingsplanen som ble lagt fram av Fafo i desember, kommer det fram at mange kommuner fortsatt sliter med å skaffe egnede boliger til personer med samtidig rusproblem og psykisk lidelse (ROP).

– Vi mener det bør vurderes å lovfeste retten til varig bolig for vanskeligstilte, sier Andresen.

 Suksesskriterier

Selv om de fleste kommunene som var gjenstand for det landsomfattende tilsynet får stryk, finnes det kommuner som leverer forsvarlige tjenester til mennesker med ROP-lidelser. I 27 av 88 kommuner ble det ikke funnet lovbrudd.

– En fjerdedel av kommunene får det til, sier Andresen.

Han nevner fire suksesskriterier: Ledelse, kompetanse, kommunikasjon og evne og vilje til å lære av feil.

– Erfaring fra tilsynene viser at ledere som er tett på, gjør det man har blitt enige om og følger med på arbeidet som blir gjort, spiller en viktig rolle. Det er også nødvendig med tilstrekkelig kompetanse og god kommunikasjon både internt og eksternt, og ikke minst med brukeren selv. Til sist må det være evne og vilje til å gjøre endringer når man ser at noe ikke fungerer, utdyper Andresen.

Sandnes er en av kommunene som har gjort store forbedringer i rustjenesten de siste årene. Les her hva Sandnes har gjort.

Fulgt gruppen i 15 år

Ett av målene i opptrappingsplanen er å sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet. Det er også en målsetting at alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat.

Ifølge evalueringsrapporten fra Fafo pågår det mye utviklingsarbeid i kommunene, men mange strever fortsatt med å tilby tilpassede tjenester og finne gode samarbeidsformer når det gjelder ROP-pasientene.

Helsetilsynets direktør har fulgt brukergruppen tett i 15 år. Selv om det har skjedd mye innenfor rusfeltet, ser han at mange av de samme problemene går igjen.

Han etterlyser større enheter og mer samarbeid på tvers av kommuner og faggrupper.

– Har du tro på at den gjeldende opptrappingsplanen vil bidra til bedre levekår for mennesker med ROP-lidelser?

– Vi ser jo at tidligere opptrappingsplaner har hjulpet. Men opptrappingsplaner må ikke bli skippertak. Det er behov for godt, sosialt arbeid hver dag, sier Andresen.

DETTE ER OPPTRAPPINGSPLANEN

  • Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet gjelder for femårsperioden 2016 – 2020.
  • Planen innebar å bevilge 2,4 mrd ekstra til rusfeltet, mesteparten av dette som frie midler til kommunene.
  • Opptrappingsplanen har tre innsatsområder: Tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester
  • Planen har fem hovedmål:
    • Sikre reell brukerinnflytelse
    • Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig
    • Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat
    • Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse
    • Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer

 

Her kan du lese flere artikler i Rus & Samfunn om opptrappingsplanen

 

 

Les mer om følgende emner: