Etterlyser øremerking av ruspenger

Opptrappingsplanen for rusfeltet har ikke nødvendigvis ført til en opptrapping i alle kommuner. 

Det kommer fram i en spørreundersøkelse til landets kommuner som Kommunal Rapport og Rus & Samfunn har gjort. Av 172 kommuner som har svart, sier 26 prosent av kommunene at det ikke har vært en opptrapping av innsatsen på rusfeltet de siste årene.

  – Må øremerkes

Enhetsleder for sosial og forebyggende tjenester i Stord, Diana Bergeland, mener øremerking av opptrappingsmidler er det som må til for å sikre opptrapping. 

Stord er blant kommunene som ikke har hatt en opptrapping de siste fire årene, ifølge Bergeland. 

Hun mener at Stord, før opptrappingsplanen, hadde et godt tilbud til rusavhengige, men at dårlig økonomi og prioriteringer har gitt nedskjæringer de siste årene, uavhengig av regjeringens intensjoner.

– Hvis regjeringen skal satse på arbeid med rusforebygging og tilbud til rusavhengige, må midlene øremerkes. Det er en stor utfordring for små og mellomstore kommuner å drifte gode tiltak og tilbud når prosjektmidler tar slutt. Satsingen kan styrkes med sterkere styring sentralt, sier Bergeland. 

Sårbare for kutt

Forskningsinstituttet Fafo har fått i oppdrag å evaluere opptrappingsplanen. Ifølge den siste evalueringen skjer det fortsatt en opptrapping av innsatsen i kommunene, men i mindre skala enn tidligere.

I evalueringen kommer det fram at mange i kommunene mener midlene burde vært øremerket, fordi øremerking er viktig for å sikre kontinuitet og utvikling av tjenester. 

Mange mener rusfeltet ikke blir forsvart av sterke pressgrupper, og at rustilbud ofte er særlig sårbare for kutt når de kommer i konkurranse med prioritering av andre områder som eldreomsorg eller tjenester til barn og unge. 

Ender bak i køen

Generalsekretær Pernille Huseby i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, mener rusavhengige kunne trenge flere sterke stemmer.

– Rusavhengige har ofte ikke sterke talspersoner lokalt, og kan derfor fort komme bak i køen når det må prioriteres hardt mellom rusomsorg, barnehager, skoler og eldreomsorg. Vi ser dessverre også eksempler på at det enkelte ganger aksepteres at noen har det dårligere enn andre, sier Huseby.

Både hun og leder Jan Gunnar Skoftedalen i Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon er enige i at rusmidlene bør øremerkes, eller at det i det minste burde vært ført strengere kontroll med pengene.

Actis er en paraply for organisasjoner som jobber med rusfeltet og representerer 33 medlemmer, mens Fagrådet er landets største paraply- og medlemsorganisasjon innen rusfeltet, med over 135 medlemsvirksomheter. 

 Føringer gir begrenset effekt

Statlige føringer på frie inntekter har erstattet øremerkede midler på flere områder de siste årene. Regjeringens begrunnelse er at frie inntekter bidrar til forenkling og forutsigbarhet for kommunene, og effektiv ressursutnyttelse i tråd med lokale behov. 

Telemarksforsking undersøkte i 2017 effekten av de statlige føringene, og konkluderte med at føringene har begrenset effekt på hvordan kommunene velger å bruke pengene. 

Sintef undersøkte i 2014 konsekvensen av at statlige rustilskudd ble en del av rammeoverføringene til kommunene i 2013. 

Det var nesten enstemmig enighet blant kommunene om at øremerking er nødvendig dersom rusfeltet skal prioriteres i kommunebudsjettene. 

– Mange ønsker øremerking, særlig de som jobber ute i små tjenester i kommunene. Uten øremerking er det lett for at midlene ikke når fram til små tjenesteområder. Rus og psykisk helse er veldig små tjenester i forhold til pleie og omsorg, skole, barnehage, sier forskningsleder Solveig Ose i Sintef.

Forventet utvikling

Forskningslederen mener det er som forventet at resultatene av opptrappingsplanen har blitt svakere etter hvert. 

– Siden det ikke er øremerkede midler forventet vi denne utviklingen, med lavere effekt etter hvert som satsingen fikk mindre oppmerksomhet, sier Ose.

I opptrappingsplanen skriver regjeringen at de vil følge nøye med på utviklingen og vurdere sterkere virkemidler om resultatene uteblir. 

Helseminister Bent Høie (H) sier til Kommunal Rapport og Rus & Samfunn at øremerking kunne vært et virkemiddel dersom kommunene ikke hadde kunnet vise til resultater.

KS vil ha frie opptrappingsmidler

Mener øremerking vil gjøre det vanskeligere å måle effekten av midlene.

Seniorrådgiver Tyra Veigård Mannsverk hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark jobber med rusfeltet i de 18, tidligere 19, finnmarkskommunene. Hun har et tydelig budskap: 

– Skal det bygges opp bedre tjenester i små kommuner, så er det øremerking som må til. 

Hun viser til Opptrappingsplanen for psykisk helse fra 1999 til 2008, der kommunene fikk øremerkede tilskudd. 

– Jeg har jobbet hos Fylkesmannen siden 2001, og kjenner utfordringene med å sørge for nok ressurser til psykisk helse og rusfeltet. De øremerkede midlene under opptrappingsplanen for psykisk helse ga mange nye stillinger i finnmarkskommunene, og stillingene har i stor grad blitt videreført. Kommunene fikk bygget et godt fundament under opptrappingsplanen, sier hun. 

Opptrappingsplanen for rusfeltet har ikke samme effekt i finnmarkskommunene. Samtidig er det stort behov for en opptrapping, mener Mannsverk. – Vi fører tilsyn med rusarbeidet i kommunene, og ser at det står dårlig til, sier hun.

Hun poengterer også at beløpene var langt høyere under Opptrappingsplanen for psykisk helse. I 2008 fikk finnmarkskommunene totalt nærmere 56 millioner kroner. I perioden 2016 til 2020 har de fått under 15 millioner kroner gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet. 

– Nesseby har fått totalt 199.000 kroner. Nå er det riktignok en av de minste kommunene, men hva får man for det? Man regner med at en stilling koster minst en million kroner, sier hun.

Direktør for interessepolitikk Helge Eide i KS mener øremerking ikke er veien å gå, verken for store eller små kommuner.

– Hvis midler øremerkes, betyr det tilsvarende mindre i fri inntektsvekst til kommunene, og mindre mulighet for kommunen til å se denne satsingen i sammenheng med andre aktiviteter og tiltak. Jeg kan ikke se at det er til fordel verken for kommunene eller de innbyggerne det gjelder, sier Eide.

– Har kommunene et forbedringspotensial når det gjelder rusfeltet?

– Ja, selvsagt. Jeg tror ingen kommuner vil selv mene at det ikke er noe som helst som kan forbedres i sitt tjenestetilbud, sier Eide.

Han mener kommunene har flere utfordringer som må løses dersom de skal lykkes med rusarbeidet. Han nevner de områdene som Fafo mener trenger økt oppmerksomhet:

•       Mer systematisk bruker- og pårørendeinvolvering.
•       Økt oppmerksomhet om rus i ordinære tjenester for tidlig identifisering og oppfølging av brukere som ikke oppsøker spesifikke rus- og psykiske helsetjenester.
•       Metoder for å nå unge tidlig i rusforløp.
•       Styrking av kompetanse på eldre og alkoholbruk, eksempelvis i hjemmetjenesten.
•       Bedre tilgjengelighet til tjenester med lav terskel for kontakt og tilgang til hjelp og behov for større tilgjengelighet til tjenester utover ordinær arbeidstid.
•       Utfordringer med å gi et kvalitativt godt tjenestetilbud til brukere med rusproblemer og psykiske lidelser (ROP).
•       Bedre samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.
•       Selv om boligsituasjonen er blitt bedre, erfarer kommunene at det fortsatt er utfordringer med tilgang til egnede boliger.
•       Det er fortsatt stort behov for innsats for å bidra til at flere personer med rusproblemer kommer i arbeid, har meningsfylt aktivitet og et tilfredsstillende sosialt nettverk.