Opptrappingsplanen: Positiv utvikling, men det må satses videre

— Vi kan se en signifikant bedring på mange områder når vi nå måler utviklingen så langt for opptrappingsplanen på rusfeltet. Dette bekreftes også av kommunenes vurdering av egne tilbud og ikke minst i tilbakemeldingene fra brukerne, sier Inger Lise Skog Hansen, forsker og prosjektleder i forskningsstiftelsen Fafo.

 Men Skog Hansen legger på ingen måte skjul på at det på enkelte viktige områder ikke er mulig å måle noen bedring i løpet av årene med opptrappingsplan. Mer om det lenger ned.

Fafo fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å evaluere resultatene av den femårige opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 – 2020). Den nye rapporten er den fjerde statusrapporten, og til våren avsluttes Fafos evaluering med en sluttrapport.

— Flere ressurser til kommunene har gitt større kapasitet på rusfeltet og en bedring i fagkompetansen i mange kommuner. Vi ser også en positiv utvikling på flere av hovedmålene for opptrappingsplanen, kanskje særlig det som handler om mer brukerorientering i tjenestene innen rusfeltet, sier Skog Hansen.

Ingen bedring i levekår

Til tross for milliarder av kroner gjennom opptrappingsplanen og bedre tjenester i mange kommuner, finner ikke Fafo noen målbar bedring når det gjelder levekårene for de aller mest utsatte; gruppen av mennesker med sammensatte utfordringer.

— Også i denne statusrapporten må vi slå fast at det ikke er noen bedring her. Det gjelder særlig personer med samtidige utfordringer med rus og psykiske helseproblemer, sier Fafo-forskeren.

I rapporten skriver Fafo:

«Det er fortsatt ikke mulig å registrere noen bedring i brukernes samlede levekårssituasjon. Halvparten vurderes å ha en utilfredsstillende situasjon, med omfattende og – for en mindre gruppe – svært omfattende levekårsproblemer. Personer med rusmiddelproblemer kan ha mange levekårsproblemer, men det er særlig en mindre gruppe personer med sammensatte problemer som har betydelige levekårsproblemer. Innsatsen de siste årene viser seg foreløpig ikke i bedring av situasjonen for denne gruppen.»

Bolig på stedet hvil 

Heller ikke når det gjelder botilbud – å kunne tilby egnede boliger til brukerne – kan Fafo se noen utvikling.

— I denne statusrapporten baserer vi oss på tall for 2019, og vi kan ikke se noen utvikling når det gelder bolig dette året.  I de fem årene med opptrappingsplan har andelen som har en egnet bosituasjon ligget konstant på rundt 71 prosent. Vi ser heller ingen utvikling når det gjelder kommunenes egen vurdering av om opptrappingsplanen har ført til bedring av bosituasjon, sier Skog Hansen.

I rapporten beskrives bosituasjonen slik:

«Kommunenes vurdering av situasjonen når det gjelder brukernes bosituasjon, viseringen utvikling i opptrappingsperioden. 71 prosent av brukerne som kartlegges i Brukerplan vurderes å ha en tilfredsstillende bosituasjon. 58 prosent av kommunene mener de gir et godt tilbud om oppfølging i bolig. Mangel på egnede boliger er en utfordring på rusfeltet i mange kommuner. En av utfordringene som fremkommer i intervjuer med kommunene er at en trygg bosituasjon ikke bare er et spørsmål om å skaffe en egnet bolig, men om i tillegg å sikre tilstrekkelige og tilpassede tjenester.»

Bærekraftige tilbud?

I forrige statusrapport var Fafo bekymret for hva en mer presset kommuneøkonomi ville føre til for rustjenestene. Denne bekymringen er ikke blitt mindre:

— I vår evaluering ser vi et tydelig behov for videre satsing innen rusfeltet. En presset kommuneøkonomi kan svekke det tjenestetilbudet som nå er styrket i mange kommuner og gjøre at det ikke blir satset videre, sier Skog Hansen. Men hun trekker også inn viktige erfaringer som koronapandemien har vist i kommunene:

Det kan se ut som om de kommunene som har utviklet rusfeltet og styrket fagkompetansen de siste årene, også har klart å snu om og gjøre nødvendige endringer av tjenestene sine under perioder med nedstengning og behov for sosial distansiering, som f.eks å utvikle ambulante tjenester og møte brukernes behov på nye måter. Kommuner med et lite utviklet tilbud ser ut til i mindre grad å ha klart å håndtere følgene av koronaen på samme måte.

I rapporten skriver Fafo bl.a. dette om bekymringen for økonomien i kommunene:

«Årets statusmåling viser at den tidligere registrerte økningen i antall årsverk innen psykisk helse og rusarbeid i kommunene flater ut. Generelt er det bekymring for den økonomiske situasjonen fremover. Noen kommuner har en svært stram økonomi, men i alle kommuner er det en bekymring for om innsatsen på rusfeltet vil kunne opprettholdes fremover. Dette er en uro som deles av mange andre aktører på rusfeltet, særlig i lys av ekstra kostnader i kommunene som følge av koronapandemien.»

Videre satsing på rusfeltet

I rapporter trekkes følgende punkter frem, hvor der er behov for videre satsing:

• Behov for særlig innsats for å bedre levekårene til brukere med sammensatte utfordringer og samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP).

• Behov for økt vektlegging av systemer for innhenting av brukererfaring som grunnlag for kvalitetsforbedring i tjenestene, systemer for brukerinvolvering og brukermedvirkning.

• Behov for mer systematisk innsats for ivaretakelse av barn og voksne pårørende.

• Behov for økt kompetanse om rusproblematikk i ulike tjenester (som fastlege, NAV, hjemmetjeneste) for tidlig identifisering av rusmiddelproblemer og iverksetting av relevant oppfølging.

• Behov for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen for å sikre kontinuitet og helhet i tjenestetilbudet til brukerne, både i overgangen mellom døgnbehandling og kommune, og i samordnet oppfølging i kommunene.

• Behov for økt tilgang til egnede boliger for personer med rusproblemer, og særlig bo- og tjenestetilbud til personer med sammensatte utfordringer, og samtidig rusog psykiske helseproblemer.

• Behov for ytterligere oppmerksomhet om oppfølging knyttet til arbeid, aktivitet og sosialt nettverk – og dette som en del av innsatsen for å bidra til bedre levekår, rusmestring, psykisk og fysisk helse hos brukerne.

Vil du lese hele statusrapporten fra Fafo? Du finner den her:

I sitt arbeid med å evaluere opptrappingsplanen samarbeider Fafo med Samfunnsøkonomisk analyse og Ipsos. De benytter et sett indikatorer, slik at de kan måle utvikling fra år til år. I tillegg gjennomfører de undersøkelser og intervjuer i utvalgte kommuner, samt spørreundersøkelser og møter med en rekke etater og instanser.