Digital terapi for unge som har vokst opp med rus: — Lettere å ta kontakt på nett

I Norge lever til enhver tid 90 000 barn og unge under 18 år med minst én omsorgsperson som ruser seg. 5000 av disse har foreldre som er i aktiv behandling.

— Det betyr at svært mange aldri kommer i kontakt med hjelpeapparatet, presiserte Lars Aarvåg-Amundsen da Blå Kors presenterte sitt digitale tilbud på Ruskonferansen i Trondheim.

Tall fra oppstartskartlegginger av flere tusen klienter gjennom mange år, viser at 78 prosent av dem som kontakter kompasset aldri har snakket med offentlig ansatte om foreldrenes rusbruk. 29 prosent av disse sier at de ikke har snakket med noen om det, altså ikke tante, søsken, venner – ingen, sier Aarvåg-Amundsen.

Når disse unge menneskene senere i livet opplever at barndommen med rus i familien gir dem utfordringer i kjæresterelasjon, i egen foreldrerolle eller at bakgrunnen deres på annet vis spenner bein for det livet de lever, kan terskelen være svært høy for å søke hjelp. Gjennom et digitalt behandlingstilbud, opplever Blå Kors Kompasset at de har gjort det lettere å komme over denne terskelen.

30 prosent skjer på nett

Kompasset ble opprettet i 2009, som et tilbud til klienter mellom 13 og 35 år. Terapitilbudet ved Blå Kors’ kontorer i seks byer ble tidlig supplert med en mulighet for samtaler på videolink, men som ellers i samfunnet: Denne kommunikasjonsformen tok ikke av før 2020 og korona. Etter å ha opplevd en bratt læringskurve på digitale møter, utvidet Blå Kors Kompasset sitt tilbud. I dag hjelper de om lag 1000 klienter i året, og 30 prosent av samtalene skjer på nett.

Klientene kan komme uten diagnose og uten henvisning, og hvem som helst kan gå inn på nettsida blakors.no og booke seg en avklaringssamtale i kompassets kalender, som ligger der.

Digitalt venterom

— Vi starter med en 15-20 minutter lang samtale for å finne ut om Blå Kors er rett hjelp for vedkommende. Er vi det, går veien videre, men i perioder med stort trykk kan det bli to tre måneder ventetid før oppstart av terapi. Derfor har vi laget digitale venterom, forteller Ailin Strømsholm, som er avdelingsleder og familieterapeut ved Blå Kors.

Faktisk har de to ulike digitale venterom – et for klienter som venter på fysisk terapi, og et for dem som skal gjennomføre alt digitalt.

— Når folk først har tatt steget og ønsker terapi, kan ventetida føles lang, og vi tenker at det er fint å møte noen vennlige ansikter som gir deg noe å se, lese eller lytte til. Derfor har vi spilt en del videoer som forberedelse til terapi, sier Strømsholm. I det digitale venterommet ligger også en del artikler, oppgaver, podkaster og fortellinger fra andre som har erfaringer med å vokse opp i en familie med rusutfordringer.

Fellesskap i på skjermen

Det digitale tilbudet inkluderer også et i fire deler. Her får klientene informasjon om praktiske sider ved terapien, men også råd om hvordan de kan håndtere vanskelige følelser som kan dukke opp under terapi, og informasjon om hvem som har ansvar for hva i prosessen de skal gjennom.  Neste steg er tilbud om et digitalt gruppemøte.

— Dette er frivillig, men tilbakemeldinga fra mange er at det er fint å se de andre som skal starte i terapi, både for å se at man ikke er alene om å ha utfordringer, og for å se at de andre også er vanlige folk, sier Lars Aarvåg-Amundsen.

Etter dette blir klienten og terapeuten enige om det videre løpet. Noen trenger fire fem timer råd og veiledning og en sparringsparter i forbindelse med en forbigående situasjon, andre trenger mer langvarig terapi, alene eller sammen med parter eller familie.

Kommer etter de har flyttet hjemmefra

— Mange som har vokst opp i familier med rus, strever med relasjoner. Det kan være til kjæresten, eller til søsken som har en annen oppfatning av hvordan barndommen var. En del tema, som grensesetting og relasjoner går igjen, og dette er emner vi tar opp på digitale temakvelder, sier Ailin Strømsholm.

Blå Kors kompassets tilbud er for unge mellom 13 og 34 år, men erfaringen viser at de fleste som tar kontakt er i tjueårene.

— Det er vanskeligere å ta kontakt for dem som bor sammen med foreldrene, og vi ser at mange gjør det først etter at de har flyttet hjemmefra, sier Strømsholm. I og med at Blå Kors bare har kontor i seks byer, bor folk flest på steder der fysisk terapi ikke er et alternativ. Digital terapi fjerner geografiske begrensinger, og med øving og tilrettelegging opplever Strømsholm at kvaliteten på digital terapi ikke står tilbake for ordinær terapi.

— Vi opplever også at det er lettere for en del å åpne seg når de sitter ved sitt eget kjøkkenbord eller et annet sted de føler seg trygge, forteller hun.